merker at han ikke gir meg alt jeg trenger

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen, har vært sammen med en fyr i 1 år. Kjenner jeg tenker ganske ofte at jeg er usikker på om han virkelig elsker meg og vil være med meg, slik han sier, og føler meg ofte som en plan b (grei nok).

Så var jeg på en fest på lørdag uten han, der en jeg har møtt et par ganger før innrømmet at han likte meg godt, syntes jeg var nydelig. Jeg gjorde eller sa intet over streken, og presisierte at jeg er i et forhold.

Så tok vi taxi sammen, og satt ved siden av hverandre i baksetet. Han smyger hånden sin inn i min og stryker sånn godt på meg. Dette varer bare et par minutter og så gir han seg.

Men det var så deilig å bli kalt nydelig, å se at han mente det av hele sitt hjerte, og det var så deilig å bli kjærtegnet på den måten.

Kjæresten min gjør aldri slikt, og sier aldri at jeg er nydelig..og når han sier jeg er skjønn, ser det nærmest ut som han presser det ut av seg.

Huff, er jeg med helt feil mann som ikke gir meg trygghet?

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

[Gjest Gjest_surfot]

Du burde vel kanskje snakke med typen din om det? Høre litt om hva han har å si angående temaet.

[LadySinatra]

Du må skille mellom disse to følelsene.

Altså- du vet ikke om mannen du er med gir deg det du vil ha. Begynn med den følelsen og ikke bland inn han andre du traff på byen. Merkelig hvordan følelser settes i perspektiv med en gang man treffer en annen som virker spennende.

Vil du ha han du er sammen med?

Du traff en annen fyr som vekket et eller annet i deg. (At han begynte å stryke på deg i drosjen sånn like før dere skulle gå hver til sitt sa vel egentlig bare at han gjorde et siste forsøk)

[AnonymBruker]

Du må skille mellom disse to følelsene.

Altså- du vet ikke om mannen du er med gir deg det du vil ha. Begynn med den følelsen og ikke bland inn han andre du traff på byen. Merkelig hvordan følelser settes i perspektiv med en gang man treffer en annen som virker spennende.

Vil du ha han du er sammen med?

Du traff en annen fyr som vekket et eller annet i deg. (At han begynte å stryke på deg i drosjen sånn like før dere skulle gå hver til sitt sa vel egentlig bare at han gjorde et siste forsøk)

Det er vel det jeg mener, at følelser blir satt i perspektiv når man opplever noe annet. Jeg vil slett ikke nødvendigvis ha denne andre mannen, vet slett ikke om han og jeg hadde vært noe god match..jeg kjenner han alt for lite til å vite det. Men jeg blir lett dradd med når han uttrykker at jeg er SÅ nydelig, kunne fått hvem jeg ville..så vakker synes han jeg er (uten at jeg nødvendigvis er det), mens kjæresten min VET jeg ikke er av samme oppfatning. Det føles iallefall veldig sterkt at han ikke er det, og klarer eller ei å uttrykke annet.

Så for all del; det har intet med denne andre mannen å gjøre, men selve opplevelsen av å være "forgudet".

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

[RoH]

Behovet for bekreftelse og atter bekreftelse er ganske sterkt for mange.

[I Grosny]

Ett år er egentlig ikke mye. Ting kan utvikle seg. Men det kan også gå feil vei.

Dere kan prøve ett samlivskurs.

Hvis han sier at han elsker deg og vil være med deg , så er det mest sannsynlig sant.

Fortell han at du elsker å bli tatt på, gi han ett smil eller en positiv oppmerksomhet når han rører deg. Vis att du blir glad, og stryk ofte på han selv.

