Han vil ha 50/50, jeg nekter.

[Guybrush]

Fra barnelova:

Du er ute på bærtur, Gaybrush.

Det er ikke uvanlig at retten setter opp en svært detaljert samværsavtale, med klokkeslett og det hele.

Jeg legger merke til din gjentagende usaklighet innenfor slike tema. Du kan fint ringe Advokathuset Wiig i Trondheim og snakke med Advokat Rinnan om du føler for det.

Det står i lovverket at dommerne har hjemmel til å vedta deling, men at dette er en praksis som i realiteten aldri benyttes (uttalelser basert på "still spørsmål" seksjoner hos forskjellige advokatfirma samt på forum som blant annet KG, og informasjon jeg selv har fått fra både advokatfirma samt familievernkontoret). Jeg har selv tatt dypdykk i presedens ved å gå gjennom en større mengde saker og sett utfallene.

Samvær er som kjent også en løsning uten rettigheter og kan når som helst reforhandles av den barnet bor fast hos.

[Guybrush]

Såvidt jeg vet, gjør det ikke det. Men vi har Juss-buss, som tilbyr gratis juridisk hjelp til begge kjønn.

Basert på at du har minimal eller ingen inntekt. Har du en gjennomsnittlig lav lønn har du for mye penger til å få hjelp og for lite penger til advokat.

[Flanør]

Såvidt jeg vet, gjør det ikke det. Men vi har Juss-buss, som tilbyr gratis juridisk hjelp til begge kjønn.

Ok, takk. Men jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor kvinner skal ha tilgang på gratis rådgivning siden det er de som sitter med bukta og begge endene i slike saker.

[AnonymBruker]

Jeg er ingen ekspert, men jeg tror jeg ville snakket med familievernkontoret. Som andre her sier er det vel ikke mulig med 50/50 med mindre begge er enige. Hvis far er rusmisbruker ville jeg som mor kontaktet barnevernet. Dette fordi han da er en person jeg ikke ville stolt på eller vært trygg på. Så får barnevernet utrede om det er trygt at han har samvær med eller uten tilsyn. Så håper jeg at andre som er sammen med rusmisbrukere leser denne tråden og tenker seg mer enn en gang om før de stifter familie med noen som sliter med rus. Det må være grusomt å sende barnet sitt på samvær til en så ustabil person.

Anonym poster: f2ee7baec65de67bfd0908b070209acf

[Gjest Marmot]

Samvær er som kjent også en løsning uten rettigheter og kan når som helst reforhandles av den barnet bor fast hos.

Begge foreldre kan kreve endringer i en samværsavtale når det måtte passe dem, det kommer av at det er en privat avtale som begge parter kan si opp.

Jeg har googlet dette, og tolker det jeg finner på ulike advokatfirmaer sine nettsider som det motsatte av det du sier. Jeg har ikke behov for å ringe noen annen advokat enn min egen, ellers takk.

[Gjest regine]

TS: denne tråden viser nøyaktig det jeg mente i utgangspunktet: det er synsing og mening over en lav sko, fra folk som tror mye, men vet lite. Og den vanlige gjengen med sutremenn som skal ha alle slike saker til å handle om hvor grusom mor er og hvor fantastisk far er. Helt uavhengig av den konkrete situasjonen du står oppi.

Vel, en far som ruser seg er ikke fantastisk, samme hva.

Du bør derfor ta kontakt med advokat så raskt som mulig. Ikke for å kjøre sak - men rett og slett for å sette deg inn i lover og regler, og dine og ikke minst BARNETS rettigheter. Du må selv finne ut hvilke lover og regler som gjelder - og den som best kan hjelpe deg med det er faktisk en som er utdannet innen dette - en advokat. Rådet om JURK var bra, hvis du bor i Oslo. Ellers er det sånn at man i mange tilfeller får en gitt tid til gratis konsultasjon hos advokater.

Familievernkontoret skal også vite sånt, men der er de ofte så opptatte av foreldrenes rettigheter og å avslutte saken, at de unnlater å informere om hele bildet. Og barnevernet verken vil eller ønsker å gå inn i saker hvor det kan være konflikt mellom foreldrene.

Men som en annen sa: dokumenter. Noter deg hva som skjer, ta vare på evt. skriftlig korrespondanse etc. Det er alltid lurt å ha.

og til slutt: tenk på BARNET. Barnets rettigheter og barnets beste er det du er ute etter. Det betyr samvær med begge foreldre - men det betyr ikke at barnets rettigheter/beste skal gå på bekostning av de voksnes.

