Han vil ha 50/50, jeg nekter.

[AnonymBruker]

Ruser han seg enda? Hvilke rus og hvor ofte?

Om man har jobb eller ikke har vel ikke noe å si. Mange mødre både alenemødre og mødre i forhold som ikke jobber også.

Anonym poster: f7066dda569c062cd98388fd266385a5

[AnonymBruker]

Dersom du synes det er for dyrt å kontakte advokat, vil jeg anbefale deg å kontakte JURK, juridisk rådgivning for kvinner. De er spesialiserte på slike tilfeller, og hjelper deg gratis.

JURK, JussBuss og lignende studentorganisasjoner kan jeg fraråde på det sterkeste. Kjenner folk som jobbet der da de var studenter - omtrent samtlige har dårlige jobber i dag, og kunne veldig lite da de jobbet der.

Anonym poster: 56509941025574ddfa6116f73baf8a28

[temolitus]

Jeg synes 50/50 er noe dritt, rus eller ikke. Man føler liksom ikke at man hører til noe sted, men blir bare flyttet på hele tiden.

[AnonymBruker]

Du kan ikke nekte 50/50 samvær uten en GOD grunn. Sliter han med rus så ville jeg tro det er en god grunn, men jeg synes IKKE du skal ta med barnet å flytte så langt at du umuliggjør samvær. Et barn har rett til samvær med begge foreldre i en eller annen form.

Som sagt må du til obligatorisk megling. Dersom du der føler at de støtter 50/50 løsning ville jeg gått til advokat. Advokater er dyre så jeg ville hørt hva megleren sier først (her hos oss er hun familerettsadvokat, så unødvendig å bruke en dyr advokat uten at du vet du trenger)

Lykke til, håper dere kan få til en løsning som er grei både for deg, far og barnet. Og husk at om han skal få samvær må han trolig skaffe seg jobb og få livet på skinner.

Anonym poster: 1fb17ec64dce0a7f6596f4868ad583e4

Um, for en toåring er det ekstremt traumatisk og skadelig å bli skilt fra moren i lange perioder, så det er den gode grunnen. Visst kan hun nekte. Det er totalt frarådet av all fagekspertise (barnepsykologer og andre fagfolk) å frarøve små barn kontakten med moren. Ville du selv likt å pendle mellom to hjem? Ikke det? Hvordan tror du det er for et lite barn? (Har selv opplevd det og ble psykisk og emosjonelt skadet av det, med angtlidelser mm. som jeg sliter med 25 år etter)

Professor i nevrobiologi Annica Dahlström har klokt uttalt at:

«dypt inne i barnet sitter en instinktiv kunnskap om at mamma er den store tryggheten og sikkerheten. Barnet er fra begynnelsen vant til mamma, hennes lukt og hennes stemme. Mammaen bør ikke forlate barnet de første tre årene og biologien forteller henne at hun ikke bør gjøre det heller». I følge Dahlström kan separasjon fra moren føre til at barn utvikler kronisk stress, og hun mener at sjansen for fysiske skader også er større fordi «fedre [ofte ikke forstår] hvor skjøre barn er».

Professor i klinisk barnepsykologi ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU Turid Suzanne Berg-Nielsen uttaler at «ett- og toåringer som blir plassert i barnehage har mye høyere nivå av stresshormoner i blodet enn barn som er hjemme. Det får de fordi de blir fratatt sin vante tilknytningsfigur og overlatt til andre voksne. Det oppleves som svært stressende» og «det oppstår emosjonelt stress fordi barnet har mange vanskelige følelser inne i seg. Barnet blir stresset av separasjonen fra den foretrukne omsorgspersonen, som på dette tidspunktet i livet er moren». I følge Berg-Nielsen kan morens fravær i det første leveåret gi barnet varige skader.

("Mors fravær kan gi stress", http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1204728587.86 )

Å separere barn under 3 år fra moren over lange perioder er grov mishandling av barnet som alltid påfører barnet skader. Det er mildt sagt lite gunstig for barnet også opp til 9-11-årsalderen, og verre desto yngre barn.

