Sparer du? Trodde alle sparte.

[Patronus]

Datteren deres har antakeligvis mye større utbytte at dere har orden på deres økonomi nå, enn å spare den ene tusenlappen til hennes. Jeg kan nesten med garanti si at dere kan bruke den tusenlappen mer fornuftig. Å spare til små barn er noe man gjør når man har god råd, det er ikke obligatorisk. De fleste foreldre med god råd sparer faktisk ikke til barna, fordi de har et bedre utviklet syn på personlig økonomi og forstår at det ikke er den beste måten å generere velstand på.

Anonym poster: fcc53085632cbb3d9d93b033730ebfab

Må si meg litt uenig. Jeg har hatt stort behov for min sparekonto den tiden jeg var student. Mine foreldre var kjempe flinke til å sette inn penger, noe som hjalp meg å unngå for mye studie lån. Mine foreldre hadde heller ikke mye god råd.

Nå har jeg nedbetalt alt av studie lån, og slipper å tenke mer på det!

Jeg tror(og vet) at hun kommer til å få et stort utbytte av pengene sine når hun blir eldre. Vi har jo det vi trenger akkurat nå, så den tusen lappen vil ha det bedre på sparekontoen hennes.

[Horge]

Må si meg litt uenig.

Det her er ikke noe spørsmål om du er enig eller ei, for så lenge dere har et lån (typisk boliglån) med høyere rente enn sparekontoen, så er det enkel matematikk at dere heller bør bruke tusenlappen på å nedbetale gjeld.

Mine foreldre hadde heller ikke mye god råd.

Nettopp! Hadde de kuttet sparingen til deg, og heller nedbetalt gjeld, så ville de fortere ha "kommet ovenpå". Da hadde dere hatt det mer romslig under din oppvekst, og når du ble student så hadde de kanskje sågar hatt god råd, slik at de kunne ha støttet deg under utdannelsen.

Det er også slik at foreldre kan bidra under barns utdannelse uten at det trigger arv, skatt og problemer med lånekassa. Hvis du derimot har en feit sparekonto i barnets navn, så risikerer man at overformynderiet griper inn inntil poden er myndig, og plutselig uteblir stipendet på grunn av at den håpefulle har formue.

Jeg sparer ikke en krone til barna, men prioriterer å nedbetale min egen gjeld så fort jeg klarer. Like fullt blir jo dette en indirekte sparing til barna, for jeg kan selvfølgelig bruke min egen bolig som sikkerhet for å hjelpe barna inn på boligmarkedet når den tid kommer.

På den måten har jeg også mer kontroll over at pengene blir brukt fornuftig, enn at de i en alder av 18 plutselig skal disponere en holden sparekonto og ødsle vekk alt på tant og fjas.

[Patronus]

Det her er ikke noe spørsmål om du er enig eller ei, for så lenge dere har et lån (typisk boliglån) med høyere rente enn sparekontoen, så er det enkel matematikk at dere heller bør bruke tusenlappen på å nedbetale gjeld.

Nettopp! Hadde de kuttet sparingen til deg, og heller nedbetalt gjeld, så ville de fortere ha "kommet ovenpå". Da hadde dere hatt det mer romslig under din oppvekst, og når du ble student så hadde de kanskje sågar hatt god råd, slik at de kunne ha støttet deg under utdannelsen.

Det er også slik at foreldre kan bidra under barns utdannelse uten at det trigger arv, skatt og problemer med lånekassa. Hvis du derimot har en feit sparekonto i barnets navn, så risikerer man at overformynderiet griper inn inntil poden er myndig, og plutselig uteblir stipendet på grunn av at den håpefulle har formue.

Jeg sparer ikke en krone til barna, men prioriterer å nedbetale min egen gjeld så fort jeg klarer. Like fullt blir jo dette en indirekte sparing til barna, for jeg kan selvfølgelig bruke min egen bolig som sikkerhet for å hjelpe barna inn på boligmarkedet når den tid kommer.

På den måten har jeg også mer kontroll over at pengene blir brukt fornuftig, enn at de i en alder av 18 plutselig skal disponere en holden sparekonto og ødsle vekk alt på tant og fjas.

Jeg ser vi har helt forskjellige syn på akkurat det der og orker ikke diskutere det nærmere.

[Mafalda]

Jeg sparer ikke en krone til barna, men prioriterer å nedbetale min egen gjeld så fort jeg klarer. Like fullt blir jo dette en indirekte sparing til barna, for jeg kan selvfølgelig bruke min egen bolig som sikkerhet for å hjelpe barna inn på boligmarkedet når den tid kommer.

