Fattig og rik.

[AnonymBruker]

Jeg er nå kjærste med en rik mann, selv er jeg fattig. Jeg studerer og er enslig mor, men lever kun på stipend og studielån. Så det går omtrent ikke rundt her.

I starten var kjærsten veldig spandabel og skulle betale alt. Så havna jeg i en økonomisk knipe, er ikke snakk om mer enn litt under 10 000 kr, men da man egentlig går i et lite minus hver mnd, så har man bare ikke de pengene. Skaffer ikke jeg disse pengene får det ganske stygge konsekvenser for meg og barna, så han vet jeg bekymrer meg omtrent syk av dette.

Det jeg reagerer på er at etter han fikk vite dette, så skryter han av hvor mye penger han har, han sluttet å være så spandabel. Han ville og ha meg med på en dyr ferie, og spandere alt. Jeg takket nei, da jeg føler at jeg kan ikke reise på en dyr ferie da jeg ikke har orden på min egen økonomi.

Men hjelpe meg har han ikke tilbydt seg. Og jeg stusser litt over at han kan gjerne spandere en dyr reise på meg, men ikke spandere middagen vi skal spise, og jeg lager alltid maten. Jeg sitter nå med en følelse av at han egentlig ikke bryr seg så mye.

Og jeg forventer virkelig ikke at han skal forsørge meg, jeg er en veldig selvstendig jente, liker å betale for meg selv. I starten tilbød jeg meg alltid å betale, og jeg fikk lurt meg til å betale en gang iblandt.

Hva synes dere, forventer jeg for mye av han? Er han gjerrig? Og vil et forhold med så store økonomiske forskjeller egentlig fungere?

Anonym poster: bbf7813aac5aad24cb6178d1de6fc957

[Skjønningen]

Det er jo litt dumt av deg å forvente at han skal hjelpe deg med dine egne økonomiske problemer, og du skriver ikke at dere er gift men bare er kjærester. Han har hjulpet deg før og du legger det frem som om han fermdeles er løssluppen med penger, men kun på egne premisser. Han vil spandere penger på deg til en ferietur sammen med ham, men han vil ikke hjelpe til med de 10 000 kronene du trenger for huset, ei heller penger for mat dere spiser sammen.

Det kan være at han er påpasselig fordi han tror du utnytter han? Kanskje han tror at du ikke sikret at du ikke havnet i en økonomisk krise og var uforsiktig fordi du bare regnet med at han skulle hjelpe deg uansett. Hvorfor var det egentlig at du havna i den økonomiske krisa?

Hvis han føler at du koster for mye og han er redd for at du utnytter han så er det jo forståelig at han ikke vil betale gjelden din, men at han likevel ønsker å ha deg med på en ferie fordi det er noe som han selv får noe igjen for og som det derfor er verdt å betale penger for. Jeg kan skjønne det, hvis han sitter med slike tanker, for det er jo ikke så fjernt om en tenker over det. Satte du stor pris på at han hjalp deg når han gjorde det, og viste du dette for ham på gode måter?

Til dine siste spørsmål: Ja, jeg synes du forventer mye av han, for dere er ikke gift eller samboere ut i fra det jeg har forstått og han er ikke pliktet til å ta vare på deg og ditt barn som ikke er hans eget. At han har gjort dette tidligere er jo supert av han, og du burde i grunn satt mer pris på det enn det virker som du gjør.

Nei, jeg synes ikke at han er gjerrig. Du er ikke hans ansvar overhodet og jeg regner med at han har arbeidet for de pengene han er god for. Hvis forholdet deres er topp så synes jeg kanskje at han kunne ha gitt deg et lån eller noe i din situasjon, men kanskje han tenker at du like gjerne kan spørre noen i familien din om lån eller help. Hvis han er redd for at du er en golddigger og du ikke har satt nok pris på det du allerede har fått så øsnker han antakelig ikke å hjelpe mer. Kanskje han tester deg og ser om d går fra ham dersom han knytter igjen pengesekken? Smart, i såfall, for det virker jo som du vurderer det. Er du sammen med han for pengene eller den han er? Han er ikke gjerrig bare fordi han ikke skjemmer deg bort ytterligere. De fleste studenter må da betale alt for seg selv og ofte også jobbe ved siden av, og han har betalt for deg tidligere.