Anonymous poster hash: f773e...b78

[Gjest Gjest]

Du har rett. Her var det mye rart å ta tak i. Men om du har vært så lenge i dette forumet forundrer det meg at du ikke vil fortelle hvem du er (selv om jeg har en sterk mistanke).Å si at adgangen til å idømme 50/50 som liten fordi det er tiltenkt i tilfeller der mor og far har vært tilstede i barnets liv, er jo langt ut på viddene.Det du da sier er at "DET ER UVANLIG AT BÅDE MOR OG FAR ER TILSTEDE I BARNETS LIV". Å antyde at det er uvanlig at far er en del av barnas liv er en påstand som jeg ikke kjenner igjen i 2012.Jeg forstår at det kan bli vanskelig for fedre å få en like viktig del i barnets liv de første månedene. Disse månedene blir i hovedsak spise og sove. Det eneste pappa kan gjøre er å skifte bleier, men jeg mener han også bør hold/bære barnet slik at det blir kjent med lukter, stemmer, etcNå er vi imidlertid snart inne i 2013, og insinuasjonen om at fedre ikke er tilstede i barnas liv henger ikke sammen med som en generell regel.Igjen:50/50 er en løsning som er laget for å tilby barn like mye samvær med 2 foreldre som det er like glad i. Legg merke til at jeg IKKE fremhever faren som vesentlig bedre enn mor selv om du forsøker å gjøre det motsatte i ditt innlegg. Jeg tenker på barnet og dets rettigheter, ikke minst i forhold til FN's barnekonvensjon. Så kan jo vi diskutere videre i en annen tråd om FN's barnekonvensjon er laget for å ivareta barna ller foreldrene.At Norge nå har ratifisert FN's barnekonvensjon er nok et slag i ansiktet på en del foreldre som tidligere har sett mulighet til å frata barn omsorg fra den ene forelderen, men nå har altså Norge, - som et av de siste landene i Europa, ratifisert denne til tross for at det er 10-15 år siden den kom.TIDLIGERE ! kunne mor si i en rettsal at far samarbeider ikke så jeg vil begrense samværet. Nå har ikke lenger Raundalen og hans meningsfeller lenger den samme muligheten til å påvirke myndighetene retten til å frata barbn samgvær med far selv om mor sier far ikke samarbeider. Raundalens påstander på dette sees på som gammeldagse og utdaterte holdninger som kun er der for å frata barn retten til fedre slik loven aksepterte tidligere.Problemet med 30-70, slik du beskriver er at 6-7 overnattinger pr mnd er altfor lite for et barn som er glad i pappan sin. Dessuten begrenses samværet noen ganger av den som har omsorgen. DU ! vet at det er hundrevis, sannsynligvis 1000-vis av barn og fedre som kan bekrefte dette. Bl.a. ble det i St.meld 29 fra 2003 ??bekreftet at nærmere 70.000 barn til enhver tid savnet samvær med sine fdre og at OVER 30.000 BARN IKKE FIKK DET SAMVÆRET DE BURDE HA KRAV PÅ FORDI BOSTEDSFORELDER IKKE ØNSKT DET. TRETTI TUSEN BARN ! Og du antyder at du tenker mest på abrnets beste når du vil ha tilbake de gamle reglene som støtte slik samværstrenering ???50/50 gir lavere konfliktnivå, mer fritid for den som ellest hadde vært bostedforelder alene. Denne fritiden kan benyttes til "å lader batteriene" med mer tid med venner". ekstrautdannelse for senere bedre lønn, overtid for mer penger, etc, etc. Det er MASSEVIS av fordeler.Likevel kan vi være enig om at 50/50 ikke passer for alle, men jeg mener vi i det minste må TILBY barna en slik ordning.Vi kan ikke fortsette å frata barn en rettighet til en forelder slik vi gjorde for en del år tilbake. Dette har også myndighetene innsett. Derfor har de åpnet for 50/50.OG HVIS EN AV FORELDRENE IKKE ÅPNER FOR SAMARBEID TIL BARNETS BESTE (inkl gi barnet nødvendig samvær med den andre forelderen) VIL VEDKOMMENDE RISIKERE Å BLI SAMVÆRSFORELDER ELLER UTEN SAMVÆR.

50/50 samvær er egoistisk og tar bare hensyn til at foreldrene skal ha lik omsorg. Man tenker ikke i det hele tatt på barnet som må bo i koffert og bytte hjem Anna hver uke ! Det hadde ikke vi som foreldre orket, men barna skal man tvinge det på... Har flere kjente som har praktisert denne ordningen til å begynne med, men det fungerte ikke i det hele tatt. Barna følte seg hjemløse, og samtlige barn bor fart hos en forelder nå. Barna er mer harmoniske og rolige også. Barna har best av å vokse opp i ett hjem fast, og ha samvær f.eks anna hver helg hos den andre forelderen , som regel er det best hos mor, er min erfaring.