På den måten har jeg også mer kontroll over at pengene blir brukt fornuftig, enn at de i en alder av 18 plutselig skal disponere en holden sparekonto og ødsle vekk alt på tant og fjas.

Vi gjør akkurat det samme. Pengegaver fra andre går selvsagt inn på barnas konto, men jeg sparer ikke til dem så lenge vi har et boliglån som koster oss masse penger i måneden. Ikke synes jeg de har rett på noen feit konto når de er 18 heller- da vil jeg heller hjelpe til under utdannelsen og med innskudd når den tid kommer.

For øvrig har vi en liten buffer til større utgifter vi vet kommer + uforutsette utgifter, og så sparer vi en slant i måneden på feriekonto. Men ellers går overskuddet med til å nedbetale boligen, det er det desidert viktigste for familiens totaløkonomi.

[tthomas12]

Datteren deres har antakeligvis mye større utbytte at dere har orden på deres økonomi nå, enn å spare den ene tusenlappen til hennes. Jeg kan nesten med garanti si at dere kan bruke den tusenlappen mer fornuftig. Å spare til små barn er noe man gjør når man har god råd, det er ikke obligatorisk. De fleste foreldre med god råd sparer faktisk ikke til barna, fordi de har et bedre utviklet syn på personlig økonomi og forstår at det ikke er den beste måten å generere velstand på.Anonym poster: fcc53085632cbb3d9d93b033730ebfab

"Datteren deres har antakeligvis mye større utbytte at dere har orden på deres økonomi nå, enn å spare den ene tusenlappen til hennes"

Å ha det trangt er på ingen som helst måte synonymt med å ha det dårlig. Du har ingen forutsetninger for å vite marginalverdien av den 1000-lappen.

"Jeg kan nesten med garanti si at dere kan bruke den tusenlappen mer fornuftig"

Så du vet marginalverdien av 1000-lappen?

"Å spare til små barn er noe man gjør når man har god råd, det er ikke obligatorisk"

Hun beviser det motsatte. Det er dessuten flott at hun sparer.

"De fleste foreldre med god råd sparer faktisk ikke til barna, fordi de har et bedre utviklet syn på personlig økonomi"

De rikeste sparer til barna som bare det. Hvor tror du folk som Kathrine- og Cecilie Fredriksen får pengene sine fra? De som har bare har "god råd" har ofte ikke nok til å vanlige utgifter, egen sparing og sparing til barna, derfor ryker den sistenevnte.

"og forstår at det ikke er den beste måten å generere velstand på."

Å spare til barna gir lik avkastning som å spare til seg selv, gitt at det er i lik spareform, som betyr at det generer lik velstand. Det eneste som er forandret er hvem velstanden havner hos.

Det her er ikke noe spørsmål om du er enig eller ei, for så lenge dere har et lån (typisk boliglån) med høyere rente enn sparekontoen, så er det enkel matematikk at dere heller bør bruke tusenlappen på å nedbetale gjeld.

Nettopp! Hadde de kuttet sparingen til deg, og heller nedbetalt gjeld, så ville de fortere ha "kommet ovenpå". Da hadde dere hatt det mer romslig under din oppvekst, og når du ble student så hadde de kanskje sågar hatt god råd, slik at de kunne ha støttet deg under utdannelsen.

Det er også slik at foreldre kan bidra under barns utdannelse uten at det trigger arv, skatt og problemer med lånekassa. Hvis du derimot har en feit sparekonto i barnets navn, så risikerer man at overformynderiet griper inn inntil poden er myndig, og plutselig uteblir stipendet på grunn av at den håpefulle har formue.

Jeg sparer ikke en krone til barna, men prioriterer å nedbetale min egen gjeld så fort jeg klarer. Like fullt blir jo dette en indirekte sparing til barna, for jeg kan selvfølgelig bruke min egen bolig som sikkerhet for å hjelpe barna inn på boligmarkedet når den tid kommer.

På den måten har jeg også mer kontroll over at pengene blir brukt fornuftig, enn at de i en alder av 18 plutselig skal disponere en holden sparekonto og ødsle vekk alt på tant og fjas.

Først, den eneste tiden renten på boliglån og renten i banken burde sammenlignes, er om det er 100% sikkert at pengene i banken ikke skal tas ut før boliglånet er tilbakebetalt. Likviditeten en har ved å pengene i banken kontra i boligen er dessuten ofte verdt en marginalt mindre avkastning.

Andre, scenariene du bruker om formue/skatt/studietiden er mulige, men er ikke de mest sannsynlige.

