Arv og gjerrig far...

[AnonymBruker]

Men det er jo heller ikke umulig at du kommer til å få noe mer etter hvert. Jeg har opplevd dødsfall og arv selv, og det er rart å plutselig sitte med masse penger i hendene som man føler ikke er sine egne, men noen andres. Det tar litt tid å bli vant med tanken, og å bestemme seg for hva de skal brukes til.

Jeg kjenner ikke faren din og du sier at han er av typen hvor man ikke bør forvente noe, men jeg tenker også at han kanskje trenger litt tid på seg når han plutselig har så mye penger. I starten føles det rart å bruke av dem, men etter hvert må man ta stilling til det rent praktiske, at man må betale formueskatt etc og man må tenke over hvordan de best kan investeres. Gi ham uansett litt tid før du går i strupen på ham.<br /><br /> Anonym poster: cb615bbca137ceaeea66b41510be6f97

[Hellosunshine]

Ikke uten grunn at man velger å ikke si så mye når man her ser så mye dritt man får..Samtalepartner??Jaja,anyway,takker for alle svar og tar alle tips og råd til ettertanke:-) Kommer selvfølgelig ikke til å kreve noe som helst av min far,for det har jeg absolutt ikke rett til på noen måte,så har selvfølgelig takket og bukket for de 100 000:-) Unner han selvfølgelig å ha en såpass økonomisk frihet som han nå får,så setter jeg en strek der

[Skjønningen]

Jeg synes det er artig at de som blir veldig moralsk forarget over at TS hadde ønsket en litt større del av kaka, glatt hopper over at dette er bonuspenger også for far. Altså, det er han som har den juridiske arveretten, men det er nå farmor sine penger i utgangspunktet

Mulig det er grådig av TS å ønske seg noe, men vet dere, jeg synes ikke det er så innmari sympatisk å sitte og ruge på arvepenger i et nedbetalt hus, uten forpliktelser, og uten noen å forsørge- mens ungene sliter med gjeld. Det er like mye grådighet i mine øyne.

Hvis vi skulle gjort arveloven mest mulig praktisk hensiktsmessig med dagens høye levealder, ville barnebarn arvet sine besteforeldre, for foreldregenerasjonen har ikke særlig bruk for dem. Men det er jo en utopi Jeg ser likevel at når jeg og mannen min en dag arver, når vi er i 40-50-60-årene, så er det jo ikke først og fremst oss pengene skal gå til. Jeg synes ikke TS kan utbasunere at hun skal ha så og så mye, for det er jo far som bestemmer, men jeg synes det er helt uforståelig at han fordeler "bonuspenger" på den egoistiske måten han gjør. Det hadde selvsagt vært annerledes hvis han var nedsyltet i gjeld og aldri kunne unne seg en tur med danskebåten, men det er ikke det inntrykket jeg sitter igjen med...

Jeg synes at dagens ungdom blir bortskjemt som det er, så heller at pengene går til mennesker som har levd et liv og arbeidet og gjort seg fortjent til litt luksus, enn 18-20åringer som bruker pengene på elektroniske dupeditter, bilutbygging, festing og dritt. De jeg kjenner i den alderen som har arvet penger har brukt dem på nettopp slikt og ikke på viktige ting. En jeg kjenner droppet til og med ut av skulen fordi han "hadde jo pengene til å ta vare på seg". Ungom må pushes ut i arbeid så de får seg noen referanser, og de må lære seg at penger skal arbeides for og at de ikke bare kan få-få-få. Skal de bo hjemme etter de er 18 så må de betale for det. Slike ting virker det som foreldre har glemt helt bort, for nå skal gullungene bare få fordi foreldrene ikke trenger mer og ikke selv synes de fortjener mer enn det de har. Jeg er sterkt uenig og mener at godt voksne foreldre burde unne seg mer luksus og la barna lære seg å ta vare på seg selv.

