Han vil ha 50/50, jeg nekter.

[AnonymBruker]

Har et lite barnpå 2,5 år. Jeg og barnefaren har bestemt oss for å flytte fra hverandre. Da far ikke har jobb og har hatt problemer med rus i flere år, samt stilt lite opp for barnet sitt generelt ønsker jeg vanlig samværordning. Han nekter dette og sier han kommer til å kjøre hardt på for å få 50/50. Hvordan går jeg fram? Kan han vinne gjennom i en slik sak? Jeg selv er i full jobb og ruser meg selvsagt ikke, aldri gjort det. Jeg har veldig lyst til å flytte fra denne plassen, men er redd det ikke skal være en mulighet for dette.

Anonym poster: a27acfd410ee163f366121b7bb6f47a2

[AnonymBruker]

Ta kontakt med advokat.

Anonym poster: 208c6f3f8a54f471a31f3e3b9ee567f2

[Gjest Gjest]

nei ikkje kontakt advokt om du har ikkje har masse penger.! du bør fokusere på at barna skal ha ein trygg heim. når barna er så små har dei ikkje knytta nære relasjoner. skal du flytte bør det gjøres nå! de må uansett på obligatorisk mekling på familiever kontoret. barnevernet kan hjelpe deg med å tale din sak om han slit med rus. men du har ingen rett å nekte han samver med sin far. barnevernet vil komme med anbefalinger på kor mykkje samver ein med rus kan ha uten å vera til skade for barna.

[Gjest regine]

Selvsagt tar du kontakt med advokat. Noe annet er jo idioti - skal du liksom ta imot råd fra tilfeldige mer eller mindre kunnskapsløse mennesker på nett?!?

Man må uansett være enig i en 50/50 løsning, og så lenge du ikke er det, vil det heller ikke bli det. Barnet er dessuten såpass lite enda, at ingen anbefaler en delt løsning nå. Et annet poeng er at skal det funke så MÅ faktisk foreldrene samarbeide, og samarbeide godt. Ellers går det utover barnet.

Dere må til mekling, men du trenger ikke gå med på noe som helst der som du mener ikke gavner barnet. Du må dog være klar over at du kan utsettes for ganske sterkt press om "stakkars" far som er "like glad i barnet som deg" og som dermed fortjener at barnet skal deles. Det presset vil du garantert få fra andre og (bare vent - det kommer i denne tråden og, fra folk som er mest opptatt av fars rettigheter og ikke bryr seg om barna).

har du planer om å flytte så gjør det så raskt som mulig, barnets "nærmiljø" blir viktigere jo eldre ungen blir.

Barnevernet er neppe til hjelp, de vil som regel ikke ta i saker som de oppfatter er "krangel mellom foreldre om omsorgen".

Så fortsatt er mitt råd: kontakt advokat i morgen den dag, og da en som har familierett som spesialområde, slik at du får hvite hvilke rettigheter du og barnet har, og hva du kan gjøre for å få til en best mulig løsning for alle parter.

lykke til!

[AnonymBruker]

Du kan ikke nekte 50/50 samvær uten en GOD grunn. Sliter han med rus så ville jeg tro det er en god grunn, men jeg synes IKKE du skal ta med barnet å flytte så langt at du umuliggjør samvær. Et barn har rett til samvær med begge foreldre i en eller annen form.

Som sagt må du til obligatorisk megling. Dersom du der føler at de støtter 50/50 løsning ville jeg gått til advokat. Advokater er dyre så jeg ville hørt hva megleren sier først (her hos oss er hun familerettsadvokat, så unødvendig å bruke en dyr advokat uten at du vet du trenger)

Lykke til, håper dere kan få til en løsning som er grei både for deg, far og barnet. Og husk at om han skal få samvær må han trolig skaffe seg jobb og få livet på skinner.

Anonym poster: 1fb17ec64dce0a7f6596f4868ad583e4

[AnonymBruker]

Snakk med en advokat ja. Han har ikke sjans utifra det du sier.

Det er heller ikke anbefalt 50/50 før barnet er over 3 år.

