Han gikk rett inn i papparollen..

[ViljaH]

Jeg synes det var litt rart at han følger etter deg for å sørge for at det blir "gjort riktig". Han underminerer deg da. Dere bor ikke sammen og forholdet er ferskt. Veldig bra at han engasjerer seg, men du må ikke la han ta over, hør på dine instinkter. Du syntes selv det ikke var helt riktig at han tar over. Virker som han synes det er gøy å ha fått noen å sjefe over. Å være kjæresten din gjør ham ikke til barnas sjef, og heller ikke din. Ta en god positiv prat med ham om hvordan du ønsker hans rolle skal være i forhold til barna, gjerne kortsiktig og langsiktig. Hvordan gjør dere det nå, hvordan ser du for deg at det blir når dere har vært sammen lenge og kanskje bor sammen.

[AnonymBruker]

Jeg synes det var litt rart at han følger etter deg for å sørge for at det blir "gjort riktig". Han underminerer deg da. Dere bor ikke sammen og forholdet er ferskt. Veldig bra at han engasjerer seg, men du må ikke la han ta over, hør på dine instinkter. Du syntes selv det ikke var helt riktig at han tar over. Virker som han synes det er gøy å ha fått noen å sjefe over. Å være kjæresten din gjør ham ikke til barnas sjef, og heller ikke din. Ta en god positiv prat med ham om hvordan du ønsker hans rolle skal være i forhold til barna, gjerne kortsiktig og langsiktig. Hvordan gjør dere det nå, hvordan ser du for deg at det blir når dere har vært sammen lenge og kanskje bor sammen.

Det er akkurat den magefølelsen.. Jeg er jo veldig glad for å ha funnet en snill mann som vil være en stor del av både mitt og barnas liv. Samtidig er det den gnagende følelsen.. Jeg tror nesten han prøver FOR hardt. Han har selv vokst opp med en stefar som ikke var bare snill, så han har presisert flere ganger at selv om dette er nytt for ham, så vet han ihvertfall hvordan han IKKE vil være som stefar selv. Jeg har tatt meg selv i å tenke flere ganger at det virker nesten som om det ligger prestisje i det å ha funnet seg ei dame med barn, da han ofte sier det til venner og bekjente at han har blitt stefar (noe jeg synes det er litt tidlig å titulere seg som). Nei, kommunikasjon er vel nøkkelen her også..

Anonym poster: 1894e90e40d1812a66aef31318fe8ebe

[AnonymBruker]

Syns dette høres veldig rart ut, og hadde nok ikke synes det var greit. Virker som om en del av de som svarer i tråden mener at tittelen stefar ikke er noe big deal. Alle nye typer er vel ikke stefar til barnet? Hvis jeg finner meg noen om en stund så skal han forstå at det er mitt barn og tittelen som stefar må en vente noen år på å få i mine øyne. Hadde en eventuell type gått rundt å kalt seg selv for det og prøvd å sette grenser for mitt barn når jeg ikke så grunn til dét hadde jeg sagt kraftig ifra.<br /><br /> Anonym poster: 25cacc8d7f2d11972f17c778937fb380

[Gjest imli]

Eg synest dette hadde høyrtest flott ut om dere budde saman, men så tidlege i forholdet synest eg det vert feil. Eg er 100% for at ein steforelder skal kunne oppdra ungane, når steforelder bur saman med/er gift med barnas mor/far, men når dei berre har vore kjærastar eit par månadar synest eg det vert feil. Hadde eg vore saman med ein kar i 2-3 mnd, hadde han ikkje møtt ungane enno ein gong...

[Rabadamtimtim]

Høres veldig rart ut. Han er tydelig ivrig og vil ha noe med barna å gjøre og det er jo bra, men det er da grenser.

Er tydelig at han synes ikke du følger opp egne grenser og mener at han må ta tak. Det er ikke bra. Her må dere forsøke å finne ut hvordan dere gjør ting sammen og ikke slik at han driver å følger deg opp og nærmest skal lære deg å være mor for dine egne barn...

[Gjest Fleecejakke]

Vel, jeg er litt uenig her. Jeg syns det virker for tidlig...Jeg hadde ikke synes noe om at en mann jeg nettopp hadde truffet skulle plutselig oppdra barna mine. Noe annet er det når man bor sammen.