[ViljaH]

Foreldre er viktige rollemodeller. Jeg ville ikke ønsket at en rusmisbruker skulle være viktig rollemodell for mitt barn. Så jeg skjønner deg veldig godt TS. Selv om jeg i hovedsak er for at barn skal beholde tette bånd til begge foreldre. Hvis andre foreldren er en rusmisbrukende døgenikt, og jeg mente det var best for barnet å minimere kontakt, så hadde jeg kjørt på knallhardt.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor en rusmisbruker, som ikke har vært særlig interessert i barnet når han har bodd sammen med det, skal kreve 50/50?

Anonym poster: 567a28f776beade9cf115d0f0e11aafa

[makkapakka]

Dere har bestemt dere for å flytte fra hverandre, men det spørs om det er enighet om det innerst inne?

Barnefar til mitt barn gikk løs på meg på meklingskontoret og krevde 100 % ansvar, enda han hatet å være hjemme med barnet og passe det hvis jeg var ute en time en sjelden gang.

Første samværhelgen han hadde fra torsdag til søndag ble for mye for han. Etter det har han kjempet hardt om å slippe å ha barnet mer enn 1 helg hver 3.uke. Han har også unngått mange helger som han skulle ha barnet med unnskyldning om at han må jobbe.

Så den mannen din har nok ikke peiling på hva han snakker om engang. Bare prøv han ut 1 helg så ser du reaksjonen..

[Far til 2]

Jeg legger merke til din gjentagende usaklighet innenfor slike tema. Du kan fint ringe Advokathuset Wiig i Trondheim og snakke med Advokat Rinnan om du føler for det.

Det står i lovverket at dommerne har hjemmel til å vedta deling, men at dette er en praksis som i realiteten aldri benyttes (uttalelser basert på "still spørsmål" seksjoner hos forskjellige advokatfirma samt på forum som blant annet KG, og informasjon jeg selv har fått fra både advokatfirma samt familievernkontoret). Jeg har selv tatt dypdykk i presedens ved å gå gjennom en større mengde saker og sett utfallene.

Samvær er som kjent også en løsning uten rettigheter og kan når som helst reforhandles av den barnet bor fast hos.

Jeg støtter Guybrush 110% i denne saken. De som mener at det ikke er mulig å dømme 50/50 har sovet i timen.

Dessverre er det en del dommere som ikke tør ta i bruk denne muligheten selv om det utvilsomt er konfliktdempende. For det som skaper mange konflikter etter et samlivsbrudd et ønske om "å straffe" den andre parten, gjerne ved å benytte barnet og nekte samvær på finurlig vis.

Jeg håper imidlertid at også dommerstanden etterhvert ser dette som konfliktdempende. Alternativet er en skjevdeling der faktisk MOR kan bli den som taper den daglige omsorgen om hun avsløres som konfliktskaper og far får omsorgen fordi han ikke skaper tilsvarende konflikter.

[Gjest Gjest]

Jeg støtter Guybrush 110% i denne saken. De som mener at det ikke er mulig å dømme 50/50 har sovet i timen.

Dessverre er det en del dommere som ikke tør ta i bruk denne muligheten selv om det utvilsomt er konfliktdempende. For det som skaper mange konflikter etter et samlivsbrudd et ønske om "å straffe" den andre parten, gjerne ved å benytte barnet og nekte samvær på finurlig vis.

Jeg håper imidlertid at også dommerstanden etterhvert ser dette som konfliktdempende. Alternativet er en skjevdeling der faktisk MOR kan bli den som taper den daglige omsorgen om hun avsløres som konfliktskaper og far får omsorgen fordi han ikke skaper tilsvarende konflikter.

her var det mye å ta tak i.

Adgangen for domstolen til å idømme 50/50 deling er liten. Og den er tenkt til tilfeller hvor mor og far faktisk har vært tilstede i barnets liv, hvor barna er ganske store og hvor barna selv også gir uttrykk for hva de ønsker.

bestemmelsen har aldri vært ment som at det SKAL idømmes 50/50 uansett, det er altså kun unntaksvis at dommeren kan gjøre dette.

og så: det er IKKE konfliktdempende med 50/50 i seg selv. Vi som har vært her inne en stund vet at "far til 2" ikke er spesielt opptatt av barna og deres beste, men kun av at far skal få sine rettigheter. Koste hva det koste vil. skal 50/50 fungere må foreldrene ha en minimums samarbeidsevne - og ikke motarbeide hverandre. All forskning på temaet sier at det viktigste for BARNA er IKKE samværsordningen som sådann - men rett og slett at foreldrene samarbeider. Da er det greit med 50/50, men da er det også greit med 30/70 eller alle andre fordelinger.

