Hvordan tilgi seg selv og komme videre?

[AnonymBruker]

Kort fortalt: Eksen min som jeg var sammen med i to år har jeg brutt med for en tid siden, og selv om han rotet rundt med andre jenter og også var voldelig (klyping, kvelertak osv.) fra tid til annen så har jeg på sett og vis tilgitt han (og lært å gi f i han) - MEN - dette er fordi jeg av en eller annen grunn legger skylden på meg selv. Jeg klarer ikke helt å tilgi meg selv for at jeg dro meg gjennom alt sammen, og jeg sliter tidvis veldig med episoder som bare var så jævlig ydmykende for meg. Jeg ble gal av alt han gjorde og var helt fra meg veldig ofte noe som gjør at jeg tenker at folk rundt oss sikkert tenker at han hadde en gal kjæreste og at det derfor er meg som blir stående i historien som den som ikke var "riktig klok" av oss to. Jeg sitter og gnager over alt jeg lot han gjøre mot meg og klandrer meg selv for at jeg ikke gikk tidligere, og jeg har nå begynt å innse at dette i liten grad handler om han, men derimot om meg selv og hvordan jeg etter alt som har skjedd ser på meg selv. Jeg vil jo ikke tro at det var min feil at han behandlet meg så dårlig. Noen som har vært i lignende situasjoner?

Anonym poster: 4aeae9d2b4463dfba9fa325862599ee6

[Gjest Elissima]

Du må begynne med å tilgi deg selv, virkelig jobbe med deg selv. Jeg var for noen år siden i et destruktivt forhold med en som var virkelig ustabil, og slet med skam og sinne pga dette. Men lærte meg til å snu tankene til noe positivt: hadde jeg ikke møtt han så hadde jeg ikke blitt en såpass god menneskekjenner og innsett at jeg fortjener bedre. Denne prosessen må du nå ta tak i, det vil være vanskelig og kan ta tid, men tro meg det er verdt det.

Den dagen du føler deg fri fra disse følelsene vil være verdt alt slit. Psykolog kan hjelpe dersom du sliter veldig. Og kan være en god i de å holde deg unna dating etc til du er en sterkere og mer stabil person

[Gjest livka]

Jeg har også vært i en situasjon med ex-kjæreste som nå vekker følelsen av skam hos meg. Etterpå gikk jeg hos psykolog og noe psykologen sa hjalp meg egentlig - "at jeg gjorde det beste som jeg kunne på den tida og i den fase" (selv om det nå ser udmykende ut); det som er viktig, tror jeg, er at du lærer noe av det hele, da blir den episoden i livet ditt ikke noe helt meningsløst. Unnskyld for språkfeil, norsk er ikke mitt morsmål og jeg bor ikke i Norge; det å lese KG forum er en kjempegodt måte å holde kontakten med norsk.

[-Ishtar-]

Ja, jeg har også opplevd problemer med skam og skyldfølelse. Har hatt skamfølelse over å latt meg selv bli behandlet dårlig fordi jeg var så glad i personen, har hatt skamfølelse for mine (naturlige) reaksjoner på ting som er blitt gjort mot meg som skjedde foran folk, har hatt skam for å føle meg tråkka på.

Har alltid vært veldig opptatt av hva folk tenker og brydd meg om dette. Heldigvis begynner det å avta nå. Grunnen var at jeg kom fra en litt annen bakrgrunn når jeg var lita, så folk i nabolaget snakket mye om familien min og jeg ble mobbet på skolen. Mye skam i forbindelse med dette også. Derfor sleit jeg ekstra når eksen min ikke var så grei mot meg og det kom ut at vi hadde en del problemer. Jeg slet med skam lenge fordi jeg prøvde å reparere forholdet fordi jeg elsket ham.

[pingu 78]

Kort fortalt: Eksen min som jeg var sammen med i to år har jeg brutt med for en tid siden, og selv om han rotet rundt med andre jenter og også var voldelig (klyping, kvelertak osv.) fra tid til annen så har jeg på sett og vis tilgitt han (og lært å gi f i han) - MEN - dette er fordi jeg av en eller annen grunn legger skylden på meg selv. Jeg klarer ikke helt å tilgi meg selv for at jeg dro meg gjennom alt sammen, og jeg sliter tidvis veldig med episoder som bare var så jævlig ydmykende for meg. Jeg ble gal av alt han gjorde og var helt fra meg veldig ofte noe som gjør at jeg tenker at folk rundt oss sikkert tenker at han hadde en gal kjæreste og at det derfor er meg som blir stående i historien som den som ikke var "riktig klok" av oss to. Jeg sitter og gnager over alt jeg lot han gjøre mot meg og klandrer meg selv for at jeg ikke gikk tidligere, og jeg har nå begynt å innse at dette i liten grad handler om han, men derimot om meg selv og hvordan jeg etter alt som har skjedd ser på meg selv. Jeg vil jo ikke tro at det var min feil at han behandlet meg så dårlig. Noen som har vært i lignende situasjoner?

Anonym poster: 4aeae9d2b4463dfba9fa325862599ee6

Endret 5. oktober 2012 av pingu 78