[Sulosi]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet på dialekt.

Sulosi, mod.

[Gjest jill]

Jeg skal stå frem og si at Alle dere tar litt feil he og der. Jeg er mor til 2 på skole alder og har hoved ansvaret. Vi hadde et fælt brudd privat( han drev med psykisk terror og voldtekt) men når det kommer til ungene er vi perle venner. Inni ønsker jeg han inne låst. Jeg bruker narkotika daglig og flere ganger for dag. Noe kjøpt illegalt og annet foreskrevet av lege. Ja jeg ruser meg. Drikker aldri. Faren vet alt dette og vet at ungene har det bedre her. Han vil ha 50/50 og jeg nekt og han godtok det. For han vet at han bare ringe så kan han passe de. Om det passer i våre planer. Jeg er ikke registrert som rusmisbruker og bare ex og typen vet. Jeg fungerer bedre på stoff enn uten

Ingen kan sette fingeren på noe. Ikke jobber jeg og har sagt til nav at faren skulle slippe bidrag da han var i en midlertidig penge krise og ville ikke gi han gjeld. Alle dere snakker jo om å ringe advokat og det en og annet. Legg bitterheten til side for din søn og bit i det sure eple og snakk med faren og prøv å løse dette. Om det ikke går første gang så kommer det en dag i morgen. Slutt å være selvopptatt og tenk på barnet. Husk at barn merker vibrasjoner mellom mor og far. Når det gjelder rus har jeg frivillig langt meg inn på behandling for psykisk helse. IKKE RUS. Det har jeg holdt hemmelig i 15år. Ikke alle som ruser seg er dårlig mor og menneske. Ikke har jeg økonomiske problemer og alle naboene roser ungene til skyene.

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som noen av dere burde ha ansvaret for barn i det hele tatt! Rus og voldtekt??

Anonymous poster hash: 6fd55...381

[Gjest jojoba]

Så jeg burde ikke ha barn siden jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil ha sterke angst medesiner som gjør meg sløv og virkelig dopet. Og røyk hemmer meg på ingen måte. Har røkt narkotika i 20 år og aldri har hørt at noen kunne see på meg at jeg har. Jeg er i full jobb i en barnehage og er kjempe flink. Hva ville du ha gjort? Sitte hjemme med angst og depresjon ned dopet av legemidler eller røyke på kveldene og fungere som normalt og jobbe. På lege medesin kan jeg ikke jobbe

[Gjest Gjest]

Så jeg burde ikke ha barn siden jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil ha sterke angst medesiner som gjør meg sløv og virkelig dopet. Og røyk hemmer meg på ingen måte. Har røkt narkotika i 20 år og aldri har hørt at noen kunne see på meg at jeg har. Jeg er i full jobb i en barnehage og er kjempe flink. Hva ville du ha gjort? Sitte hjemme med angst og depresjon ned dopet av legemidler eller røyke på kveldene og fungere som normalt og jobbe. På lege medesin kan jeg ikke jobbe

Gjør som du bruker, du.

[AnonymBruker]

Um, for en toåring er det ekstremt traumatisk og skadelig å bli skilt fra moren i lange perioder, så det er den gode grunnen. Visst kan hun nekte. Det er totalt frarådet av all fagekspertise (barnepsykologer og andre fagfolk) å frarøve små barn kontakten med moren. Ville du selv likt å pendle mellom to hjem? Ikke det? Hvordan tror du det er for et lite barn? (Har selv opplevd det og ble psykisk og emosjonelt skadet av det, med angtlidelser mm. som jeg sliter med 25 år etter)

Professor i nevrobiologi Annica Dahlström har klokt uttalt at:

«dypt inne i barnet sitter en instinktiv kunnskap om at mamma er den store tryggheten og sikkerheten. Barnet er fra begynnelsen vant til mamma, hennes lukt og hennes stemme. Mammaen bør ikke forlate barnet de første tre årene og biologien forteller henne at hun ikke bør gjøre det heller». I følge Dahlström kan separasjon fra moren føre til at barn utvikler kronisk stress, og hun mener at sjansen for fysiske skader også er større fordi «fedre [ofte ikke forstår] hvor skjøre barn er».