Det værste man kan gjøre for barna er å la de leve i konstant krig - og DET er det mange barn som må, når det er foreldrenes rettigheter som blir avgjørende og man insisterer på 50/50 deling av barna. Fordi det er "rettferdig".

[Far til 2]

Du har rett. Her var det mye rart å ta tak i. Men om du har vært så lenge i dette forumet forundrer det meg at du ikke vil fortelle hvem du er (selv om jeg har en sterk mistanke).

her var det mye å ta tak i.

Adgangen for domstolen til å idømme 50/50 deling er liten. Og den er tenkt til tilfeller hvor mor og far faktisk har vært tilstede i barnets liv, hvor barna er ganske store og hvor barna selv også gir uttrykk for hva de ønsker.

bestemmelsen har aldri vært ment som at det SKAL idømmes 50/50 uansett, det er altså kun unntaksvis at dommeren kan gjøre dette.

Å si at adgangen til å idømme 50/50 som liten fordi det er tiltenkt i tilfeller der mor og far har vært tilstede i barnets liv, er jo langt ut på viddene.

Det du da sier er at "DET ER UVANLIG AT BÅDE MOR OG FAR ER TILSTEDE I BARNETS LIV". Å antyde at det er uvanlig at far er en del av barnas liv er en påstand som jeg ikke kjenner igjen i 2012.

Jeg forstår at det kan bli vanskelig for fedre å få en like viktig del i barnets liv de første månedene. Disse månedene blir i hovedsak spise og sove. Det eneste pappa kan gjøre er å skifte bleier, men jeg mener han også bør hold/bære barnet slik at det blir kjent med lukter, stemmer, etc

Nå er vi imidlertid snart inne i 2013, og insinuasjonen om at fedre ikke er tilstede i barnas liv henger ikke sammen med som en generell regel.

og så: det er IKKE konfliktdempende med 50/50 i seg selv. Vi som har vært her inne en stund vet at "far til 2" ikke er spesielt opptatt av barna og deres beste, men kun av at far skal få sine rettigheter. Koste hva det koste vil. skal 50/50 fungere må foreldrene ha en minimums samarbeidsevne - og ikke motarbeide hverandre. All forskning på temaet sier at det viktigste for BARNA er IKKE samværsordningen som sådann - men rett og slett at foreldrene samarbeider. Da er det greit med 50/50, men da er det også greit med 30/70 eller alle andre fordelinger.

Det værste man kan gjøre for barna er å la de leve i konstant krig - og DET er det mange barn som må, når det er foreldrenes rettigheter som blir avgjørende og man insisterer på 50/50 deling av barna. Fordi det er "rettferdig".

Igjen:

50/50 er en løsning som er laget for å tilby barn like mye samvær med 2 foreldre som det er like glad i. Legg merke til at jeg IKKE fremhever faren som vesentlig bedre enn mor selv om du forsøker å gjøre det motsatte i ditt innlegg. Jeg tenker på barnet og dets rettigheter, ikke minst i forhold til FN's barnekonvensjon. Så kan jo vi diskutere videre i en annen tråd om FN's barnekonvensjon er laget for å ivareta barna ller foreldrene.

At Norge nå har ratifisert FN's barnekonvensjon er nok et slag i ansiktet på en del foreldre som tidligere har sett mulighet til å frata barn omsorg fra den ene forelderen, men nå har altså Norge, - som et av de siste landene i Europa, ratifisert denne til tross for at det er 10-15 år siden den kom.

TIDLIGERE ! kunne mor si i en rettsal at far samarbeider ikke så jeg vil begrense samværet. Nå har ikke lenger Raundalen og hans meningsfeller lenger den samme muligheten til å påvirke myndighetene retten til å frata barbn samgvær med far selv om mor sier far ikke samarbeider. Raundalens påstander på dette sees på som gammeldagse og utdaterte holdninger som kun er der for å frata barn retten til fedre slik loven aksepterte tidligere.

