Gå til innhold

Når barnet er trassig som fy


:-) anna

Anbefalte innlegg

Kjære ekspertpanel av småbarnsmødre

Sønnen min er i trassalderen og jeg synes virkelig ikke at det er annet enn konfrontasjoner for tiden. Blir så usikker på om jeg håndterer dem slik jeg bør. Synes det blir mye nei, og småkjefting fra meg og mye hyling og raseri fra ham for tiden.

Og jeg vil ikke at dagene våre skal være slik.

Jeg prøver å la ham få bestemme det det er greit at han bestemmer og gjøre selv det han ikke kan skade seg på. (Smøre mat, kle på seg dekke bord) Men enkelte ting kan han bare ikke få lov til. (Leke med saks... ødelegge plantene, tegne på teppet med tusj...)

Hvordan sier dere nei egentlig?

Og hvordan løser dere de fastlåste situasjonene...

- Når barnet ditt blir så rasende at han prøver å slå deg, for eksempel.

- eller når han nekter å ta en time out (gjerne en naturlig etterfølgelse av forrige punkt)

- eller når han gjør ting fordi han ikke får lov... (ser avventende på deg og røsker stabelen med sammenbrettede klær utover golvet)

Noen som har gode råd om hvordan man løser slike situasjoner, eller helst forebygger dem... Og målet er altså så lite kjefting som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror kjefting er uungåelig! Min sønn var i trassalderen i 3 årsalderen, og da syns jeg bare det gikk i kjefting, irettesettelser etc! Men mitt barn gjorde aldri slike ting du beskriver, som slå, dra ut klær etc etc..Gikk mer på legging, ha ting på butikken, si dumming, banne osv.I dete hele tatt prøvde han seg hele tiden på å strekke mine grenser! Jeg var veldig konsekvent hele tiden! Og lot han få streng beskjed om at her bestemte JEG..og ikke han! Jeg tok han hvis han prøvde seg! Satte han på rommet, nektet han godis/goder hvis han ikke oppførte seg osv..!

Tror dette er en periode alle mer eller mindre må igjennom! Mitt råd er å være konsekvent, og ikke la han bestemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja, misunner deg ikke denne perioden... :-? :riste:

Gutten min var også slik en periode - han skulle prøve ut grensene.... :o

Vel vi er ikke tilhengere av å bruke rommet hans som "straff" - lillegutt har aldri blitt sendt ned på rommet sitt. Han skal ikke forbinde rommet sitt med noe negativt.

Derimot ble han sendt ut av det rommet jeg var i! :Nikke:

Når han var i slikt humør ville jeg ikke ha ham i nærheten..... :kjempesinna:

Gikk han ikke selv, ble han dyttet bestemt i ryggen - ut fra mitt åsyn skulle han... :ler:

Konsekvens er "kluet" her, tror jeg! Hvis en kommer med en "trussel" må den følges.

Nytter ikke si at det ikke blir kino, hvis en etterpå lokker med det allikevel... :-?

-selvom han ikke har gjort det han skulle...

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det glemte jeg.

Kjefting blir det ikke mye av hvis man bare får barnet vekk fra en!

Man får tid til å roe seg og barnet er forhåpentlighvis tatt bort fra det som starter hele greia. ( Tatt bort fra tusjene og gulvteppet.... :wink::ler: )

Jeg har heller ikke tro på for mye skriking, selvom det må innrømmes at innimellom kommer det i vårt hjem også... :oops: :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg brukte selv det med å be datteren min gå når hun oppførte seg som en tulling (unnskyld uttrykket). Men har diskutert det med en venninne, som er barnevernspedagog og har arbeidet i flere år på mødrehjem. Hun sier at det ikke nødvendigvis er en god måte å gjøre det på. Men at det er bedre å gå selv. Om man ber barnet gå sin vei, føler det seg avvist, hvilket kan gi meget vonde følelser. Og at det er en slags maktbruk som ikke er positiv. Hun mener det er bedre å si at "når du oppfører deg slik, vil jeg ikke være her sammen med deg." Og gå i et annet rom selv. Hun har fortalt om barn som etterhvert når de blir eldre, bruker den samme teknikken når de blir sinte på foreldrene. Velger selv å gå i et annet rom, ta en time out, for så å komme tilbake når sinnet har roet seg. Denne teknikken hørtes veldig fornuftig ut når hun snakket om det. (Vet ikke om jeg klarte å formidle den på samme måte som henne :oops: ). Dette har jeg ikke prøvd selv, så jeg vet jo ikke om det virker. Dessuten kan det jo være vanskelig med et barn i trassalderen.