Et forhold med store økonomiske forskjeller kan fungere, ja. Det vil nok bli forventet at du gjør mer i hjemmet og steller mer med oppvask, klesvask, husvask og matlaging, men det er jo bare rettferdig. Når du er ferdig med studiene vil vel du også tjene en lønn og det burde ikke bety noe hvem som tjener mest så lenge dere begge bringer inn noe og gjør deres beste. Nå virket det ikke på meg som dere bor sammen enda, da.

[AnonymBruker]

Tuse takk for svar!

Er ikke sånn at jeg forventer at han skal komme inn og ordne opp i min økonomi. Men stusser mer over at han er mindre spandabel med bare matvarer til middagen vi begge spiser. Og han forventer at jeg lager all mat, og lager ekstra god mat.

Er bare lunsj og litt billige aktiviteter og mat han har spandert tidligere. Og jeg har betalt jeg og, bare han har spandert mer. Jeg har vist stor taknemlighet, takket mange ganger, jeg har bakt til han, eller kommet med en god sjokolade eller olivenolje eller lignende. Og jeg lager jo all mat, og baker til han.

Og jeg har ikke et ønske om at han skal forsørge meg og barnet, bare syntes det var rart at han virket mer gnukk på pengene sine med en gang han fikk vite om trøbbelet jeg var kommet opp i.

Jeg foretrekker å forsørge meg selv, derfor jeg studerer nå, så jeg skal få en bedre jobb og bedre økonomi.

Kan legge til at jeg har ingen familie, derfor kan ikke jeg jobbe ved siden av studier, da jeg har et barn som ikke kan være alene hjemme.

Og selv tror jeg at man med forskjellig økonomi kan leve fint sammen, men den med mest må faktisk være villig til å ofre noe, eller yte mer. Sånn som bolig, enten må man bo et sted begge har råd til, ellers må den andre betale mer. Samme med mat og, enten må begge spise billig mat og dele på utgifter, ellers må den andre betale mer skal personen ha dyrere mat. Samme med ferier osv. Men jeg hadde syntes det var greit om en eller to ferier var utenen meg, om han hadde dyr bil, jeg evt ikke bil, dyre hobbyer, dyre klær og sånn går greit.

Vi bor ikke sammen, jeg ønsker å vente til jeg er ferdig å studere, og har bedre økonomi.

Anonym poster: bbf7813aac5aad24cb6178d1de6fc957

[Skjønningen]

Jeg beklager. Du skreiv i det første innlegget ditt at mannen i starten var veldig spandibel og "betalte for alt" og da regnet jeg med at han betalte husleige, mat og hele sulamitten for deg. Derfor var jeg ekstra hard mot deg.

Jeg er enig i at dersom man er seriøse i forholdet og f.eks. samboere/forlovet/gift så er det greit at en har en felles økonomi og deler på alle utgifter slik at den som tjener mest betaler en større andel enn den som tjener minst. Som du sier så er dette bare rettferdig. Ut over det så bor dere ikke sammen og du ønsker å vente med det, og inntil dere eventuelt finner på å flytte sammen og ta forholdet til neste steg så kan du på en måte ikke forvente noe uten at du blir oppfattet litt som en golddigger.

Jeg synes uansett at det bare er rett og rimlig at dere spleiser på mat og lignende når dere er kjærester. Ingen burde betale mer enn den andre, med mindre den med mest penger ønsker mat som er for dyr for den med mindre penger. Da bør den med mer penger betale litt ekstra for sine ønsker. Snakka med han om det da?

[Gjest Gjest]

Nå vet ikke jeg hva du definerer som rik, men jeg er også en mann med en jobb som gjør at jeg har meget god økonomi.

Jeg ville ikke nølt med å hjelpe deg i den situasjonen du er i, så jeg under meg noe over tankegangen til han du er sammen med.

Det er først hvis det regelmessig blir spørsmål om pengestøtte at jeg ville reagert.

Synes også det er usmakelig at han skryter av sin gode økonomi når han samtidig vet at du sliter. Ingen god egenskap.

[Skjønningen]

Nå vet ikke jeg hva du definerer som rik, men jeg er også en mann med en jobb som gjør at jeg har meget god økonomi.

Jeg ville ikke nølt med å hjelpe deg i den situasjonen du er i, så jeg under meg noe over tankegangen til han du er sammen med.

Det er først hvis det regelmessig blir spørsmål om pengestøtte at jeg ville reagert.