Anonym poster: 09b5f56e1381a78b7cc25388fd3d53b6

[Dione]

O

Endret 23. februar 2013 av Dione

[Far til 2]

Har et lite barnpå 2,5 år. Jeg og barnefaren har bestemt oss for å flytte fra hverandre. Da far ikke har jobb og har hatt problemer med rus i flere år, samt stilt lite opp for barnet sitt generelt ønsker jeg vanlig samværordning. Han nekter dette og sier han kommer til å kjøre hardt på for å få 50/50. Hvordan går jeg fram? Kan han vinne gjennom i en slik sak? Jeg selv er i full jobb og ruser meg selvsagt ikke, aldri gjort det. Jeg har veldig lyst til å flytte fra denne plassen, men er redd det ikke skal være en mulighet for dette.

Anonym poster: a27acfd410ee163f366121b7bb6f47a2

Du klarer nok å begrense samværet om du kan bevise dine påstander om rusmisbruk, etc, men vær forsiktig med å komme med svartmalende påstander som ikke kan bevises. Du bør også kunne bevise manglende oppfølging av barnet tidligere.

Men om han er så ille som du beskriver vil det ikke bli noe problem å nkte 50/50.

Værre blir det om du forsøker å flytte så langt at barnet ikke får normalt samvær med far. Hvis far blir stemplet som "normalt oppegående" kan du i værste fall miste omsorgen til far om du velger å flytte langt. Dette er noe du må vurdere fortløpende.

[Gjest Gjest]

til dere som anbefaler advokat vil jeg si at jeg er absulutt ikke kunskapløs når jeg sier ikke begynn der! det koster veldig mye penger. en tlf eller svar på ett brev du likegjerne kunne gjort selv koster 650,- pr kontakt om det står en linje eller ett ark spiller ingen rolle hos en advokat. jeg hadde advokat i min sak prislappen kom på over 30 000,- for begge parter..og vi er fremdeles ikke enig.

barneveret har ansvar for uttalelser og tilsyn ved rus og høye konflikter. ta kontakt der og få råd om hvordan barnet ditt kan ha trygt samver med far.

[Guybrush]

1. mor sitter med all makt frem til barnet er rundt 7 år gammelt og selv kan bli hørt. Såfremt det ikke finnes noen avtale dere har signert tidligere som gir barnet rett til delt omsorg og delt bosted er det den såkalte "vanlige" modellen med annenhver helg pluss 1 ettermiddag i uka som er vanlig (dessverre for alle oppegående fedre og barna deres).

2. en av dere må kontakte familieværnkontoret og kreve megling. Dette vil ta ca 2-3 måneder

3. om han ikke har inntekt men du har betyr det dessverre at du må dekke egne advokatutgifter mens han får det dekket av det offentlige. Det betyr at han kan gå til sak og anke gang på gang uten å bekymre seg for at det normalt sett ville kostet 100-200.000 kroner i advokatsalærer.

4. man kan aldri gå til sak og kreve 50/50. Man kan kun gå til sak og kreve 100 %. Dette må man da gjøre ved å vise til at den andre forelderen er mer eller mindre uskikket. Slike rettssaker bruker å bli svært skitne og opprivende.

5. konsultasjon hos et advokatfirma kan du ofte få uten kostnad evt at du kun betaler en time (ca 1000 kroner) for å vurdere dine valgmuligheter og hva som reelt kan skje eller ei

6. dokumentasjon dokumentasjon dokumentasjon. Skaff alt du klarer av tekstmeldinger, brev, diverse papirer og vitnesbyrd fra andre som kan bevise det du sier om din tidligere samboer. Hvis du blåser deg opp og slenger ut udokumenterte påstander vil det bli vektlagt i negativ retning for deg.

[Flanør]

Selvsagt tar du kontakt med advokat. Noe annet er jo idioti - skal du liksom ta imot råd fra tilfeldige mer eller mindre kunnskapsløse mennesker på nett?!?

Man må uansett være enig i en 50/50 løsning, og så lenge du ikke er det, vil det heller ikke bli det. Barnet er dessuten såpass lite enda, at ingen anbefaler en delt løsning nå. Et annet poeng er at skal det funke så MÅ faktisk foreldrene samarbeide, og samarbeide godt. Ellers går det utover barnet.

