Økonomisk utroskap i forhold

[AnonymBruker]

Min venninnes samboer gjennom mange år har for 2 gang begått økonomisk utroskap. Første gang var før de fikk barn. Hun hadde overført penger til han hver mnd for å betale husleie, han hadde ikke brukt pengene på husleie, men på reiser og festing. Hun visste ikke dette før borettslaget varslet om utkastelse, da hadde ikke husleien blitt betalt på 1 år. Kortversjonen er at de får økonomisk hastehjelp, får beholde huset, og de bruker flere år på å gjennoppbygge tillit.

I mellomtiden får de flere barn, og alt er tilsynelatende flott. Han er ferdig med å nedbetale den store tilleggsgjelden, og han gir åpenlyst inntrykk til alle at det er deilig å ha romslig økonomi igjen. Så begynner det å dukke opp post fra kredittkort-selskap. Hun åpner og finner kort registrert i hans navn. Han blir konfrontert, nekter, og sier at noen må ha opprettet i hans navn. Han er veldig overbevisende (selvsagt), men må gi seg etter hun får bekreftet av kredittkort-selskapet at han har selv bestillt kortet. Denne gangen er det langt verre enn første gang, det dreier seg om mange hundretusen kroner.

Denne gangen får de ikke økonomisk hastehjelp, og huset må selges. Hun og barna mister hjemmet sitt, tryggheten sin. På toppen av alt har han mens hun var gravid med nr 1, forsøkt å være utro med en av hennes beste venninner. Hun vet ikke dette, vi har unnlatt å fortelle det da hun var gravid.

Det som sjokkerer meg nå er at hun ikke har tenkt å gå fra han. Hun er redd for å klare seg alene og uvissheten. Jeg vet ikke hva jeg skal si til henne, han har jo ødelagt familiens trygghet og økonomiske situasjon, han er dønn uærlig og lyver til henne uten skrupler, og setter setter dårlig eksempel for barna.

Alle gjør feil, og jeg kan forstå at hun tilga første gang. Men nå som det er barn involvert og hun mister hjemmet sitt som følge av det her, hvordan går det an å bli værende? Kan noen hjelpe meg å forstå?

Anonym poster: 531bc48090176313ab49d24be554d5f6

[AnonymBruker]

Hvorfor blir man værende i et kjærlighetsløst forhold hvor det i tillegg ikke finnes kommunikasjon, ærlighet, åpenhet, eller tillit?

Hva skal jeg gjøre for å hjelpe venninnen min, bør jeg være ærlig å få henne til å få opp øynene, eller bare være støttende uansett hva hun gjør?

Anonym poster: 531bc48090176313ab49d24be554d5f6

[AnonymBruker]

Noen som har innspill?

Anonym poster: 531bc48090176313ab49d24be554d5f6

[AnonymBruker]

Hva ville du din venninne skulle gjort om dette hadde vært deg?

Anonym poster: 75fcd73d98b4c29898e8502a494242f7

[missus]

Jeg hadde gått. Han setter jo hele familien i et dårlig lys. Og i en forferdelig situasjon. Mener ikke penger er alt, men med dårlig økonomisk historie reduseres mulighetene. I et jobbintervju jeg var i ble jeg spurt om min økonomiske situasjon. Tilogmed en kanskje blivende arbeidsgiver kan spørre. Men vet ikke om man må svare. Jeg følte meg trøkka oppetter veggen, ikkeno ålreit. Å sitte dårlig i det økonomisk er et helvete. Man føler kseg null verdt. Og det kan i verste fall tære på psyken og gå utover forholdet. Bare min tankegang

[2shy]

Noen blir værende i forhold uansett hvor ille det blir, fordi de ikke har selvtillit og tror ikke de kan få bedre. Det er tragisk. Økonomisk utroskap er svært alvorlig, og det sier mye om en person sitt syn på seg selv hvis man blir værende i et forhold hvor partneren bedrar en og så åpenbart har lett for å lyve. Om man skal jatte med å være støttende eller fortelle noen hvor landet ligger avhenger veldig av hva slags person man har å gjøre med. Jeg tror egentlig ikke en "svak" person biter på en skjennelekse uansett.

[I Grosny]

Noen som har innspill?

Anonym poster: 531bc48090176313ab49d24be554d5f6

Det er vel ikke alltid lettere å slutte med en gubbe man er hekta på enn det er å slutte med heroin.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke alltid lettere å slutte med en gubbe man er hekta på enn det er å slutte med heroin.