Endret 25. september 2012 av I Grosny

[AnonymBruker]

Hva føler du for kjæresten din da? Jeg hadde det en del sånn med eksen at jeg syntes det manglet noe. Oppmerksomhet, respons etc. Men han var faktisk ganske flink med komplimenter og sånt (dog ganske lite "tilstede" og overlot mye hverdagsjobbing til meg), så jeg har etter hvert innsett at en viktig grunn til at jeg savnet noe var at jeg faktisk ikke hadde de rette følelsene for ham. Jeg tror hvordan vi oppfatter andre i større grad enn vi ofte er klar over reflekterer våre egne følelser og greier, ikke hva vedkommende faktisk sier og gjør. Men ta en skikkelig samtale med ham du er sammen med, prøv å finne ut om dere kan få det bedre. Samlivskurs er en god ide.

Anonym poster: 69e6dee865119adc1c491f210918b5ec

[Gjest Bandit]

Behovet for bekreftelse og atter bekreftelse er ganske sterkt for mange.

Og blir dette behovet for sterkt, er det utrolig slitsomt å leve med. For mange holder det jo ikke med bekreftelse hjemmefra heller. De søker aktivt bekreftelse fra andre. Da er man på en farlig sti.

TS: Snakk med ham om dine behov. Hva du trenger. Og tenk litt over hvordan DU er ovenfor ham også. Gir du ham den bekreftelsen du mener du selv trenger? Slik jeg ser det, er det veldig mange kvinner som går rundt og vil "bli sett", men som ikke "ser" partneren sin selv i det hele tatt. Hvordan skal mannen da forstå at det er bekreftelse du trenger? Du virker kanskje ikke som typen til å trenge det så ofte?

[RoH]

Behovet for bekreftelse er nok til stede for oss menn også skal du se. Om jeg er usikker trenger jeg det langt sterkere og oftere enn om jeg er trygg. Hender nok ofte at en selv har problemer å overfører dette som et ansvar til soulmate, h*n får da en umulig oppgave å innfri dessverre, men av å til er følelsen av manglende bekreftelse riktig. Så TS dette må du nesten gruble litt på selv, men syns personlig at du beveger deg i et grenseland for hvor jeg hadde vært komfortabel med å vært sammen med deg.

[AnonymBruker]

Behovet for bekreftelse er nok til stede for oss menn også skal du se. Om jeg er usikker trenger jeg det langt sterkere og oftere enn om jeg er trygg. Hender nok ofte at en selv har problemer å overfører dette som et ansvar til soulmate, h*n får da en umulig oppgave å innfri dessverre, men av å til er følelsen av manglende bekreftelse riktig. Så TS dette må du nesten gruble litt på selv, men syns personlig at du beveger deg i et grenseland for hvor jeg hadde vært komfortabel med å vært sammen med deg.

Hva slags grenseland snakker du om da? Hvilken type kjæreste jeg trenger må jeg få bestemme selv.

Om jeg trenger noe så banalt som en kjæreste som nevner meg i statuser på FB, iallefall en sjelden gang, må jeg få lov til å ønske det. Om jeg trenger en jeg virkelig føler mener at jeg er den vakreste for ham, må jeg få lov til det. Det er vel min magefølelse som sier meg at noe er galt i dette forholdet, at det ikke føles så hjertelig fra hans side men mer som en trøsteløsning (selv om ingen tvinger ham til å være med meg).

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

[AnonymBruker]

Og blir dette behovet for sterkt, er det utrolig slitsomt å leve med. For mange holder det jo ikke med bekreftelse hjemmefra heller. De søker aktivt bekreftelse fra andre. Da er man på en farlig sti.

TS: Snakk med ham om dine behov. Hva du trenger. Og tenk litt over hvordan DU er ovenfor ham også. Gir du ham den bekreftelsen du mener du selv trenger? Slik jeg ser det, er det veldig mange kvinner som går rundt og vil "bli sett", men som ikke "ser" partneren sin selv i det hele tatt. Hvordan skal mannen da forstå at det er bekreftelse du trenger? Du virker kanskje ikke som typen til å trenge det så ofte?

Jeg søker ikke bekreftelser fra andre, men fikk noe tenke på da dette skjedde nå i helgen..spesielt siden det føltes så godt, og så savnet.