(I) Du sier at om hun betaler 1000 kroner ekstra på boliglånet, får hun bedre råd når ungen er student, som betyr at hun kan hjelpe mer. For at dette skal være sant, må hun ha betalt ned boliglånet fullstendig innen ungen begynner på studiene, noe de fleste foreldre ikke gjør. Å betale ned ekstra på boliglånet gjør ikke de månedlige utgiftene mindre, de korter bare ned hvor lenge lånet tilbakebetales på. Hvis hun fortsatt har boliglån, må hun betale like mye på det under ungens studietid, til tross for den ekstra tusenlappen per måned.

(II) Du sier at hun kan få for høy formue. 12,000 i året gir litt over 200 000 etter 19 år (i dagens kroneverdi. Renten i banken gir ca 0 i realavkastning). For at hun skal miste stipend må hun ha spart opp flere hundre tusen selv. Noen unger gjør det, men de er i fåtall.

(III) Du bruker skatt som et argument, og sier at en kan gi mer til ungen når den er student, uten at det blir regnet som arv. Men faktumet er at det er like skattegunstig å overføre en mindre sum i mange år, som det er å overføre større summer i de få årene ungen er student. Hvis hun får bedre råd senere når ungen er student, kan hun fortsatt gi ungen den samme støtten som dem som ikke satt litt penger til sides til ungen under oppveksten. Til slutt kan hun ha gitt små summer i 19 år + litt større beløp under studietiden, uten at noe av det blir regnet som arv.

(IV) For at ditt scenario skal være best, må ungen velge å studere. Det er flere som velger yrkesfaglig enn studiespesialiserende på videregående, så den antagelsen er ikke god! .

Det var noen småting til, men ikke viktige nok til at de skal kommenteres. Jeg syns i hvert fall at sparing til barna er flott! Uansett om jeg ikke gjorde det selv (men har kjøpt leiligheter som barna nå bruker mens de er studenter og gir dem så mye jeg kan før det blir regnet som arv).

Endret 15. oktober 2012 av tthomas12

[Gjest Wilhelmine]

Ja, jeg sparer. Har endel på sparekonto som jeg har spart på hele livet, pluss en BSU som jeg ikke har hatt så mange år ennå. Har fått gode sparevaner med hjemmefra, og spart det meste av bursdagspenger osv. Det er jeg idag kjempeglad for, og jeg er glad jeg har en fin buffer til bilkjøp, egenkapital til huskjøp osv, nedbetaling av studielån eller hva det nå blir til at jeg bruker sparepengene til til slutt

[SmallTalk]

Vi har per dags dato ikke bruk for barnetrygden, og sparer denne til knerten på en sparekonto i vårt navn. Dersom kontoen blir stående urørt frem til 18-årsdagen, så vil det blir spart opp over 200.000 + renter på kontoen, og min tanke er da at dette kommer godt med som innskudd i bolig den dagen det blir aktuelt.

Vårt største "sparing" er at vi kjøpte hus for 2,5 år siden, og per dags dato har 10 år igjen av boliglånet.

Ellers så er min BSU-konto er foreløpig ikke full, og blir dermed fylt opp med 20.000 i året. I tillegg så har vi en bufferkonto til ymse utgifter og jeg har en sparekonto som brukes på ting jeg vil ha.

På den måten har jeg også mer kontroll over at pengene blir brukt fornuftig, enn at de i en alder av 18 plutselig skal disponere en holden sparekonto og ødsle vekk alt på tant og fjas.

Det er jo ingen ting som tilsier at sparing til barnet må være i barnets navn, og dermed så er det heller ingenting som tilsier at barnet får tilgang på sparepengene sine i en alder av 18 år.

.

[Horge]

Først, den eneste tiden renten på boliglån og renten i banken burde sammenlignes, er om det er 100% sikkert at pengene i banken ikke skal tas ut før boliglånet er tilbakebetalt. Likviditeten en har ved å pengene i banken kontra i boligen er dessuten ofte verdt en marginalt mindre avkastning.

Dette er sprøyt fra ende til annen. Har du aldri hørt om refinansiering?

Hvis renten på boliglånet er høyere enn renten du får på sparekontoen, så lønner det seg å nedbetale gjeld, punktum.

(I) Du sier at om hun betaler 1000 kroner ekstra på boliglånet, får hun bedre råd når ungen er student, som betyr at hun kan hjelpe mer. For at dette skal være sant, må hun ha betalt ned boliglånet fullstendig innen ungen begynner på studiene, noe de fleste foreldre ikke gjør. Å betale ned ekstra på boliglånet gjør ikke de månedlige utgiftene mindre, de korter bare ned hvor lenge lånet tilbakebetales på. Hvis hun fortsatt har boliglån, må hun betale like mye på det under ungens studietid, til tross for den ekstra tusenlappen per måned.