Datteren min var heldigvis ikke så ille, men vi hadde noen konfrontasjoner. Å være konsekvent er viktig. Og igjen tror jeg på kommunikasjon. Det går an å prate med barn. Det går an å ta opp hendelsen igjen litt senere på dagen, i en rolig samtale, gjerne med barnet på fanget, uten sinne eller bebreidelser. Bare snakke sammen, og forklare hvorfor man ikke gjør slike ting. Men barn er jo forskjellige, så jeg tror ikke det finnes en fasit. Og i foreldrerollen lurer man ofte på om man gjør ting riktig. Det er den desidert vanskeligste oppgaven jeg har tatt på meg noen gang. Å oppdra et barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, trassige treåringer er ikke bare-bare.... :trøste:

Det er sikkert mange som er uenige med meg, men jeg ryddet vekk alt som det bare ble mas av. Som sakser og tusj hos deg. Slik ble det mindre kjefting.

Jeg har også benyttet meg av Time Out (barnet satt på badet, kunne ha døren oppe hvis det ville) og satt da klokka på ovnen til å ringe når Timeout var slutt. Brukte ikke mer enn fem min. når de var så små. Ofte kom eldstemann ut igjen av badet med et surt "Dumming" når han var "fri" igjen og da røyk han rett inn igjen.

Hvordan få de til å være der? Du må sikkert være kjempekonsekvent en periode. Sitt vakt utenfor døren. Lemp barnet inn igjen hvis det prøver å gå ut. Hører det fortsatt ikke blir det ikke barneTV eller lign. den dagen. Hvis du klarer å være kjempekonsekvent på dette en stund, slipper du problemet senere. Da skjønner de at når mamma gir TimeOut, er det ikke noe slingringsmonn.

Og så må du selvfølgelig forklare hvorfor han får straff, men det er jeg sikker på at du gjør!

Jeg har to gutter som har gått gjennom 3-års trassen på helt forskjellige måter, men det er en veldig slitsom tid. Jeg begynte med å være kjempekonsekvent med eldstemann og det hjalp utrolig fort. Sto jeg i dusjen når noe skjedde, gikk jeg ut av dusjen og tok det der og da. Satt jeg i telefonen, var på vei ut døra, hadde besøk osv. slapp han ikke unna likevel.

En annen ting er at jeg synes ungene skal få trasse litt.... Noen barn har en annen måte å kommunisere med omverden på enn det mange foreldre kan ønske (mine f.eks.). Når de er så små klarer de jo ikke alltid å sortere følelsene eller sette ord på dem. trass om ting som egentlig ikke betydde noe prøvde jeg å ikke lage så mye ut av. Hvis han ville ha på seg jakka bakfrem var det helt greit.

Vet heller ikke om du har eldre barn, men tro meg: Det går over! :)

Vel, dette ble langt! Gadd du å lese helt hit? :wink:

Lykke til iallfall!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker meg om tror jeg ikke jeg brukte TimeOut før barnet var 4 - 5 år. Er kanskje et konsept som er lettere å forstå for dem da?????

Se også event. www.vfb.no. De har bla. en bekymringstelefon og -mail. jeg har sendt mail et par ganger på ting jeg lurer på mht. å løse konflikter. Kanskje de kan hjelpe deg? De er veeeldig på barnets parti på godt og vondt, så det er sagt... Men de svarer utfyllende, greit og raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også benyttet meg av selv å gå ut av et rom, men det er ikke alltid det passer... :-? F.eks gå ut av kjøkkenet midt under steking... :riste::wink:

Vår lille måtte forlate "det store selskap" ( ...dvs. oss som var i rommet), og det var nok dumt syntes han, men så fort han oppførte seg fikk han komme tilbake. :Nikke:

At barnet føler seg avvist - ja, og ofte var det hensikten - ingen som vil være sammen med noen som ikke kan oppføre seg! :-? :wink:

Forskjellige prosedyrer fungerer hos forskjellige familier!! :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hensikten med time-out er å fjerne barnet fra settingen. Det spiller liten rolle hvor man plasserer barnet, så lenge man setter det bort konsekvent hver gang, forklarer hvorfor du flytter h*n og gir et bilde på hvor lang periode barnet må sitte der. Vær konsekvent.