Jeg sier ofte til ham at han er deilig, flott, flink, smart, at vi har deilig sex, at jeg elsker ham, sender ham fine sms (som jeg ikke alltid får svar på), jeg er svært hengiven og duller med ham etter alle kunstens regler, stryker på ham og spør ofte om å få sitte i armkroken. Er ikke jeg en grei kjæreste så vet ikke jeg. Det ligger nok lite i hans natur å være slik overfor meg som jeg skulle ønske.

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

[Flanør]

Det er vel det jeg mener, at følelser blir satt i perspektiv når man opplever noe annet. Jeg vil slett ikke nødvendigvis ha denne andre mannen, vet slett ikke om han og jeg hadde vært noe god match..jeg kjenner han alt for lite til å vite det. Men jeg blir lett dradd med når han uttrykker at jeg er SÅ nydelig, kunne fått hvem jeg ville..så vakker synes han jeg er (uten at jeg nødvendigvis er det), mens kjæresten min VET jeg ikke er av samme oppfatning. Det føles iallefall veldig sterkt at han ikke er det, og klarer eller ei å uttrykke annet.

Så for all del; det har intet med denne andre mannen å gjøre, men selve opplevelsen av å være "forgudet".

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

Du er en av disse svake kvinnene med dårlig selvtillit og alltid føler manko på bekreftelse. Du er en av de som playere tvinner rundt lillefingeren. De gir deg komplimenter og du danser etter deres pipe. Dette har nok lite med typen din å gjøre, hovedsaken er din dårlige selvtillit. Og "forguder" du typen din da, hæ? Eller skal dette bare gå én vei?

[RoH]

Hva slags grenseland snakker du om da? Hvilken type kjæreste jeg trenger må jeg få bestemme selv.

Om jeg trenger noe så banalt som en kjæreste som nevner meg i statuser på FB, iallefall en sjelden gang, må jeg få lov til å ønske det. Om jeg trenger en jeg virkelig føler mener at jeg er den vakreste for ham, må jeg få lov til det. Det er vel min magefølelse som sier meg at noe er galt i dette forholdet, at det ikke føles så hjertelig fra hans side men mer som en trøsteløsning (selv om ingen tvinger ham til å være med meg).

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

Om kjæresten min satt med en herremann i taxi på vei hjem etter en tur på byen og satte pris på oppmerksomheten hun fikk fra en annen mann hadde jeg ikke likt det. Spesielt ikke om det ble slått fast at dette var over mine evner.

Problemet for meg hadde vært der.

Hadde følt at du søkte deg ut.

[AnonymBruker]

Om kjæresten min satt med en herremann i taxi på vei hjem etter en tur på byen og satte pris på oppmerksomheten hun fikk fra en annen mann hadde jeg ikke likt det. Spesielt ikke om det ble slått fast at dette var over mine evner.

Problemet for meg hadde vært der.

Hadde følt at du søkte deg ut.

Vel, kjæresten min vet ingenting om "episoden". Ser ingen grunn til å fortelle ham det, men gjør heller mine egne betraktninger. Jeg har lenge tenkt om dette er rett mann for meg, på flere måter.

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

[Flanør]

Vel, kjæresten min vet ingenting om "episoden". Ser ingen grunn til å fortelle ham det, men gjør heller mine egne betraktninger. Jeg har lenge tenkt om dette er rett mann for meg, på flere måter.

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

Selvsagt bør du fortelle ham det, at du lot en annen mann få ta på deg. Det sier nemlig en god del om deg, og kjæresten din bør få vite hvem du er for en. Du bør også la ham få vite at du tviler på forholdet, da får han i alle fall en sjanse til å endre seg hvis han vil det. Ellers når du bare forlater ham så sitter han jo igjen som et stort spørsmålstegn uten å ha fått sjanse til å forandre seg. Det er urettferdig.

