Er det virkelig sånn det skal være?:/

[Gjest Cookie]

Om jeg spør om hjelp til noe så skal det skje når det passer HAN, selv om han bare sitter og surfer på nett. Om jeg da poengterer dette, så sier han at jeg ikke er noe bedre, for da skal det skje med en gang. Ja?? Er det ikke derfor jeg spør?

Et eksempel er at jeg spør om han kan kutte løk til middagen, fordi jeg har hundre andre ting å gjøre samtidig, jaaa snart sier han, og gjør ingenting spesielt. Det hjelper jo ikke at han kan hjelpe når jeg er ferdig med det.

Han spør ALDRI hvordan jeg har det, uavhengig om jeg er syk eller ikke.

Vil jeg ha skryt for noe (det holder med "så flink du er"), så må jeg BE om det.

Om det har skjedd noe nytt, feks ny sjef, ny jobb, så spør han aldri om hvordan det har gått.

Om jeg trenger skyss et sted så skal det skje når det passer han (igjen), men om jeg ikke skysser han med en gang det trengs så truer han med å ikke låne bort bilen på så og så lenge..

Jeg ANER ikke hvem mesteparten av vennene hans er, fordi han aldri har introdusert oss. Han vet jeg er sjenert av meg, og trenger å dyttes litt mot nye mennesker, men han kan finne på å møtes med en ny kompis, og ikke si noe om hvem jeg er eller han er. Trodde det var ganske vanlig å si "Anne, Torkild"..når folk du kjenner treffer hverandre for første gang.

Vi er ALDRI ute og feste sammen, noe pga at jeg ikke kjenner dem. Og vi har alltid hatt helt ulike vennegjenger.

Han tar ALDRI initativ til klem eller kos. Og kommer ALDRI med komplimenter.

Jeg har fått ÉN gave på de 4 årene vi har vært sammen, inkludert jul og bursdag... Og det er ikke på grunn av mangel på idéer, hva jeg ønsker meg har jeg vært meget tydelig på..

Om jeg er sint/sur en dag så VET han at jeg trenger oppmerksomhet og kos så blir jeg blid igjen. Men han velger å bli sur selv, og ignorerer meg.

Sånn vil jeg ikke ha det lenger. Og det går ikke an å ta det opp, jeg har prøvd, men han fungerer ikke å kommunisere med på et dypere nivå.

Jeg vil ha en mann som iallefall vier meg litt oppmerksomhet og spør om hvordan det går når jeg ligger halvdau fordi jeg er syk.

Og gjerne en som har felles venner med meg! Jeg ser at så mange andre har det, er ute sammen og gjør ting sammen, skal det da være så vanskelig?

Har DERE det også sånn?!

[Rubies_]

Nei, det er ikke sånn det skal være...

[Gjest Purelove]

For en mann..

[Gjest badeand1]

Kjenner meg igjen i et par ting og for å si det sånn - det er slutt.

[NewYorkNewYork]

Jeg har det ikke slik. Og ikke hadde jeg giddet å ha det slik heller. Jeg aner ikke hvordan dere har kommet inn i et slikt mønster, eller hvorfor du har orket å ha det slik i et forhold så lenge. Det må da i alle fall være noen gode sider ved samboeren din som gjør at du er sammen med ham? Om det ikke er det, så vet jeg ikke helt hva det er du holder på med...

[Aldrisur]

Svaret på spørsmålet ditt er: Nei tvert i mot!

Og du - sånn skal ikke du ha det heller. Et samboerforhold handler om å gi og å ta, ikke bare å GI.

[Havbris]

Nei, det skal ikke være sånn. Kjærtegn, interesse og kjærlig omsorg er viktige ingedienser i et velfungerende forhold. Dette forholdet virker som det er støvsugd for dette.

[I Grosny]

Dette forholdet virker som det er støvsugd

Det fikk meg til å tenke på hvordan det skal være. Lørdag morgen skal han tappe vann til deg i badekaret, og mens du ligger der og varmer deg kan han støvsuge leiligheten. Deretter kommer han innpå badet, og hjelper deg med å såpe inn brystene, og så er dagen i gang.

Dette er ikke et samboerskap,

men ett bofellesskap med fordeler

og ulemper.

Endret 5. oktober 2012 av I Grosny

[lineg88]

Har vært sammen med en sånn mann, dump han og gå til en som fortjener deg.

[Gjest myr]

Ikke sånn det skal være nei