Flytting

[Gjest gjest]

Er 23, student og bor hjemme. Jeg er ferdig til sommeren, med høyere utdanning. Er så heldig som fikk bo hjemme i kjellerleiligheten, siden studiet mitt er i samme by. Foreldrene mine er de beste, det føles ikke som om jeg bor hjemme. Jeg styrer meg selv, og vi har et veldig veldig bra forhold.

Nå har jeg hatt en kjæreste i 6 mnd, og etter jul vil han at jeg flytter inn. Han bor 5 min fra meg, og jeg er der hele tiden.

Men! Jeg sliter med dårlig samvittighet. Jeg er sistemann som flytter ut, pappa er veldig lei seg for at jeg aldri er hjemme, og jeg kjenner jeg elsker å være her. Pappa sa senest igår at "ting går litt fort,du er jo aldri her lenger.." og jeg vet han blir lei seg, fordi jeg er siste dattera deres som flytter, og fordi vi er så nære. jeg pleide lage middag til ham når mamma jobber seint, og vi har hatt masse filmkvelder osv.. Nå har jeg nesten ikke tid, pga kjæresten.. Kan jo ikke be ham være med på slikt hele tiden heller..

Sitter på rommet nå og ser på alle tingene mine, MITT liv, og kjenner jeg har en vond følelse når jeg skal flytte herfra.. Forhaster jeg meg? Er det vanlig at det er litt trist å flytte ut? Jeg har det jo så fint her, men jeg må jo ut en gang, og jeg har veldig lyst å bo med min kjære

[Suzy]

Om vi ser helt bort i fra at foreldrene dine skyldtynger deg for at du vil flytte ut og leve ditt eget liv (som jeg syns er synd), så er det veldig fort å flytte sammen etter bare 6 måneder.

Jeg hadde ventet - basert på magefølelse og på at du har all verdens tid.

[Gjest Stronger]

Dersom du føler det sånn så er det bare å ta det i et roligere tempo Hva med å flytte inn med kjæresten etter endte studier? Jeg hadde ikke den følelsen som du beskriver, jeg gleda meg masse til å flytte for meg selv! Nå har du det litt annerledes enn meg som bodde med foreldrene mine, fordi du har en egen leilighet, men jeg var også minstejenta.. Jeg syns likevel det skal være positivt og spennende å flytte ut! Noe man gleder seg til