Og till dem som lurer, jeg er faktisk 23 år og ikke en godt voksen dame. Jeg bare synes dere som driver og duller med barna deres og tror de trenger å ha flere hundre tusen i banken som de ikke har arbeida for selv bør tenke dere godt om, for dere gjør saktens ikke ting bedre for dem, dere gjør dem til ufordraglige mammadalter som senere ikke klarer å sette pris på penger og å se verdien i dem. Og barna deres kommer jo virkelig til å føle at de har achieva noe når alt de har og eiger er betalt av penger de ikke selv har spart. Det blir litt som når man jukser i et spill og skriver inn en pengecheat eller noe sånt; man får alt man vil ha og så er spillet kjedelig og så gidder man ikke spille mer fordi man innser at man ikke har noe å være stolt av.

[Mafalda]

Grønnogskjønn: halve poenget er vel at TS og jeg er barnebarn selv, og vi er definitivt ikke 18. Så når barnebarna skal arve, betyr det ikke nødvendigvis at Preben på 17 og Mari på 19 skal kunne shoppe seg til døde på morfars surt opptjente penger, men at den generasjonen som har nedbetalt huslån har mindre bruk for pengene enn de som har gedigent huslån (høyere enn foreldregenerasjonen noen sinne hadde, selv korrigert for inflasjon). Det er ingen som har snakket om å drysse penger over ungdom her...

[Skjønningen]

Grønnogskjønn: halve poenget er vel at TS og jeg er barnebarn selv, og vi er definitivt ikke 18. Så når barnebarna skal arve, betyr det ikke nødvendigvis at Preben på 17 og Mari på 19 skal kunne shoppe seg til døde på morfars surt opptjente penger, men at den generasjonen som har nedbetalt huslån har mindre bruk for pengene enn de som har gedigent huslån (høyere enn foreldregenerasjonen noen sinne hadde, selv korrigert for inflasjon). Det er ingen som har snakket om å drysse penger over ungdom her...

I så tilfelle skal jeg jekke meg ned noen hakk. Jeg bare kan ikke fordra bortskjemte folk, det er værste sort. Synes vel i all hovedsak at folk skal tjene sine egne penger og føle at de mestrer det livet de lever uten å avhenge eller nærmest regne med å få hjelp og bistand av andre. Jeg tenker også at en ikke skal kjøpe seg et hus hvis en ikke klarer å ta seg av huslånet uten å ruinere seg selv. Da må en finne seg billigere alternativer frem til det går. Så får en heller ta slikt når en selv har krav på en arv og kan bestemme hva den skal brukes til. Man skal ikke leve over evne, ganske enkelt, og man skal gjøre seg fortjent til det man får og har. Slik har i alle fall jeg blitt oppdratt, og det er jeg glad for, for jeg setter mye større pris på de små tingene enn det de fleste ungdommer som vokser opp i dag ser ut til å gjøre.

[Havbris]

Jeg synes du blander kortene litt her TS. Det at faren din ikke har stilt opp som far er en ting. Og du har hjulpet han opp igjennom årene, og det er flott av deg. Men nå bruker du dette som et argument for at du burde ha fått mer penger.

Jeg forstår at du er skuffet, og jeg tror nok selv jeg ville ha tilgodesett mine barn med litt mer. Ikke som belønning for at de har hjulpet til underveis, men fordi de hadde trengt det. Men - om jeg hadde fått en anelse om at de mente de hadde rett på penger fordi de tross alt hadde bidratt og hjulpet i vanskelige perioder, så hadde jeg nok skrudd igjen krana for en stund.

[Havbris]

Dessuten tror jeg ikke du kan forvente at han nærmest skal betale avlat for at han ikke har stilt opp som far.

[Wolf]

Om du får 100000,- av faren din så er vel dette nesten som å regne forskudd på arv. Foreldre har lov til å gi barna 35000,- hver til barna altså 70000,- til sammen per år. Så egentlig skal du betale arveavgift til staten.

Er ikke alltid staten ser på pengesummer over den grensen de har satt som gave.

[Mafalda]

I så tilfelle skal jeg jekke meg ned noen hakk. Jeg bare kan ikke fordra bortskjemte folk, det er værste sort.

Helt enig, men det er jo ikke noe ungdomsfenomen å være bortskjemt. Det er fullt mulig å være både egoistisk og grådig selv om man er berettiget arv, og det mener jeg faktisk at jeg og mannen ville være hvis vi, etter mange år med høy inntekt og nedbetalt gjeld insisterte på å sitte på en millionarv og kose oss med kontoutskriftene.

