Gjest Marthe Skrevet 21. september 2012 #1 Del Skrevet 21. september 2012 Da jeg ble sammen med kjæresten min var han veldig opptatt av hva han synes om utroskap. (vi er ikke kjærester nå) Han hadde sterke meninger om dette og om folk som hadde venner av annet kjønn når de var i forhold, folk som flørtet når de var i forhold osv. Han fremsto som veldig ordentlig og med høy moral. Etter 1,5 år fant jeg ut at han ikke var den som han utga seg for å være. Han hadde facebook full av meldinger til andre damer, sex meldinger osv. han fikk seg en god venninne etter at vi ble kjærester som var mer enn en venninne og han hadde sex med flere damer bak ryggen min. Til tross for dette har jeg av og til kontakt med han enda (av spesielle grunner) og i dag presterte han å legge ut om hvor mange mennesker som flørter og er utro når de er i forhold, alle gjør jo det mener han. Dette synes han SÅ lite om og han kan ikke fatte at de orker. Mye bedre å være alene enn å være i et dårlig forhold sier han. Han snakker som om det er glemt det han gjorde mot meg. Jeg prøvde å si at faktisk ikke alle er utro sleipinger, selvom det finnes mange av de. Men joda de fleste var slik. Snakk om dobbeltmoral, jeg har ALDRI møtt noen som har løyet så mye, manipulert og vært utro som han fyren der. (ikke bare med meg) Det irriterer meg bare at jeg ikke sa akkurat det til han, jeg bare avbrøt samtalen fordi jeg ble kvalm. Hvordan er det mulig? hva er det med han? tror han at alle er slik og derfor kunne han også være det? han er godt over 30 år, bare for å nevne det. Jeg har så lyst til å sende en melding til han om hvor uforståelig disse utsagnene hans er for meg. Hva kan jeg skrive? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest snoopy_93 Skrevet 22. september 2012 #2 Del Skrevet 22. september 2012 Han lever vel i sin egen verden der han har regler for hva som er greit og ikke greit at alle andre gjør mens han selv kan gjøre hva han vil - når han vil. Jeg ville kanskje sagt noe "Jeg skjønner meg ikke helt på deg og det er noe jeg går og tenker litt på. Hvis du har så mye i mot utroskap, hvorfor er du det selv da? Er du et slags unntak? Du setter opp meninger og "regler" over hva som er greit og ikke greit at din partner gjør, men så gjør du det selv - synes du lever litt i en dobbeltmoral" eller noe slikt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå