Leger tar da feil de også..

[Gjest Lisa]

I snart 10 mnd har jeg vært 100% sykemeldt for noe legen min kalte "bare en kink i ryggen"

Jeg ble etter to mnd sykemelding henvist til ryggskole, der jeg ble værende i tre mnd.

Bra opplegg, ble trygg på smertene,men for meg ble det tre smertefulle mnd.

Ryggskolen har egne leger og fysioterapeuter, og de mente smertene var muskelrelaterte og ba meg trene i vei..!

Jeg følte jeg ble verre, til min leges store fortvilelse, for det var jo ingen grunn til at jeg ikke skulle bli bra, og ei heller verre..!?

Jeg kom dit med ryggsmerter med stråling i en fot og gikk ut med ryggsmerter og stråling i begge føttene.

Jeg jobber i helsevesenet som innebærer tunge løft, så det har ikke vært mulig å tilrettelegge jobben min, men både NAV og lege og arb.giver ville jeg skulle friskmelde meg litt og litt ettersom mnd gikk, noe jeg ikke ville selv, da smertene er veldig store ved den minste belastning,og til tider kjennes det ut som føttene dovner bort og mister følelsen i de.

Jeg ga klar beskjed om at jeg var villig til å gjøre alt for å komme tilbake på jobb, men at det var veldig viktig for meg og kjenne at jeg kunne klare dagligdagse gjøremål før jeg begynte på jobb igjen.

Det fine med og ha et system rundt seg nær en er sykemeldt er at mange skal synse så mye om deg, og bedriftshelsetjenesten hentet inn en fysioterapeut som skulle vise meg løftemetoder.

Etter en liten samtale ville han se litt på ryggen min og konkluderte med at det ble ei stund til jeg skulle tilbake på jobb, da han mente at "kinken" jeg hadde var en prolaps i nedre del av ryggen.

Etter en større undersøkelse fastslo han at det var en prolaps og henviste meg til en som var spesialist inne fysioterapi som også fastslo det samme, da i samarbeid med en lege.

Da jeg fortalte min fastlege om dette, mente han at de kunne ikke konkludere med det uten røntgenbilder, og de røngenbildene jeg tok da jeg ble sykemeldt viste ikke noe galt.

Jeg ba da om å få ny time til røntgen, og da resultatene fra MR kom nettop, var det en litt ydmyk lege som kunne fortelle at jeg hadde en stor prolaps med som trykker på nervene slik at det går utover begge føttene, så det var jo ikke rart jeg hadde vondt....

Ikke skulle jeg tilbake på jobb før jeg ble myye bedre og det kunne ta litt tid ( kanskje skulle jeg ikke tilbake til den jobben heller mente du) jeg skulle ikke trene noe særlig nå, og være forsiktig når jeg luftet min store hund..jeg måtte også være snar med å kontakte han hvis jeg mistet følelsen i bena eller smertene ble uutholdelige..Etc

Jada kjære lege, jeg har tidligere fått beskjed om at det holdt med en vanlig paracet ved smerter ( de har til tider vært uutholdelige) trene, gå tur med hunden og gjerne gå tilbake til jobb så fort som mulig tidligere, men nå fikk pipa en annen lyd.

Jeg har en ganske høy smerteterskel, jeg har klart meg med paraceten, selv om det ikke har hjulpet noe..

jeg har dratt fra trening i smerter, nærmest krøpet når jeg har luftet hunden og vært såååå nær til å gå tilbake på jobben igjen,fordi jeg trodde det var kink, eller muskelsmerter.

Jeg ble litt lettet over at det faktisk var en grunn til smertene mine og følte nå at jeg endelig ble trodd.

Jeg har lært meg og leve med mine smerter, lært meg og fungere på mitt vis og håper jeg kommer i en jobb der jeg kan jobbe lenge, lenge..

Jeg vet også at jeg ikke skal gi meg om jeg kommer utfor det samme igjen, det er jeg som kjenner kroppen min best.

[Guybrush]

Synd med alle hypokonderne og de som nekter å akseptere at kroppen forandrer seg og forventer en "kvikk fix" uansett. Tror nok disse er med på å gjøre at helsevesnet generelt blir mer skeptisk og må kjøre alle gjennom den samme kverna for å luke ut alle de som ikke har noe der å gjøre eller som rett og slett må lære seg å akseptere de problemene de har fått som kroniske.

Skulle dog vært enklere å selv betalt for en sjekk og uttalelse fra en annen lege om man har misstanke om at den førset har oversett noe.

[AnonymBruker]

Hvordan skal man som pasient vite om man har reelle plager eller bare nekter å akseptere at kroppen forandrer seg, da? Siden TS hadde prolaps som trykker på nervene og likevel trodde at det sikkert ikke var noe.

Jeg tror dét også er et problem i dagens samfunn: Hvis legen ikke finner noe eller sier alt er bra, slår folk seg til ro med at legen sikkert har rett. Selv om de altså har prolaps. Jeg har hørt lignende tilfeller med alt fra helvetesild til beinbrudd. Alle stoler på legene, for de har tross alt hvit frakk og nedlatende holdning.

Man skulle ikke trenge å betale for ekstra sjekker fordi man ikke kan stole på legene. Her er det legestanden det er problemer med. Og det er ikke slik at privat = best bestandig heller. Har hørt mye rare historier fra volvat også, for å si det sånn... Til og med om operasjoner som var helt unødvendige, der årsaken til problemet var en helt annen en de trodde. Selv om de var aldri så private.

Anonym poster: 9a90d8577a5fce49d1258c2cdd61dc6f

[Guybrush]

Mitt poeng går på at stadig flere nekter å innse livets realiteter og oversvømmet legekontorene. Krav fra det offentlige om å være stadig strengere samt ha kvoter på hvor mange de kan sykemelde og sende til utredning hjelper ikke. Selvsagt kan en enkelt lege overse en skade. Tror du de er gudemennesker? Det kan jo mekkanikere og snekkere også. Det er jo da slik st man normalt sett kan få en vurdering et annet sted om man ønsket det. Det var det som var poenget mitt ved å kritisere systemet vi har idag. En privat lege vil "gå glipp" av en jobb om en reell skade oversees. En offentlig lege kan få klapp på skulderen og skryt siden de er har kvoter og blir overprøvd av blant annet NAV.

[Silfen]

Jeg oversvømmer definitivt ikke legekontorene og har vel først det siste året blitt flinkere til å gjøre noe med ting jeg bare har MEH av før. Og leger tar feil. Hele tiden. Jeg har kranglet meg til røngten for ettåring, jeg har kranglet meg til overføring til sykehus osv osv osv. Jeg har alltid hatt rett og legen har alltid tatt feil. Selvsagt har jeg også positive opplevelser, men min erfaring er at med EN gang man ikke passer inn i A4 oppskriften, så blir det jallajalla, gå hjem og legg deg. Leger MÅ lære å bli mer ydmyke, de MÅ lære å ta høyde for at ikke alle er gærne. Etter min mening burde leger ha empatikurs før de i dt hele tatt får begynne på medisin, for faen meg så er det mange som har IQ og ikke et snev av EQ.