Synes også det er usmakelig at han skryter av sin gode økonomi når han samtidig vet at du sliter. Ingen god egenskap.

Enig i det siste der. Får han til å høres litt ut som han liker å ha deg i sin hiule hånd fordi han vet at du trenger hjelpen han kan gi deg.

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for svar!

Jeg stusser jo på hvorfor han ble mindre spandabel og startet å skryte av pengene sine, først da jeg fikk pengeproblemer.

Vet ikke om dette er en test for han, eller om han bare er litt rar.

Og jeg er sånn at i alle mine forhold, så har den andre hatt dårlig råd så har jeg hjulpet, og ihvertfall spandert maten vi spiser sammen da. Selv om jeg aldri har hatt mye penger.

Dette fordi jeg bryr meg jo om den jeg er sammen med, og ønsker at den skal ha det best mulig.

Men nå ordner det seg forhåpentligvis for meg, da jeg har lagt ut alt mulig rart for salg. Så får jeg se hvordan han oppfører seg da jeg ikke har det problemet lenger.

Anonym poster: bbf7813aac5aad24cb6178d1de6fc957

[Dricka]

Det hadde ikke vært lurt å skaffet seg en jobb ved siden av studiene da? Eller laget en ordning med banken, nav eller noe sånt?

[AnonymBruker]

Har du fortalt ham at du sliter med økonomien og at det kan få konsekvenser for deg og ditt barn? Er litt typisk kvinner å bare hinte og forvente at mannen skal skjønne det.

Det beste er om du spør han direkte om han kan hjelpe deg. Foreslå at du låner pengene av ham som et rentefritt lån med nedbetalingsplan ev med avdragsfrihet i en periode.

Anonym poster: a3c058b41aea7c86d5b6c0c4d2d49d43

[AnonymBruker]

TS her.

Som skrevet før, jeg har et barn som ikke kan være alene hjemme, studerer fulltid og har ingen familie, altså kan jeg ikke ta en ekstrajobb. Barnet har ikke kontakt med far heller.

Bank får jeg ikke noe av, hos nav får jeg heller ikke noe mer enn barnetrygd og forskudd på bidrag.

Men dette går faktisk akkurat rundt.

Jeg har fortalt han i detalj om mine økonomiske problemer ja, og konsekvensene det vil få. Men jeg har ikke bedt han om lån, kommer heller ikke til og gjøre det. Jeg har nok et for stort selvstendighetsbehov. Men nå satser jeg på at det ordner seg da jeg har lagt ut mye for salg.

Anonym poster: bbf7813aac5aad24cb6178d1de6fc957

[AnonymBruker]

Kan jo være sånn at han er redd for å bli utnyttet. At han ikke er sikker på hva du vil, at du bare er sammen med ham fordi han har penger.

Anonym poster: bd33fd8b320228a655da34033f21357e

[AnonymBruker]

TS her.

Jo, kan sefølgelig være det. Men vi har vært sammen i 9 mnd nå, dette er første gang det har dukket opp noe sånn.

Jeg har aldri bedt om penger eller noe, og har alltid tilbydt meg å betale. Så skulle jo tro at han da forsto at det ikke er pengene hans jeg er ute etter.

Anonym poster: bbf7813aac5aad24cb6178d1de6fc957

[Gjest]

Du burde i hvert fall passe på at han bidrar til innkjøp av den maten du lager. Om jeg forsto deg rett, så forventer han god mat av dyre råvarer uten å bidra.

Sett deg ned og prat med han. Enten må han be deg på tilsvarende mengde mat, eller være med og betale for råvarer. Enten direkte i butikken eller at han overfører et fast beløp.

At han vil ha dyr mat, er hans problem. Lag økonomisk men sunn mat, du, til han blir med og spleiser på innkjøpene. Lev økonomisk, ikke la han påvirke deg til å leve over evner.

[Alvina]

Et forhold med store økonomiske forskjeller kan fungere, men jeg reagerer på at han begynner å skryte når du har fått en ekstrautgift på titusen, og at han slutter å spandere, men heller foreslår en ferie som han kan spandere?

Jeg ville lånt de pengene slik at du slipper dyre renter.

Dette stinker så mye av maktarroganse fra hans side at jeg ville ikke hatt han i min seng. Men har jo bare lest hovedinnlegget ditt og det er kanskje mye vi ikke vet. Men jeg likte ikke å høre at han skyrter og plutselig bruker økonomien mot deg.