Enig. Og jeg hadde sagt i fra til han om det.

[Gjest Gjest]

Hva jobber han med? Jeg jobber med barn og et ganske klar i grensesettingen min. Vi kan ikke lese mellom linjene og få med oss om dette er en autoritær mann, eller en mann som svinger mellom å være ettergivende/streng. Kommunikasjon, er ikke sikkert at han er bevisst hvordan han framstår for deg.

[charactouy]

Det er jo vel og bra at han er tydelig interessert i barna og ønsker å være en del av deres liv på godt og vondt, men her går det etter min mening alt for fort. At han støtter deg i din oppdragelse er fint, f.eks ved å minne barna på 'husker du hva mamma sa om ...' hvis du f.eks har bedt dem om å ikke kaste leker og du er et annet sted i huset. At han setter grenser for seg selv er også viktig og riktig; 'jeg liker ikke at du kaster leker på meg'. Men å skjerpe inn dine regler i ditt hjem skal han holde seg for god til. Å oppdra barna er ditt ansvar, og i ditt hjem gjelder dine regler. Om dere en gang i fremtiden skaper et felles hjem, må dere diskutere og bli enige om hvilke regler som gjelder da.

[Gjest Gjest]

Jeg har to små barn, og fikk meg ny kjæreste nå i sommer. Han er utrolig snill, og jeg kan se at han virkelig bryr seg om ungene mine. Men jeg reagerer litt på hvor fort han tok "papparollen". Han fortalte familie og venner at han hadde blitt stefar rett etter at vi ble sammen. Jeg tenkte.. hm.. man blir jo ikke automatisk stefar/mor selv om man blir sammen med noen som har barn. Det er en reslasjon som må bygges opp over tid. Når han er sammen med barna, så har vi hele spekteret, fra å leke å tøyse, til å sette på "streng-maska". Han kan "kjefte" (snakke strengt til) dem for små ting som jeg vanligvis overser (etter seks år som mor, har jeg lært hvilke kamper som er verdt å kjempe).

Feks: ungene har lagt seg, de ligger i min seng å leser, synger å tøyser litt. Så sier han: Nei, nå synes jeg virkelig de burde legge seg til å sove (kl er da ca halv ni). jeg tenker at så lenge de ikke sloss og krangler, er det bare koselig om de ligger å skravler litt før de sovner, ihverfall når det ikke er så alt for sent. Men jeg går inn på rommet å sier at de må slukke lyset. De protesterer litt, men ikke veldig. Plutselig merker jeg at kjæresten min står bak meg med det strengeste fjestet og sier høyt: "hysj! dersom dere ikke legger dere til å sove nå, får dere ligge på hvert deres rom". Ungene blir lettere sjokkert, og det blir jeg og, men sier ingenting. Og en annen kveld var det likedan, han sa at han ville gå inn å få de til å sove. Jeg sa at jeg kunne gjøre det, så begynte jeg å gå mot rommet. "Jeg blir med" sa han, og fulgte etter. javel...

Jeg må presisere at han stort sett er morsom og blid når han er rundt dem, men han pirker for slike små ting, enten det er ved matbordet, ved leggetid etc. Jeg tenker kanskje at han kunne overlatt all masinga og gnålinga til meg, og bare bygge en positiv realsjon til barna, å bli skikkelig kjent. Jeg kjenner at jeg ikke er helt komfortabel med at han plutselig kommer inn å "tar over" oppdragerrollen om jeg kan si det på den måten. Han bor ikke sammen med oss, så når han er på besøk, skulle jeg ønske han bare kunne kose seg med ungene.. Det skal sies at barna forguder ham, og han er som sagt veldig flink! Jeg vil bare finne en måte å snakke om dette med ham, uten at han blir lei seg/fornærmet.

Forslag anyone?

Anonym poster: 1894e90e40d1812a66aef31318fe8ebe

Snakk med ham. Det er for tidlig. Dere har kun vært sammen noen mnd og han bor ikke sammen med dere engang. Jeg hadde satt ham på plass med det samme. Aldri i livet om noen får ta kontroll over meg og ungene på det viset, uten å kjenne dem bedre enn det der.