Han er ikke hennes store kjærlighet. Hun blir kun værende fordi hun er redd for å være alene, ikke fordi hun er redd for å leve uten han.

Anonym poster: 531bc48090176313ab49d24be554d5f6

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått. Han setter jo hele familien i et dårlig lys. Og i en forferdelig situasjon. Mener ikke penger er alt, men med dårlig økonomisk historie reduseres mulighetene. I et jobbintervju jeg var i ble jeg spurt om min økonomiske situasjon. Tilogmed en kanskje blivende arbeidsgiver kan spørre. Men vet ikke om man må svare. Jeg følte meg trøkka oppetter veggen, ikkeno ålreit. Å sitte dårlig i det økonomisk er et helvete. Man føler kseg null verdt. Og det kan i verste fall tære på psyken og gå utover forholdet. Bare min tankegang

Litt O T, men er det lov å spørre om ens private økonomi på et intervju? (med mindre man intervjues for en stilling som innebærer økonomisk ansvar)

Anonym poster: 531bc48090176313ab49d24be554d5f6

[I Grosny]

Han er ikke hennes store kjærlighet. Hun blir kun værende fordi hun er redd for å være alene, ikke fordi hun er redd for å leve uten han.

Anonym poster: 531bc48090176313ab49d24be554d5f6

Kanskje det kan være aktuelt å offisielt åpne forholdet, samt sørge for å ikke ha noe med hverandre å gjøre økonomisk.

[Gjest Regine]

Vær der for henne! Prøv å bidra til at hun får selvtillit tilå gå. Du skal ikke bare jatte med henne, men si imot. Bare pass på hvordan du gjør det, det er ikke sikkert kjefting ol hjelper, ei heller at du "rakker" ned på han (selv om det er fortjent!). Prøv å tenk gjennom hva du hadde ønsket at en god venninne gjorde, hvis det var du som var i noen lignende sko som din venninne.

[missus]

Det lurte jeg på også. Med tanke på privat økonomi og jobb. Spurte et par venninner og de mente det var for å få et bilde av deg som person. Men om det er lov vet jeg ikke. Har vært i andre intervju hvor de ikke har spurt

[pingeline]

Jeg hadde faktisk hatt værre for å tilgi økonomisk utroskap enn romantisk/sexuelt utroskap.

Penger betyr ikke alt, men økonomisk trygghet (ikke nødvendigvis mye penger, men kontroll på økonomi i så stor grad at du ikke trenger å tenke på det hele tiden) er selve grunnlaget for at jeg skal ha det bra. Hvis jeg ikke vet om husleien kan betales eller om strømmen blir kuttet eller om jeg har råd til å spise resten av måneden, så klarer ikke jeg å finne ro nok med meg selv til å ha det godt på noe som helst vis.

[2shy]

Jeg hadde ikke kunnet tilgi en så alvorlig situasjon. At jeg og barna skal miste hjem og trygghet fordi samboeren min tar opp hundretusenvis av kroner i lån bak ryggen min som han bruker på tull, er uakseptabelt.

Tillit, respekt og ærlighet er noe av det mest grunnleggende for ethvert forhold. Her er jo ingen av delene tilstede, og det har det jo heller åpenbart aldri vært siden det ikke er første gang dette skjer. Man vil aldri kunne slappe av og stole på partneren sin etter noe sånt.

[AnonymBruker]

Det lurte jeg på også. Med tanke på privat økonomi og jobb. Spurte et par venninner og de mente det var for å få et bilde av deg som person. Men om det er lov vet jeg ikke. Har vært i andre intervju hvor de ikke har spurt

Det er relativt vanlig (og lovlig) å kredittsjekke en fremtidig ansatt. Fullstenndig ot, men..

Anonym poster: 1787152cf8bbd10d925bb55a70acc46f

[AnonymBruker]

Vær der for henne! Prøv å bidra til at hun får selvtillit tilå gå. Du skal ikke bare jatte med henne, men si imot. Bare pass på hvordan du gjør det, det er ikke sikkert kjefting ol hjelper, ei heller at du "rakker" ned på han (selv om det er fortjent!). Prøv å tenk gjennom hva du hadde ønsket at en god venninne gjorde, hvis det var du som var i noen lignende sko som din venninne.

Hva jeg hadde ønsket trenger ikke å være hva hun hadde ønsket, hun og jeg er veldig forskjellige. Men det er et veldig godt råd å bidra til at hun får selvtillit nok til å gå, for det er der problemet ligger. Takk

Anonym poster: 531bc48090176313ab49d24be554d5f6