[AnonymBruker]

Selvsagt bør du fortelle ham det, at du lot en annen mann få ta på deg. Det sier nemlig en god del om deg, og kjæresten din bør få vite hvem du er for en. Du bør også la ham få vite at du tviler på forholdet, da får han i alle fall en sjanse til å endre seg hvis han vil det. Ellers når du bare forlater ham så sitter han jo igjen som et stort spørsmålstegn uten å ha fått sjanse til å forandre seg. Det er urettferdig.

Hehe! Jeg vet med 100 % sikkerhet at kjæresten min ikke hadde brydd seg med den episoden. Jeg fikk ved en anledning noen meldinger fra en tidligere flamme som var svært kontaktsøkende da han var blitt singel igjen. Fortalte dette til min kjæreste, og han sa bare at han stolte på at jeg ordnet opp i dette og at han ikke trengte å vite slikt..han driter litt i hva jeg gjør, så lenge jeg ikke ligger med noen...

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

[Gjest Bandit]

Hehe! Jeg vet med 100 % sikkerhet at kjæresten min ikke hadde brydd seg med den episoden. Jeg fikk ved en anledning noen meldinger fra en tidligere flamme som var svært kontaktsøkende da han var blitt singel igjen. Fortalte dette til min kjæreste, og han sa bare at han stolte på at jeg ordnet opp i dette og at han ikke trengte å vite slikt..han driter litt i hva jeg gjør, så lenge jeg ikke ligger med noen...

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

Reagerer på at du sier at han driter litt i hva du gjør... Det er jo ikke det han sier. Han sier at han stoler på deg. Det at han ikke går banan av slike episoder, gir deg ikke rett til å oppsøke slike situasjoner av den grunn. Han stoler på deg. Han gir deg ikke lov til å røre rundt.

[Flanør]

Reagerer på at du sier at han driter litt i hva du gjør... Det er jo ikke det han sier. Han sier at han stoler på deg. Det at han ikke går banan av slike episoder, gir deg ikke rett til å oppsøke slike situasjoner av den grunn. Han stoler på deg. Han gir deg ikke lov til å røre rundt.

Godt svar. Spikeren på hodet.

[AnonymBruker]

Reagerer på at du sier at han driter litt i hva du gjør... Det er jo ikke det han sier. Han sier at han stoler på deg. Det at han ikke går banan av slike episoder, gir deg ikke rett til å oppsøke slike situasjoner av den grunn. Han stoler på deg. Han gir deg ikke lov til å røre rundt.

Jeg oppsøkte da ingenting, og rører heller ikke rundt. Iom at jeg føler at han ikke er "helt der", er vel også grunnen til at jeg tenker at han driter i hva jeg bedriver, hvem jeg har kontakt med, om jeg reiser på hyttetyr med masse single folk, om jeg stadig er på fester uten ham etc etc...

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

[RoH]

Jeg søker ikke bekreftelser fra andre, men fikk noe tenke på da dette skjedde nå i helgen..spesielt siden det føltes så godt, og så savnet.

Jeg sier ofte til ham at han er deilig, flott, flink, smart, at vi har deilig sex, at jeg elsker ham, sender ham fine sms (som jeg ikke alltid får svar på), jeg er svært hengiven og duller med ham etter alle kunstens regler, stryker på ham og spør ofte om å få sitte i armkroken. Er ikke jeg en grei kjæreste så vet ikke jeg. Det ligger nok lite i hans natur å være slik overfor meg som jeg skulle ønske.

Anonym poster: 8d0adc3451c670ad013a0310d05ca243

Jeg syns du skal ta det opp med han direkte. Er ikke sikkert han har samme behov som deg, eller at han også er av typen som forventer bekreftelse hele tiden. Dette skal sef. ikke være enveisgreie, blir det for mye minus i det regnestykket er det veldig slitsomt og ender med mistrivsel.

Men la gubben få en mulighet for å rette det opp. Kan hende det ikke er verre enn det .

Bare fortell han at du også har behov for bekreftelse fra han. Og at du føler det er et sterkt minus i dette regnskapet. Kan tilogmed hende du må gjøre det mange ganger. Men når du nedskriver evnene gir du han liten mulighet for å gjøre noe.