[Gjest imli]

Men nett det med leggetid skjøner eg han han prøvde å få til. Eg er heller ikkje ein spesielt streng/regeloppteken mor, men leggetid er eg nøye på. Aldri om 3-åringen min hadde fått liggje og tøyse i senga mi 20.30 om kvelden... Ungane skal vera i seng seinast 19.30. Det handlar om å få litt kveld for seg sjølv, så det skjøner eg veldig godt at kjærasten til TS hadde lyst på.

[AnonymBruker]

Men nett det med leggetid skjøner eg han han prøvde å få til. Eg er heller ikkje ein spesielt streng/regeloppteken mor, men leggetid er eg nøye på. Aldri om 3-åringen min hadde fått liggje og tøyse i senga mi 20.30 om kvelden... Ungane skal vera i seng seinast 19.30. Det handlar om å få litt kveld for seg sjølv, så det skjøner eg veldig godt at kjærasten til TS hadde lyst på.

Men det er jo ikke alle som er så opptatt av at leggetida skal holdes på minuttet. Og dette var da mest sannsynlig i en helg iom. at ts sa at kjæresten kun var på besøk da, så kanskje ungene for en gangs skyld fikk være litt seinere oppe og ligge i hennes seng. Uansett så er det hun som mor som bestemmer det, og ikke han!

Hadde ungene ravet rundt og tulla til seint på kvelden så hadde jeg skjønt at han hadde reagert, men da kunne han heller ha foreslått for mor at kanskje ungene skulle lagt seg til å sove nå eller noe lignende, ikke direkte irettesatt barna uten mors "godkjenning"!

Anonym poster: f335519b5352b0cfd63664e5b8120d3d

[Gjest imli]

Men det er jo ikke alle som er så opptatt av at leggetida skal holdes på minuttet. Og dette var da mest sannsynlig i en helg iom. at ts sa at kjæresten kun var på besøk da, så kanskje ungene for en gangs skyld fikk være litt seinere oppe og ligge i hennes seng. Uansett så er det hun som mor som bestemmer det, og ikke han!

Hadde ungene ravet rundt og tulla til seint på kvelden så hadde jeg skjønt at han hadde reagert, men da kunne han heller ha foreslått for mor at kanskje ungene skulle lagt seg til å sove nå eller noe lignende, ikke direkte irettesatt barna uten mors "godkjenning"!

Anonym poster: f335519b5352b0cfd63664e5b8120d3d

TS rådar over det sjølv når ho er åleine med ungane, men når kjærasten er på besøk, skjøner eg godt at han ynskjer å vera litt saman med kjærasten sin åleine, ikkje berre med ungane til stade.

[charactouy]

TS rådar over det sjølv når ho er åleine med ungane, men når kjærasten er på besøk, skjøner eg godt at han ynskjer å vera litt saman med kjærasten sin åleine, ikkje berre med ungane til stade.

Hvis kjæresten synes det er slitsomt med unger som ikke legger seg, så får han si det til moren deres. En 3-4mnds kjæreste har ingenting med å irettesette ungene på den måten, eller å lage strengere grenser enn forelderen.

En kjæreste som gjorde det, hadde løpt en stor risiko i mitt hus. Sånt gjør man bare ikke.

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke alle som er så opptatt av at leggetida skal holdes på minuttet. Og dette var da mest sannsynlig i en helg iom. at ts sa at kjæresten kun var på besøk da, så kanskje ungene for en gangs skyld fikk være litt seinere oppe og ligge i hennes seng. Uansett så er det hun som mor som bestemmer det, og ikke han!

Hadde ungene ravet rundt og tulla til seint på kvelden så hadde jeg skjønt at han hadde reagert, men da kunne han heller ha foreslått for mor at kanskje ungene skulle lagt seg til å sove nå eller noe lignende, ikke direkte irettesatt barna uten mors "godkjenning"!

Anonym poster: f335519b5352b0cfd63664e5b8120d3d

Jeg mener også at barna skal være i seng mellom 7 og 8 på kvelden, og det er de stort sett også på hverdager når det er skole og barnehage neste dag. Tro meg, de få timene jeg har "fri" på kveldstid, er hellige for meg. MEN, når det er sagt, er det ikke alltid like lett å praktisere dette. Jeg kommer hjem fra jobb ca kl 17, og da er det fullt kjør med middag, lekser, fotballtrening, evt besøk av barnas venner etc. Det er ikke mange timer vi har til rådighet, så det er fort gjort at klokken blir halv 8 før vi får begynt på kveldsstellet. Eksempelet som jeg brukte over, var som noen her har forstått, tatt fra en helg, hvor vi hadde vært ute å fartet og kom hjem litt sent. Slikt skjer...