Dere må til mekling, men du trenger ikke gå med på noe som helst der som du mener ikke gavner barnet. Du må dog være klar over at du kan utsettes for ganske sterkt press om "stakkars" far som er "like glad i barnet som deg" og som dermed fortjener at barnet skal deles. Det presset vil du garantert få fra andre og (bare vent - det kommer i denne tråden og, fra folk som er mest opptatt av fars rettigheter og ikke bryr seg om barna).

har du planer om å flytte så gjør det så raskt som mulig, barnets "nærmiljø" blir viktigere jo eldre ungen blir.

Barnevernet er neppe til hjelp, de vil som regel ikke ta i saker som de oppfatter er "krangel mellom foreldre om omsorgen".

Så fortsatt er mitt råd: kontakt advokat i morgen den dag, og da en som har familierett som spesialområde, slik at du får hvite hvilke rettigheter du og barnet har, og hva du kan gjøre for å få til en best mulig løsning for alle parter.

lykke til!

Hvordan mener du det gavner barna om far ikke får delta så mye i barnas oppvekst som han ønsker? Hvorfor mener du fars omsorg for barna er mindreverdig sammenliknet med mors, har du noen som helst grunn for å hevde dette? Du raljerer med "stakkars far" og prøver å fremstille det som far sutrer når han vil stille opp for barna i hverdagen mest mulig ved å kreve 50/50. Det der er ikke noe annet enn mannsdiskriminerende sjåvinisme.

I dette konkrete tilfellet er mannen rusmisbruker. Det i seg selv er ikke nok til at mor uten videre kan få gjennomslag for sitt ønske om vanlig samvær. Jeg vil anta at hun må påvise at rusmisbruket hans går ut over barna også. Er du sikker på det, ts?

[Flanør]

1. mor sitter med all makt frem til barnet er rundt 7 år gammelt og selv kan bli hørt. Såfremt det ikke finnes noen avtale dere har signert tidligere som gir barnet rett til delt omsorg og delt bosted er det den såkalte "vanlige" modellen med annenhver helg pluss 1 ettermiddag i uka som er vanlig (dessverre for alle oppegående fedre og barna deres).

2. en av dere må kontakte familieværnkontoret og kreve megling. Dette vil ta ca 2-3 måneder

3. om han ikke har inntekt men du har betyr det dessverre at du må dekke egne advokatutgifter mens han får det dekket av det offentlige. Det betyr at han kan gå til sak og anke gang på gang uten å bekymre seg for at det normalt sett ville kostet 100-200.000 kroner i advokatsalærer.

4. man kan aldri gå til sak og kreve 50/50. Man kan kun gå til sak og kreve 100 %. Dette må man da gjøre ved å vise til at den andre forelderen er mer eller mindre uskikket. Slike rettssaker bruker å bli svært skitne og opprivende.

5. konsultasjon hos et advokatfirma kan du ofte få uten kostnad evt at du kun betaler en time (ca 1000 kroner) for å vurdere dine valgmuligheter og hva som reelt kan skje eller ei

6. dokumentasjon dokumentasjon dokumentasjon. Skaff alt du klarer av tekstmeldinger, brev, diverse papirer og vitnesbyrd fra andre som kan bevise det du sier om din tidligere samboer. Hvis du blåser deg opp og slenger ut udokumenterte påstander vil det bli vektlagt i negativ retning for deg.

Hvis ditt punkt 1 er riktig, og rusmisbruket hans ikke går ut over barna, hvorfor vil du hjelpe henne med punkt 6?

[AnonymBruker]

4. man kan aldri gå til sak og kreve 50/50. Man kan kun gå til sak og kreve 100 %.

Det stemmer heldigvis ikke, man kan fint gå til sak for å kreve samvær, men det normale er at man samtidig krever hovedomsorgen. Det er noe man normalt gjør bare for å vise at man tenker barnets beste: "mor nekter meg samvær, så da krever jeg hovedomsorgen slik at jeg kan gi mor så mye samvær som jeg selv ville ønsket."

Anonym poster: be8bf98f3c275a2144416d28d6470b06

[Guybrush]

Hvis ditt punkt 1 er riktig, og rusmisbruket hans ikke går ut over barna, hvorfor vil du hjelpe henne med punkt 6?