Hvor tar du dette fra? Du får det jo til å høres ut som at annuitetslån med fastlåst nedbetalingstid er den eneste låneformen som finnes. Hvis man betaler ekstra ned på et annuitetslån, så kan man selvfølgelig få velge om dette skal medføre kortere nedbetalingstid eller lavere annuitet – eller en kombinasjon. Hvis banken din ikke tillater dette, så må du nødvendigvis se deg om etter en annen bank.

Det finnes også andre låneformer enn annuitetslån, f.eks. serielån. Hvis likviditet er det viktigste, så kan man også vurdere boligkreditt/flexilån.

At du i tillegg klarer å få det til å fremstå som at man ikke får bedre råd før et lån er fullstendig nedbetalt, det er rett og slett hårreisende. Selvfølgelig får man bedre råd i takt med at restgjelden suksessivt synker. God likviditet og god råd er to vidt forskjellige ting, bare spør alle deltagere på luksusfellen som har løpt rundt med god likviditet i form av kredittkort.

(II) Du sier at hun kan få for høy formue. 12,000 i året gir litt over 200 000 etter 19 år (i dagens kroneverdi. Renten i banken gir ca 0 i realavkastning). For at hun skal miste stipend må hun ha spart opp flere hundre tusen selv. Noen unger gjør det, men de er i fåtall.

I akkurat dette tilfellet løper man liten risiko for å komme over lånekassens grense, for sparebeløpet er såpass lite. Hvis du leser det jeg skrev, så ser du for øvrig at dette er et råd på generelt grunnlag, og for andre – som kanskje har tenkt å spare mer – så er det greit å ha denne grensen i bakhodet. Husk også at du ikke har noen garanti for at ikke grensen flyttes i løpet av de kommende 15-20 år.

(III) Du bruker skatt som et argument, og sier at en kan gi mer til ungen når den er student, uten at det blir regnet som arv. Men faktumet er at det er like skattegunstig å overføre en mindre sum i mange år, som det er å overføre større summer i de få årene ungen er student. Hvis hun får bedre råd senere når ungen er student, kan hun fortsatt gi ungen den samme støtten som dem som ikke satt litt penger til sides til ungen under oppveksten. Til slutt kan hun ha gitt små summer i 19 år + litt større beløp under studietiden, uten at noe av det blir regnet som arv.

Ja, hvis man har så mye penger at man både kan spare under hele oppveksten, og fremdeles gi mye når barnet blir student, så blir det nesten litt irrelevant å diskutere hvordan man skal bruke en tusenlapp best. Hvis man derimot kun har en tusenlapp til rådighet, så bør man bruke den der det gir mest avkastning, og det er stort sett ved å betale ned gjeld.

(IV) For at ditt scenario skal være best, må ungen velge å studere. Det er flere som velger yrkesfaglig enn studiespesialiserende på videregående, så den antagelsen er ikke god! .

Vel, det var nå sparing til barns studier som var utgangspunktet her, så jeg ser ikke helt hvordan den antagelsen "ikke er god".

Uansett tar du feil, mitt scenario er best så lenge lånerenten er høyere enn sparerenten.

Det var noen småting til, men ikke viktige nok til at de skal kommenteres. Jeg syns i hvert fall at sparing til barna er flott! Uansett om jeg ikke gjorde det selv (men har kjøpt leiligheter som barna nå bruker mens de er studenter og gir dem så mye jeg kan før det blir regnet som arv).

Gitt nivået på dine anbefalinger, så skal du gjerne holde småtingene for deg selv. Det er mange som sliter med å forstå økonomi, og da blir det ikke akkurat enklere når de får servert all din vranglære.

Det vi kan enes om, er at sparing til barn er flott; men alle med boliglån bør altså spare gjennom å nedbetale egen gjeld.

Det må jo for øvrig sies at det er fantastisk hvordan du avslutter med å fortelle at du selv har fulgt oppskriften som jeg forfekter, nemlig at du har kjøpt leilighet som barna disponerer. For de fleste som skal gjøre noe slikt, så er det nemlig naturlig å bruke egen bolig som sikkerhet – og det forutsetter altså at man har nedbetalt egen gjeld.

[stikkelsbær]

Jeg er glad for at vi har folk her som Horge - som forstår økonomi, og har evnen til å formidle