Jeg tenker også at en ikke skal kjøpe seg et hus hvis en ikke klarer å ta seg av huslånet uten å ruinere seg selv. Da må en finne seg billigere alternativer frem til det går. Så får en heller ta slikt når en selv har krav på en arv og kan bestemme hva den skal brukes til.

- altså vente med leilighet eller hus til man blir 60? Hvis man har normalt friske foreldre så arver man ikke når man er i etableringsfasen, det er akkurat det som er saken. I de fleste tilfeller arver man når man ikke lenger trenger pengene. Selvsagt ikke for alle, og det finnes også en million familiekonstellasjoner som gjør at enhver fravikelse av de juridiske retningslinjene er å be om trøbbel. Men jeg ønsket bare å påpeke i mitt første innlegg at det ikke bare trenger å være TS som er egoistisk- det samme kan like gjerne hevdes å gjelde faren.

Utgangspunktet om at man ikke kan kreve arv som barnebarn, står uansett juridisk fast, så det er og blir faren i dette tilfellet som bestemmer. Jeg bare påpeker at jeg, hvis jeg var i hans sko, sannsynligvis ikke hadde valgt samme løsning

[Skjønningen]

Helt enig, men det er jo ikke noe ungdomsfenomen å være bortskjemt. Det er fullt mulig å være både egoistisk og grådig selv om man er berettiget arv, og det mener jeg faktisk at jeg og mannen ville være hvis vi, etter mange år med høy inntekt og nedbetalt gjeld insisterte på å sitte på en millionarv og kose oss med kontoutskriftene.

- altså vente med leilighet eller hus til man blir 60? Hvis man har normalt friske foreldre så arver man ikke når man er i etableringsfasen, det er akkurat det som er saken. I de fleste tilfeller arver man når man ikke lenger trenger pengene. Selvsagt ikke for alle, og det finnes også en million familiekonstellasjoner som gjør at enhver fravikelse av de juridiske retningslinjene er å be om trøbbel. Men jeg ønsket bare å påpeke i mitt første innlegg at det ikke bare trenger å være TS som er egoistisk- det samme kan like gjerne hevdes å gjelde faren.

Utgangspunktet om at man ikke kan kreve arv som barnebarn, står uansett juridisk fast, så det er og blir faren i dette tilfellet som bestemmer. Jeg bare påpeker at jeg, hvis jeg var i hans sko, sannsynligvis ikke hadde valgt samme løsning

Bra skrevet og jeg synes det er kjekt å få se ting fra andre perspektiv. Du svarer jo heller ikke med å være sur og hissig på meg, så det er ikke værst. Jeg synes det er best at godt voksne på 40-50 får arven og at de får godte seg med den som et gode og en belønning på alt de har strevet med både med barn og arbeid, fremfor at unge voksne som selv må lære seg å stå på egne ben før puter under armene før de i det hele tatt rekker å prøve å være selvstendige. Det er min mening og den står jeg fast ved, og jeg synes det er synd at du føler at du ikke fortjener arv fordi du har nedbetalt gjelden din. Men jeg forstår også at du tenker som du gjør, og det er vanlig å tenke at man ikke skal få unne seg noe særlig og at barna fortjener det mest.

[AnonymBruker]

Jeg og broren min signerte noen papirer slik at faren min kunne beholde hus og annen formue han og min mor hadde uten å løse ut broren min og meg,altså at han kunne sitte i uskifte av boet. Dette fordi han og mor ikke hadde noen form for gjeldsforsikring,enda de ikke hadde mye i gjeld,og fordi de i det hele tatt ikke hadde forsiktret hverandre overhodet,så derfor tenkte jeg ikke på en gang å gjøre krav på min morsarv som var 25_%

Dette betyr ikke at du har gitt avkall på morsarven din i det hele tatt. Sett deg inn i reglene som gjelder for uskifte. De står i arveloven og den finner du på lovdata.