Rusmissbruk vil alltid gå utover barna. Dessuten er dette en enkeltsak, jeg nevnte dette i situasjoner hvor man har oppegående pappaer som stiller opp og alltid har stilt opp og likevel opplever at barnet blir avskåret fra å ha den kontakten med begge foreldre som de strengt talt burde ha.

Det stemmer heldigvis ikke, man kan fint gå til sak for å kreve samvær, men det normale er at man samtidig krever hovedomsorgen. Det er noe man normalt gjør bare for å vise at man tenker barnets beste: "mor nekter meg samvær, så da krever jeg hovedomsorgen slik at jeg kan gi mor så mye samvær som jeg selv ville ønsket."

Anonym poster: be8bf98f3c275a2144416d28d6470b06

Jeg presiserte meg kanskje litt unøyaktig, det jeg mener er at man må kreve å ha eneomsorgen. Alt ansvar og alle rettigheter altså med andre ord. Du kan ikke gå til sak og kreve for eksempel 20/80 osv.

Personlig mener jeg hele systemet som legger opp til at man må ha delt bosted og samvær/omsorg for å kunne likestilles i forhold til informasjon/avgjørelser med tanke på skole/barnehage etc er skammelig.

[AnonymBruker]

Jeg presiserte meg kanskje litt unøyaktig, det jeg mener er at man må kreve å ha eneomsorgen. Alt ansvar og alle rettigheter altså med andre ord. Du kan ikke gå til sak og kreve for eksempel 20/80 osv.

Jo, det kan man. Man må ikke kreve hovedomsorg, i mange tilfeller, f.eks. der det er snakk om et veldig lite barn, ville det vært direkte dumt å gjøre det. Man kan fint gå til sak for samvær.

Anonym poster: be8bf98f3c275a2144416d28d6470b06

[Guybrush]

Jo, det kan man. Man må ikke kreve hovedomsorg, i mange tilfeller, f.eks. der det er snakk om et veldig lite barn, ville det vært direkte dumt å gjøre det. Man kan fint gå til sak for samvær.

Anonym poster: be8bf98f3c275a2144416d28d6470b06

Der tror jeg du må lese deg opp litt. Ligger uttallige uttalelser fra advokatfirmaer om at dette kan du bare glemme. Hvis barnet er over 7 er saken en annen - som jeg også nevnte i mitt første innlegg. Dette fordi domstolene har fått beskjed om å ikke blande seg inn i detaljene. De skal kun avgjøre hvem som skal være barnets faste forelder, så får de ordne resten seg innbyrdes.

[Gjest Marmot]

Fra barnelova:

§ 56.Vilkår for å reise sak

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, om kvar barnet skal bu fast eller om samværet, kan kvar av dei reise sak for retten.

Du er ute på bærtur, Gaybrush.

Det er ikke uvanlig at retten setter opp en svært detaljert samværsavtale, med klokkeslett og det hele.

Endret 2. oktober 2012 av Marmot

[Gjest Tine]

Dersom du synes det er for dyrt å kontakte advokat, vil jeg anbefale deg å kontakte JURK, juridisk rådgivning for kvinner. De er spesialiserte på slike tilfeller, og hjelper deg gratis.

[Flanør]

Dersom du synes det er for dyrt å kontakte advokat, vil jeg anbefale deg å kontakte JURK, juridisk rådgivning for kvinner. De er spesialiserte på slike tilfeller, og hjelper deg gratis.

Vet du om det finnes JURM, juridisk rådgivning for menn også? Jeg mener, siden det stort sett alltid er menn som trekker det korteste strået i slike saker er det vel helst menn som har behov for slik hjelp?

Endret 2. oktober 2012 av Flanør

[Gjest Tine]

Vet du om det finnes JURM, juridisk rådgivning for menn også? Jeg mener, siden det stort sett alltid er menn som trekker det korteste strået i slike saker er det vel helst menn som har behov for slik hjelp?

Såvidt jeg vet, gjør det ikke det. Men vi har Juss-buss, som tilbyr gratis juridisk hjelp til begge kjønn.