Gå til innhold

hva om vi aldri kan få barn


Gjest ønskebarn

Anbefalte innlegg

Gjest ønskebarn

Jeg er en gift dame på 33 år, som nå er midt oppi ivf behandling,

Vi kan ikke få barn på naturlig måte ettersom mannen har veldig dårlg sædkvalitet. Legen tror det er på grunn av en gammel klamydiainfeksjon han hadde lenge før han traff meg.

Jeg prøver å være positiv, men stadig sniker tanker som:

"hva om vi aldri får barn"

"Er det nok å bare være oss to for retsen av livet"

"Vil jeg bli bitter"

"Hva om han går fra meg om 10 år, og jeg da er for gammel for barn"

Jeg føler meg så totalt misslykket som ikke blir gravid, og jeg er så lei av at alle maser og spør om ikke vi skal ha barn snart og sier "Ja, du blir jo ikke yngre"

NEI, jeg vet det!!!!

Jeg prøver å prate med han, men han blir bare sur og sier "Det kommer til å ordne seg" "Nå må du slutte være så negativ" "Vi vil få det ved ivf"

Men, det er jo ikke sikkert det, ca 30%blir jo ikke gravide med hjelp. Hva om det er oss?

Noen råd? Kjenner jeg holder på å bli deppa her.

Og adopsjon er ikke aktuelt for oss dessverre....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Og adopsjon er ikke aktuelt for oss dessverre....

Hvorfor det? Det er ikke alle som kan få biologiske barn, sånn er det bare, men de er like glade i barna sine for det.

Anonym poster: 0e2d9c8bafb79919c24ea9217130220a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Det er ikke alle som kan få biologiske barn, sånn er det bare, men de er like glade i barna sine for det.

Anonym poster: 0e2d9c8bafb79919c24ea9217130220a

Vi vil ikke bli godkjente ettersom det er en kronisk sykdom i bildet. Ikke noe som synes, vi jobber 100% begge to og tjener godt over 600 000 begge to. Men, Bufetat er meget strenge på hvem som får adoptere. Om ikke ville vi mer enn gjerne adoptert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tar sorgene på forskudd da. Hadde du vært gjennom tre runder IVF og ikke blitt gravid ville jeg forstått deg, men dere har ikke engang begynnt og allerede er du bombesikker på at du aldri blir mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Ja hva så om du aldri kan bli mor?

Bitter? Innesluttet?

Ikke nødvendigvis, og i alle fall ikke hele tiden. Uansett er det slik at når den dagen kommer og faktumet er der så må du forholde deg til det der og da. Du kan ikke gi opp allerede før alle avenyer er forsøkt.

Gå helhjertet inn for forsøkene fremover. Ikke ta mulige fremtidige problemer på forskudd - lær deg å la morgendagensproblemer ikke bli dagens!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er en gift dame på 33 år, som nå er midt oppi ivf behandling,

Vi kan ikke få barn på naturlig måte ettersom mannen har veldig dårlg sædkvalitet. Legen tror det er på grunn av en gammel klamydiainfeksjon han hadde lenge før han traff meg.

Jeg prøver å være positiv, men stadig sniker tanker som:

"hva om vi aldri får barn"

"Er det nok å bare være oss to for retsen av livet"

"Vil jeg bli bitter"

"Hva om han går fra meg om 10 år, og jeg da er for gammel for barn"

Jeg føler meg så totalt misslykket som ikke blir gravid, og jeg er så lei av at alle maser og spør om ikke vi skal ha barn snart og sier "Ja, du blir jo ikke yngre"

NEI, jeg vet det!!!!

Jeg prøver å prate med han, men han blir bare sur og sier "Det kommer til å ordne seg" "Nå må du slutte være så negativ" "Vi vil få det ved ivf"

Men, det er jo ikke sikkert det, ca 30%blir jo ikke gravide med hjelp. Hva om det er oss?

Noen råd? Kjenner jeg holder på å bli deppa her.

Og adopsjon er ikke aktuelt for oss dessverre....

jeg er 38 år og ønsker barn,men sliter med dette.Jeg bare bekjed å slappe av,ikke forsendt å få barn i 42 år alder
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BettyBoop

Jeg er en gift dame på 33 år, som nå er midt oppi ivf behandling,

Vi kan ikke få barn på naturlig måte ettersom mannen har veldig dårlg sædkvalitet. Legen tror det er på grunn av en gammel klamydiainfeksjon han hadde lenge før han traff meg.

Jeg prøver å være positiv, men stadig sniker tanker som:

"hva om vi aldri får barn"

"Er det nok å bare være oss to for retsen av livet"

"Vil jeg bli bitter"

"Hva om han går fra meg om 10 år, og jeg da er for gammel for barn"

Jeg føler meg så totalt misslykket som ikke blir gravid, og jeg er så lei av at alle maser og spør om ikke vi skal ha barn snart og sier "Ja, du blir jo ikke yngre"

NEI, jeg vet det!!!!

Jeg prøver å prate med han, men han blir bare sur og sier "Det kommer til å ordne seg" "Nå må du slutte være så negativ" "Vi vil få det ved ivf"

Men, det er jo ikke sikkert det, ca 30%blir jo ikke gravide med hjelp. Hva om det er oss?

Noen råd? Kjenner jeg holder på å bli deppa her.

Og adopsjon er ikke aktuelt for oss dessverre....

Jeg tenker sånn at dere må ta en dag av gangen. Ikke alle kan få barn sånn er det bare. jeg tror du burde legge om tankegangen og tenke at å få barn ikke er alt i verden. At du tenker får dere barn så er det flott, får dere ikke, så går det fint det også.

Og om dere ikke kan adoptere hva med å være fosterforeldre til noen? Det erstatter selvsagt ikke å være ekte foreldre men på den måten får dere mulighet for å stille opp for et barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vil ikke bli godkjente ettersom det er en kronisk sykdom i bildet. Ikke noe som synes, vi jobber 100% begge to og tjener godt over 600 000 begge to. Men, Bufetat er meget strenge på hvem som får adoptere. Om ikke ville vi mer enn gjerne adoptert.

Kan jeg spørre om dere har fått avslag/svært negativ respons ved henvendelse, eller er dette noe du antar?

Anonym poster: bfa339e98b0021fcb49bf74f3b7a2958

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Takk for svar:)

Vi er midt i forsøk 2, så vi har begynt. Og jeg håper selvfølgelig at dette skal ordne seg, men noen dager sniker mørke tanker seg inn.

Vi har ikke søkt adopsjon, det kan man ikke mens man er under fertilitetsbehandling. Jeg har pratet med asopsjonsforum, og de sier vi kan søke, men at det er liten sjanse for at vi blir godkjente.

Det positive er at vi kan dra utenlands etter de tre offentlig forsøkene. I mange andre land er de kommet lenger/lov til mer innen IVF enn det det er her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sæddonor?..

Anonym poster: 0c3bef972e3912601289cf2c05304d1b

Ja, jeg ønsker jo dette. Men har ikke tatt dette opp med mannen ennå, vil vente å se om det går med han først. Tror dette er et meget sårt tema... Så vil ikke si noe om det før jeg "må".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...