Anonym poster: 87d85d0df88342335eb6eab793af9e46

[Hellosunshine]

Jeg synes at dagens ungdom blir bortskjemt som det er, så heller at pengene går til mennesker som har levd et liv og arbeidet og gjort seg fortjent til litt luksus, enn 18-20åringer som bruker pengene på elektroniske dupeditter, bilutbygging, festing og dritt. De jeg kjenner i den alderen som har arvet penger har brukt dem på nettopp slikt og ikke på viktige ting. En jeg kjenner droppet til og med ut av skulen fordi han "hadde jo pengene til å ta vare på seg". Ungom må pushes ut i arbeid så de får seg noen referanser, og de må lære seg at penger skal arbeides for og at de ikke bare kan få-få-få. Skal de bo hjemme etter de er 18 så må de betale for det. Slike ting virker det som foreldre har glemt helt bort, for nå skal gullungene bare få fordi foreldrene ikke trenger mer og ikke selv synes de fortjener mer enn det de har. Jeg er sterkt uenig og mener at godt voksne foreldre burde unne seg mer luksus og la barna lære seg å ta vare på seg selv.

Og till dem som lurer, jeg er faktisk 23 år og ikke en godt voksen dame. Jeg bare synes dere som driver og duller med barna deres og tror de trenger å ha flere hundre tusen i banken som de ikke har arbeida for selv bør tenke dere godt om, for dere gjør saktens ikke ting bedre for dem, dere gjør dem til ufordraglige mammadalter som senere ikke klarer å sette pris på penger og å se verdien i dem. Og barna deres kommer jo virkelig til å føle at de har achieva noe når alt de har og eiger er betalt av penger de ikke selv har spart. Det blir litt som når man jukser i et spill og skriver inn en pengecheat eller noe sånt; man får alt man vil ha og så er spillet kjedelig og så gidder man ikke spille mer fordi man innser at man ikke har noe å være stolt av.

Da synes jeg du burde vente med å uttale deg til du har fått hus og unger,om du ikke har det. Jeg er 28 år,to barns mor med jobb som hjelpepleier.Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 år,til dels for å gå på skole og for å komme meg vekk fra uro hjemme. Jeg har jobbet ved siden av skolen siden jeg var 16 år og alltid klart meg selv,så og si aldri bedt om et øre! Lappen og bil betalte jeg selv,bolig har jeg finansiert uten hjelp fra mine foreldre,så jeg vil påstå at jeg ikke er av den "bortskjemte" garde som du nevner. Som jeg har nevnt flere ganger her,er poenget mitt ved dette innlegget at når min far sitter med såpass mye penger som han gjør,at han kunne delt noe mer med seg siden han selv omtrent ikke har gjeld,eller noen andre enn han selv å koste på. Og spesielt siden han selv nevner at han aner ikke hva han skal bruke pengene på,og at han like godt kunne gitt de til frelsesarmeen.Han har to unger som har mye utgifter og som jobber hardt og står på for å leve.

[Skjønningen]

Da synes jeg du burde vente med å uttale deg til du har fått hus og unger,om du ikke har det. Jeg er 28 år,to barns mor med jobb som hjelpepleier.Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 år,til dels for å gå på skole og for å komme meg vekk fra uro hjemme. Jeg har jobbet ved siden av skolen siden jeg var 16 år og alltid klart meg selv,så og si aldri bedt om et øre! Lappen og bil betalte jeg selv,bolig har jeg finansiert uten hjelp fra mine foreldre,så jeg vil påstå at jeg ikke er av den "bortskjemte" garde som du nevner. Som jeg har nevnt flere ganger her,er poenget mitt ved dette innlegget at når min far sitter med såpass mye penger som han gjør,at han kunne delt noe mer med seg siden han selv omtrent ikke har gjeld,eller noen andre enn han selv å koste på. Og spesielt siden han selv nevner at han aner ikke hva han skal bruke pengene på,og at han like godt kunne gitt de til frelsesarmeen.Han har to unger som har mye utgifter og som jobber hardt og står på for å leve.

Jeg synes at jeg helt greit kan uttale meg selv om jeg ikke har barn, jeg har da meninger jeg også. Jeg er ikke mindre voksen selv om jeg ikke har verpa.

