Når folk sier at han ikke er innenfor trygge rammer...

[AnonymBruker]

Kjæresten min er en superflott fyr, veldig hyggelig og har et godt hjerte. Han sprer godt humør og man får alltid et positivt første inntrykk av han. Alle syns han er en veldig grei og blid gutt/mann.

Og det syns selvfølgelig jeg også! Men det generelle folk ikke ser, er hans dårlige egenskaper som han er veldig flink til å skjule. Til og med moren hans er vel ikke helt klar over hans korte temperament (såvidt jeg vet) og at han ofte "overdriver" humøret sitt. Han skal alltid på en måte lage en maske og være så ekstra-glad når han møter mennesker, kollegaene sine, kompisene sine eller foreldrene sine, mine foreldre og ja... alle, bortsett ifra meg.

Med meg er han seg selv. Han er fortsatt snill og grei, men også mye mer avslappet og viser gjerne at han også kan ha dårlige dager. Han blir fort sint og er ganske "følsom" på visse områder. Så hvis det er en eller annen kollega som begynner å irritere han, kan han enten plutselig bli forbanna eller holde det inni seg så mye som mulig og heller bli litt frekk. Sånn som "Javel..." så den personen vil føle seg litt forvirra på en måte.

Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men forholdet vårt har vært ganske ustabilt i det siste og så snakket jeg med et par venninner her om dagen og vi begynte å snakke om gode og dårlige menn. Hva burde man være ops på osv. Så begynte de å nevne "menn som ikke er innenfor trygge rammer" er risikabelt for framtiden, hvis man planlegger å flytte sammen og få barn osv.

Etter den samtalen så fikk jeg meg på noen tanker om kjæresten min. Blant annet at han har klart å samle inn et par ti-tusener på bare få måneder (maks 3 mnd) og han løy til meg om det. Og når vi gjorde det slutt, så taklet han kjærlighetssorgen ved å drikke, hver dag. Ikke den mest fornuftigste måten å takle sorg på tenker jeg?

Han er også ganske konfliktsky av seg, og så det jeg nevnte over, at han tar på seg en maske når han er ute med andre folk. Han er bare ikke seg selv 100%... Det er bare jeg som har sett den egentlige han, den virkelige han som jeg skulle ønske alle andre også kunne få se. For han er ikke en dårlig person, men da ser alle HVEM han egentlig er.

Jeg for eksempel er ikke redd for å vise at jeg er sjenert, og kan være litt stille i starten mot fremmede. Men etter hvert ser man at jeg egentlig ikke er så sjenert. Jeg har sterke meninger og vet hva jeg vil, samtidig som jeg er veldig snill og følsom. Jeg er ikke redd for å vise at jeg er frustrert for eksempel, eller ikke har en god dag. Jeg er ikke perfekt, ingen er perfekte.

Jeg har nevnt til kjæresten min at han noen ganger er litt dobbeltmoralsk. Og ikke er seg selv blant folk, at han må slappe av litt og vise sine ekte sider. Han mener han er seg selv, men selvfølgelig later han også som litt fordi det er jo vanlig... Altså, man kan jo noen ganger spille på litt hvis det er noe viktig eller man er i en situasjon hvor det er nødvendig eller noe. Men hele tiden? Og alltid late som alt er bra når alt egentlig ikke er det?

Hvorfor ikke snakke sammen hvis det er problemer? Hvorfor ikke utveksle meniinger og tanker og bli trygge på hverandre?

De eneste gangene kjæresten min virkelig åpner seg for meg og snakker og forteller hva han føler og tenker er når han har drukket en del... Og jeg skjønner at det er mange menn som har problemer med å snakke om følelser og sånt, spesielt i edru tilstand, men jeg har aldri hørt om noen som tar på seg en maske hver gang man skal møte mennesker.

Noen innspill? Jeg er veldig glad i kjæresten min og tviler ikke på at han er et godt menneske, langt ifra! Og jeg vil ikke snakke stygt om han på et forum heller, men jeg trenger bare å snakke med noen egentlig. Kanskje noen her har erfaring med sånne mennesker som er redd for å slappe av og være 100% seg selv med andre folk? Hvorfor er det bare jeg som får se og oppleve den virkelige han? Hvis jeg hadde sagt til folk at han har relativt kort lunte, ville man blitt litt overrasket eller ledd og sagt at nå må jeg tulle?

Det var til og med noen som en gang sa til kjæresten min "Du må være utrolig lett å ha med å gjøre!" Og noen få venner av oss vet at vi har litt problemer i forholdet. Mon tro hva de tenker da? Selvføglelig er det HUN som er problemet, for han er jo aldri sur eller noe.

Sorry for et veldig langt innlegg, hadde bare så mye oppi tankene mine!

Anonym poster: 64675ae451b12bb7ef5eac65e7898f1e

[AnonymBruker]

RETTELSE!

- Samle inn et par ti-tusener kr i GJELD på noen få mnd.

- Kort lunte, ikke kort temperament...

Anonym poster: 64675ae451b12bb7ef5eac65e7898f1e

[Gjest Honey81]

Hei,

Mitt råd til deg er og ikke å tenke på hva andre mener om han eller om deres forhold. Hvis de "negative" egenskapene ikke er ødeleggende for deres forhold så ikke bry dem om hvordan han er når det er andre til stedet. Prøv på best mulig måte å løse problemene deres og hvis det ikke fungerer så velger du og bare gå på en skånsom måte.

Har fått inntrykk av at noen menn har vanskeligheter for å snakke og vise følelser. Vær tålmodig med han så håper jeg det løser seg.