Problemet med 30-70, slik du beskriver er at 6-7 overnattinger pr mnd er altfor lite for et barn som er glad i pappan sin. Dessuten begrenses samværet noen ganger av den som har omsorgen. DU ! vet at det er hundrevis, sannsynligvis 1000-vis av barn og fedre som kan bekrefte dette. Bl.a. ble det i St.meld 29 fra 2003 ??bekreftet at nærmere 70.000 barn til enhver tid savnet samvær med sine fdre og at OVER 30.000 BARN IKKE FIKK DET SAMVÆRET DE BURDE HA KRAV PÅ FORDI BOSTEDSFORELDER IKKE ØNSKT DET. TRETTI TUSEN BARN ! Og du antyder at du tenker mest på abrnets beste når du vil ha tilbake de gamle reglene som støtte slik samværstrenering ???

50/50 gir lavere konfliktnivå, mer fritid for den som ellest hadde vært bostedforelder alene. Denne fritiden kan benyttes til "å lader batteriene" med mer tid med venner". ekstrautdannelse for senere bedre lønn, overtid for mer penger, etc, etc. Det er MASSEVIS av fordeler.

Likevel kan vi være enig om at 50/50 ikke passer for alle, men jeg mener vi i det minste må TILBY barna en slik ordning.Vi kan ikke fortsette å frata barn en rettighet til en forelder slik vi gjorde for en del år tilbake. Dette har også myndighetene innsett. Derfor har de åpnet for 50/50.

OG HVIS EN AV FORELDRENE IKKE ÅPNER FOR SAMARBEID TIL BARNETS BESTE (inkl gi barnet nødvendig samvær med den andre forelderen) VIL VEDKOMMENDE RISIKERE Å BLI SAMVÆRSFORELDER ELLER UTEN SAMVÆR.

[Gjest Gjest]

Du klarer nok å begrense samværet om du kan bevise dine påstander om rusmisbruk, etc, men vær forsiktig med å komme med svartmalende påstander som ikke kan bevises. Du bør også kunne bevise manglende oppfølging av barnet tidligere.

Men om han er så ille som du beskriver vil det ikke bli noe problem å nkte 50/50.

Værre blir det om du forsøker å flytte så langt at barnet ikke får normalt samvær med far. Hvis far blir stemplet som "normalt oppegående" kan du i værste fall miste omsorgen til far om du velger å flytte langt. Dette er noe du må vurdere fortløpende.

Jeg støtter dette svaret i tråden. Det er svært godt.

[Gjest urettferdig!]

Rusmissbruk vil alltid gå utover barna. Dessuten er dette en enkeltsak, jeg nevnte dette i situasjoner hvor man har oppegående pappaer som stiller opp og alltid har stilt opp og likevel opplever at barnet blir avskåret fra å ha den kontakten med begge foreldre som de strengt talt burde ha.

Jeg presiserte meg kanskje litt unøyaktig, det jeg mener er at man må kreve å ha eneomsorgen. Alt ansvar og alle rettigheter altså med andre ord. Du kan ikke gå til sak og kreve for eksempel 20/80 osv.

Personlig mener jeg hele systemet som legger opp til at man må ha delt bosted og samvær/omsorg for å kunne likestilles i forhold til informasjon/avgjørelser med tanke på skole/barnehage etc er skammelig.

For å si det sånn her.. Jeg er den dere diskuterer her!

Har et lite barnpå 2,5 år. Jeg og barnefaren har bestemt oss for å flytte fra hverandre. Da far ikke har jobb og har hatt problemer med rus i flere år, samt stilt lite opp for barnet sitt generelt ønsker jeg vanlig samværordning. Han nekter dette og sier han kommer til å kjøre hardt på for å få 50/50. Hvordan går jeg fram? Kan han vinne gjennom i en slik sak? Jeg selv er i full jobb og ruser meg selvsagt ikke, aldri gjort det. Jeg har veldig lyst til å flytte fra denne plassen, men er redd det ikke skal være en mulighet for dette.