Professor i klinisk barnepsykologi ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU Turid Suzanne Berg-Nielsen uttaler at «ett- og toåringer som blir plassert i barnehage har mye høyere nivå av stresshormoner i blodet enn barn som er hjemme. Det får de fordi de blir fratatt sin vante tilknytningsfigur og overlatt til andre voksne. Det oppleves som svært stressende» og «det oppstår emosjonelt stress fordi barnet har mange vanskelige følelser inne i seg. Barnet blir stresset av separasjonen fra den foretrukne omsorgspersonen, som på dette tidspunktet i livet er moren». I følge Berg-Nielsen kan morens fravær i det første leveåret gi barnet varige skader.

("Mors fravær kan gi stress", http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1204728587.86 )

Å separere barn under 3 år fra moren over lange perioder er grov mishandling av barnet som alltid påfører barnet skader. Det er mildt sagt lite gunstig for barnet også opp til 9-11-årsalderen, og verre desto yngre barn.

Anonymous poster hash: f773e...b78

Du er klar over at norske humanioraforskere er regnet for å være de dårligste i vestlige land?

Det du skriver er svada fra ende til annen. Du er mentalt skadd selv og projeksjoner dine egne erfaringer over på andre. Det som alltid er problemet er når barn blir misbrukt psykisk i et maktspill mellom foreldrene.

Større undersøkelser de seneste år viser at lite samvær med en av foreldrene er svært skadelig for barnet. Det å bo to steder var uproblematisk i forhold.

Det et skremmende hvor subjektive og selvsentrerte mange er når man leser k denne tråden. Det er lenge siden far sjeldent så barnet og mor var hjemmeværende. Flaske knytter like sterke bånd fra barn til forelder og begge kjønn er nå sidestilt i svært mange barns oppvekst.

Du har tydeligvis mye innestengt aggresjon og problemer relatert til din oppvekst. Jeg vil anbefale deg å ta tak i dette istedet for å gi andre mennesker råd når du aldri selv har opplevd en god oppvekst.

Anonymous poster hash: 58b50...6ed

Endret 5. juli 2013 av Sulosi

[Gjest Gjest]

Å flytte fra der dere bor vil redusere kontakten mellom barnet og faren til et minimum. Det vil være svært skadelig for barnet og det er grusomt mot faren. Du har ingen moralsk rett til å gjøre det. Det er en ond handling. Hvis en i min omgangskrets hadde gjort noe slikt ville jeg frøset dem ut fullstendig og skjelt dem ut. Så ondt synes jeg det er å gjøre noe slikt, både mot barnet og mot faren. Jeg merker meg at flere og flere er i ferd med å få lignende holdninger. Om noen år kan du godt forvente deg at folk vil se lite pent på at du stakk av med barnet.

Det er neppe særlig rart at studier nå viser at en stor andel menn de siste årene har begynt å si de ikke vil gifte seg. Risikoen for en mann er stor når han ikke har noen rettigheter til sine barn.

[Kontormus]

Foreldre er viktige rollemodeller. Jeg ville ikke ønsket at en rusmisbruker skulle være viktig rollemodell for mitt barn. Så jeg skjønner deg veldig godt TS. Selv om jeg i hovedsak er for at barn skal beholde tette bånd til begge foreldre. Hvis andre foreldren er en rusmisbrukende døgenikt, og jeg mente det var best for barnet å minimere kontakt, så hadde jeg kjørt på knallhardt.

Signerer!

Er bedre å være uten far, enn å forholde seg til en som ruser seg. Fryktelig å utsette unger for slikt!

[Kontormus]

Å flytte fra der dere bor vil redusere kontakten mellom barnet og faren til et minimum. Det vil være svært skadelig for barnet og det er grusomt mot faren. Du har ingen moralsk rett til å gjøre det. Det er en ond handling. Hvis en i min omgangskrets hadde gjort noe slikt ville jeg frøset dem ut fullstendig og skjelt dem ut. Så ondt synes jeg det er å gjøre noe slikt, både mot barnet og mot faren. Jeg merker meg at flere og flere er i ferd med å få lignende holdninger. Om noen år kan du godt forvente deg at folk vil se lite pent på at du stakk av med barnet.

Det er neppe særlig rart at studier nå viser at en stor andel menn de siste årene har begynt å si de ikke vil gifte seg. Risikoen for en mann er stor når han ikke har noen rettigheter til sine barn.

Men det er altså moralsk riktig å blande ungene inn i et ustabilt rushelvete og frykt?

Får slutte med da, hvis barna er så viktig. Og da snakker vi ikke om rusfritt på institusjon i noen måneder. For mange er dette bare kurs i hvordan man kan finne nye måter å manipulere.