TS

Anonym poster: 1894e90e40d1812a66aef31318fe8ebe

[RoH]

Dette temaet er klassisk i dag, med dine barn, mine barn våres barn og alles barn.

Jeg er selv en bidragsyter på dette felte så skal ikke moralisere.

Men jeg hadde satt meg ned med den "nye" kjæresten og forklart at dette faktisk er ditt hjem, dine (og eks.) sine barn. Du og eks. har og kommer alltid til å ha hovedansvaret for oppdragelsen, rett og slett fordi det er deres barn. For alt du vet er den nye flammen din en eks. i løpet av 1 år eller 2.

Så sett på bremsene. Forklar den ny kjæresten din at du er ikke er komfortabel med hastigheten i denne delen av forholdet. Om han ikke tåler det, kommer han ikke til å tåle de 10 000 utfordringene dere må takle i fremtiden.

Jeg tror dessuten som du skriver at barn er utrolig følsomme for forandringer. Det å få inn en ny omsorgsperson i hjemmet er garantert en stor forandring. Barna kommer til å kjøre på med masse grensetesting både mot deg og "den nye" mannen din i tiden som kommer.

Lykke til og stopp litt når du mener det er rødt lys.

[AnonymBruker]

Hva jobber han med? Jeg jobber med barn og et ganske klar i grensesettingen min. Vi kan ikke lese mellom linjene og få med oss om dette er en autoritær mann, eller en mann som svinger mellom å være ettergivende/streng. Kommunikasjon, er ikke sikkert at han er bevisst hvordan han framstår for deg.

Han jobber ikke nå, han studerer. Vi er begge i midten av 20-åra +.

Anonym poster: 1894e90e40d1812a66aef31318fe8ebe

[Silfen]

Jeg syns dette høres skremmende ut, rett og slett. Han bedriver grensesetting når det er han selv som trenger det. Sånt kan man rett og slett ikke ha det. Dine barn, dine regler. Selvsagt kan ungene tulle og tøyse i mammas seng iblant. Det er jo sånne koselige stunder man husker når man blir større. Vær forsiktig!

[Gjest Marmot]

Jeg har vært kjæreste i 7 mnd. og hadde han vært noe som helst i nærheten av å gjøe noe sånt, tror jeg det hadde vært stor fare for at hele forholdet ble avsluttet. Han har ingenting med å irettesette mitt barn, annet enn på "akutte" ting, eks. når sønnen min er på vei til å gjøre noe ulovlig og jeg ikke er i nærheten, men selv da hadde jeg blitt temmelig perpleks om han kjeftet på barnet mitt.

Jeg skjønner ikke hvordan du kan la en så fersk kjæreste være så involvert i barna dine, TS.

[AnonymBruker]

Jeg har vært kjæreste i 7 mnd. og hadde han vært noe som helst i nærheten av å gjøe noe sånt, tror jeg det hadde vært stor fare for at hele forholdet ble avsluttet. Han har ingenting med å irettesette mitt barn, annet enn på "akutte" ting, eks. når sønnen min er på vei til å gjøre noe ulovlig og jeg ikke er i nærheten, men selv da hadde jeg blitt temmelig perpleks om han kjeftet på barnet mitt.

Jeg skjønner ikke hvordan du kan la en så fersk kjæreste være så involvert i barna dine, TS.

Oops, trykket litt fort fort på "post" knappen over her..

Ja, du har rett, det har gått alt for fort. Det ser jeg jo nå.. Hadde jeg kunne gjort ting annerledes, ville jeg ha ventet mye lenger med å introdusere ham for barna. Men slik ble det altså ikke. Ungene liker ham veldig godt, det er nok helst jeg som er litt ukomfortabel med situasjonen slik det er nå. Det er bare veldig uvant.

Anonym poster: 1894e90e40d1812a66aef31318fe8ebe

[Sulosi]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Mvh Sulosi, mod.