Anonym poster: a27acfd410ee163f366121b7bb6f47a2

For å forklare, så er det meg du snakker om! Det du skriver om at jeg er en " rusmisbruker " er korrekt. Mistet jobben, ikke pga av rus. Som jeg har sagt før, har jeg stor forståelse for din bitterhet, og ja jeg var en dårlig far! Men jeg tok en standpunkt. Jeg ruset meg ikke med god samvittighet, og for at det var gøy, derfor tok jeg kontakt med min fastlege, som jeg da ba han om å få plass til rusbehandling som fort som f... Jg la meg inn i 21 juli 2012, og ferdig 21.des 2012.Vi ble enige om delt samvær frem til dagen jeg ble innlagt, men det forandret seg fort da ditt andre "forhold " ble mer seriøst, og du bestemte deg for å flytte. Og jeg har vært nykter fra den dagen jeg ble innlagt, og mitt fokus var sønnen min! Men enkelte ting undrer jeg over, og det er at jeg plutselig ble så dårlig far!? Det er jo en jævla stor løgn, og det vet du!! Og hvis jeg var så ansvarsløs far som du sier, hvorfor lot du meg passe han hver eneste helg og langhelger fra august 2011, til jeg ble innlagt juli 2012,?Du reiste fra oss hver eneste helg,til oslo, osv. Ikke nekt for d! Og JO, jeg har vært der for sønnen vår fra han ble født! Men er det riktig å sette skylden kun på meg som ansvarsløs da? Du burde vel være det som kommer med påstander som det her? Da vil jeg si, at hvis prioriteten var å reise bort helger til din nye "mann" var viktigere enn sikkerheten til sønnen vår, kan jeg ikke si du er god mor heller! Som en skrev inlegget ditt lenger ned, så sitter jeg med dokumentasjon, tekstmeldinger som er negativt for deg! For du skal vite at jeg gir ikke opp sønnen min, han er det edleste jeg har.. Og vi har det utrolig fint i sammen.. Og til noe annet, jeg kan dokumentere sms'er på mine utallig forsøk på å få til ett samarbeid med deg. Men det går ikke! Desverre.. Ja har mange feil,skavanker, og mangler! Vær bitter på meg, men ikke bruk sønnen vår som våpen for å såre meg, eller klandre meg for dine følelser!! Jeg kommer til å ta dette til retten!!

[AnonymBruker]

Han har faren, han har rett til å se barnet like mye som deg. Skal du ta det i fra han og tvinge han til å betale barnebidrag?

Anonym poster: 81b2777c80edb8b25a57c3c2b3184bfd

[AnonymBruker]

Har et lite barnpå 2,5 år. Jeg og barnefaren har bestemt oss for å flytte fra hverandre. Da far ikke har jobb og har hatt problemer med rus i flere år, samt stilt lite opp for barnet sitt generelt ønsker jeg vanlig samværordning. Han nekter dette og sier han kommer til å kjøre hardt på for å få 50/50. Hvordan går jeg fram? Kan han vinne gjennom i en slik sak? Jeg selv er i full jobb og ruser meg selvsagt ikke, aldri gjort det. Jeg har veldig lyst til å flytte fra denne plassen, men er redd det ikke skal være en mulighet for dette.

Anonym poster: a27acfd410ee163f366121b7bb6f47a2

Hva om han vil ha hovedomsorgen, mens du får en kveld i uka og annenhver helg?

Anonym poster: c5f916816b5593129eb123276af58d98

[Lexandra]

Hva er grunnen til at så mange alenemødre mener at 40/60 eller skjevete samværsbrøk er mindre konfliktskapende enn 50/50?

[Gjest RockOn]

Sånn jeg forstod det, så er det vel mange som prøver å løse samværet hos familievernkontoret FØR man evt drar det til retten. Og de færreste vil anbefale 50/50 deling hos Familievernkontoret hvis barnet er så lite. Men de kan ikke bestemme noe. Men de kan gi råd.

Endret 24. februar 2013 av RockOn

[AnonymBruker]

Håper for din del at han er kjent misbruker. Det må bevises at han er det.

At man ikke har jobb ,kan da ikke være noen grunn for ikke å ta vare på et barn. Bare se på hvor mange alenemødre som det er.Vil si at det taler også imot deg, at du først etter 2.5 år bryter ut av et rusforhold. Hva er barnets beste da?

Ser det er mange som skriver om at far vil ha 50-50 ordning,men mor nekter.

Det er fedre som er i fullt stand til å ta seg av sine barn.

Anonym poster: c0679fc770da95be3753a629e28ad79b

[Gjest Gjest]

Er fyren rusmisbruker så skal det ikke være noe 50/50. Det sier seg selv.