En annen ting; hvorfor er han slem som ønsker å gi penger til frelsesarmeen? Tenk hvor mange han hjelper på det, da. Altså, det er ikke som han sier at han vil bruke dem på sprit og tipping.

Jeg kan skjønne at du føler det som du gjør, men kanskje han (som andre her sier) trenger tid til å finne ut hva han skal gjøre med pengene, og ønsker å klarne hodet litt før han bestemmer noe mer? Kanskje han tenker at dere ikke virkelig "trenger dem" som andre gjør (derav frelsesarmeen-utsagnet). Kanskje han oppriktig ønsker å gi pengene til mennesker som er i en faktisk nød. Ville du støttet han i det eller synes du fremdeles at du burde få mer penger?

[AnonymBruker]

Om han sier han like godt kunne gitt pengene til frelsesarmeen tyder ikke ordvalget på at han har et brennende ønske om å hjelpe mennesker som er i en faktisk nød. Alt kommer jo an på ordvalget og om han sier det på den måten som det blir fremstilt, nærmest med et nonchalant skuldertrekk, ville jeg også blitt irritert.

Da hadde det vært noe helt annet om han faktisk hadde sagt "Jeg ønsker å gi pengene til Frelsesarmeen, for de gjør en fantastisk jobb"

Anonym poster: c4efd05c5de2b3dd1edda798bc293fd7

[super-s]

Om f.eks mamma hadde vunnet flere mill i lotto, hadde jeg vært overlykkelig over å få 100 000, selv om det er lite i forhold til den store summen. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å ta i mot det en gang!

Det er faren din sine penger og han bruker det til det han vil!

[lalaB]

Jeg skjønner faktisk at du reagerer litt jeg. Iallfall når du sa fra deg morsarven din pga han.. JA, 100 tusen er MYE penger, men ut av 2,6 millioner..?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner faktisk at du reagerer litt jeg. Iallfall når du sa fra deg morsarven din pga han.. JA, 100 tusen er MYE penger, men ut av 2,6 millioner..?

TS HAR IKKE SAGT I FRA SEG MORSARVEN!!!

Anonym poster: 87d85d0df88342335eb6eab793af9e46

[lalaB]

TS HAR IKKE SAGT I FRA SEG MORSARVEN!!!

Anonym poster: 87d85d0df88342335eb6eab793af9e46

Det var da voldsomt....

beklager om jeg trykka på et ømt punkt her nå, og beklager at jeg ikke har lest hele tråden ordrett, men jeg syns jeg leste i et tidlig innlegg at hun hadde sagt fra morsarven sin pga farens økonomi når moren døde for to år siden.. Kan være jeg tar HELT feil, men det får da være måte på til å regarere da.

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt....

beklager om jeg trykka på et ømt punkt her nå, og beklager at jeg ikke har lest hele tråden ordrett, men jeg syns jeg leste i et tidlig innlegg at hun hadde sagt fra morsarven sin pga farens økonomi når moren døde for to år siden.. Kan være jeg tar HELT feil, men det får da være måte på til å regarere da.

Hun påstår hun har gjort det, men det er ikke mulig ihht norske arveregler. Dessuten har den etterlatte ektefelle krav på å sitte i uskifte så lenge det ikke er særkullsbarn eller nytt ekteskap inne i bildet, og det vil si at den etterlatte kan disponere den avdødes etterlatenskaper som denne selv ønsker inntil denne selv dør. Ergo har ikke TS sagt fra seg noen morsarv, samme hvor mye hun ønsker å innbilde seg det, da det rett og slett ikke er mulig.

Og til neste gang: Skum gjennom hele tråden før du kommer med sterke sympatierklæringer i ene eller andre retningen.

Anonym poster: 766dd73cbe39f7947624768c1ab3fde5

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt....

beklager om jeg trykka på et ømt punkt her nå, og beklager at jeg ikke har lest hele tråden ordrett, men jeg syns jeg leste i et tidlig innlegg at hun hadde sagt fra morsarven sin pga farens økonomi når moren døde for to år siden.. Kan være jeg tar HELT feil, men det får da være måte på til å regarere da.

Man leser hele tråden før man kommer med slike påstander. Punktum.

Anonym poster: 87d85d0df88342335eb6eab793af9e46