Vi bruker time-out i barnehagen helt ned til to års alderen, og det fungerer veldig bra. Ofte flytter vi ikke barnet lengre bort enn et par meter, vekk fra situasjonen. Vi sier (til toåringer også) fex Nei det er ikke lov til å bite og setter de bort, gjerne for bare et par minutter.

Når barna blir litt eldre utvides "straffen." Ute må fex de store alltid sitte på benken i ti minutter. De skjønner fort at det ikke lønner seg å "bråke" og vi har veldig god erfaring med denne typen reaksjoner.

Jeg har brukt samme metode på mine barn, og med hell....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du har fått mange gode råd her allerede (konsekvens, fjerne ting det blir mas av, time out).

I tillegg fikk jeg tips av en dame i barnehagen om at du skal kutte ut bruken av "nei" og "ikke" i størst mulig grad når du irettesetter barnet ditt. Ikke fortell barnet ditt hva det ikke skal gjøre hele tiden, fortell det hva det skal gjøre!

Eks: Bjarne, legg saksen ned! La stabelen med klær være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå på biblioteket å lån deg boka:

"De utrolige årene" av Carolyn Webster-Stratton ( en foreldre veileder)

utrolig god bok, lettlest og gir konkrete forslag til å løse dagligdagse problemer man møter med barn i alderen 3 -8 år. Jeg har hatt mye glede av det som står der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk skal dere ha for gode råd. Jeg har lest og tenkt og synes dere er gode å ha. Tar til meg veldig mye av det dere har skrevet her!! Det ser heldigvis ut til at vi alle sammen er på linje med hva som er akseptert og hva som ikke er det. Og bare det er godt å vite når man av og til føler seg som en fæl mamma.

Jeg tror det viktige er å ha en klar linje på hva som blir akseptert og hva som ikke blir det. Og at man har et gjenkjennbart handlingsmønster fra den voksne i de situasjonene der det trengs. Og det er nok viktig for den voksne også. Om man har et sett regler som man har satt for seg selv så må man ikke bestemme hvordan man skal håndtere situasjonen hver gang.

Også tror jeg at jeg må gjøre det jeg kan for at det skal bli færrest mulig konfliktsituasjoner... Jeg vil ikke at han skal venne seg til en identitet som en rampegutt. Og jeg merker av og til at det er det han gjør. Da må jeg få kommunisert til han at jeg vil at han skal være snill.

Tror det er lurt både for

Uff... treårstrassen er ille noen ganger.

Men dagene våre er stort sett fine, heldigvis. Noen tak innimellom, men ellers er sønnen min (også) den snillese og søteste og godeste lille gutten i verden!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Embla s

Sønnen din er kjempegod, :-)Anna :)

Fikk bare en tanke mens jeg leste alle fine tanker og råd i denne tråden: Selv om barn må irettesettes og kanskje straffes (time out blir jo en straff) så er det viktig å forsøke å holde hodet kaldt og ikke la seg rive med (joda, ofte lettere sagt enn gjort). Jeg tror at hvis man klarer å bevare roen og "heve seg over" det som skjer (samtidig som man irettesetter og setter klare grenser) kan man unngå at det hele eskalerer (spiraleffekt, barnet er trassig, mor blir fortvilet og dette gjør barnet redd/forvirret/usikker og takles ved å trasse enda mer osv). Det er viktig at barn ikke får følelsen (ekte eller innbildt) at foreldrene forrakter de, ikke er glad i de etc, og det går faktisk an å flette inn et "men jeg elsker deg/er veldig glad i deg, også når du er så sint og sur som nå" i det hele. :)

Syns ellers treårstrass er utrolig vanskelig og slitsomt. Det er virkelig en utfordring å klare å takle dette/gjøre det man tror er rett mens det står på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Bare et lite tips Anna :-)

Les min tråd om stemmebruk :oops:

Vet jo ikke om dette kan være noe for deg, men det hjalp VELDIG på min treåring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Enig med Tex at en time-out ikke trenger å vare så lenge, eller være så langt borte når de er såpass små. Hvis han nekter å ta time-outen, sett han i hjørnet, still deg bak ham og kryss armene hans foran kroppen hans, og hold ham fast i 2 min eller hvor lenge du velger. Mamma bestemmer. Etterpå er det viktig å snakke om det som skjedde, så man forsikrer seg om at barnet skjønner hvorfor det fikk time-out. Jeg gir meg ikke før barnet med egne ord forklarer hva det gjorde galt, og så blir vi venner igjen og enige om at slik ikke er noe særlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...