Arv og gjerrig far...

[Eliza Doalot]

Som et utgangspunkt har jeg alltid ment at ingen har krav på å arve noe som helst, og at enhver som har penger har rett til å bruke dem på akkurat det han vil.

Her kan jeg likevel til en viss grad forstå TS skuffelse. Hun har mistet moren, og faren sitter sannsynligvis i uskiftet bo. Hun har stilt opp for og hjulpet faren når han har hatt behov for det, og faren har dessuten på eget initiativ varslet at arven fra farmoren skulle deles mellom ham selv, TS og broren. Når arven er på 2,6 mill og faren totalt vil ende med en formue på 4 mill + bolig, har jeg forståelse for at 100.000 føles som lite.

[AnonymBruker]

Skjønner at jeg blir ansett som urimelig her,og det kan godt hende. Jeg takker virkelig for de pengene jeg får,og som sagt det er masse penger.Det jeg vil poengtere er at han selv presterer å si at han ikke trenger så masse penger og at han ikke vet hva han skal gjøre med dem. Vel.tenker da inni meg selv.du har to barn,som har jobbet knallhardt for å få etablert seg,noe som innebærer i dagens samfunn mye gjeld og i tillegg har han to barnebarn som jeg synes han burde gitt litt til. Men jeg setter selvfølgelig noe av de pengene jeg får til mine barn,så det er ikke noe problem. Men sa fra meg min morsarv av den grunn at han kunne få sitte i uskifte i boet,da han på det tidspunktet hadde det trangt økonomisk.. i mellomtiden har han drukket opp en god del sum penger ,itillegg til å måtte betale en jævlig bot for han kjørte bil med over 3 i promille,Vel,var nok bare en del av de kommentarene han kom med idag da han fortalte meg dette som har gjort meg så forbanna...

Du har sagt fra deg morsarven? Er du sikker på det? Så lenge din mor ikke hadde særkullsbarn, så er ikke faren din avhengig av ditt samtykke for å sitte i uskifte.

Anonym poster: 87d85d0df88342335eb6eab793af9e46

[Gayfish]

Dette er ikke penger faren har tjent selv, og således har moralsk rett til å være "egoistisk" med. Jeg synes det er trist at folk kun tenker på hva man har "rett" til å få, eller "plikt" til å gi. Det er så fuckings individualistisk. Man skulle nesten tro at familierelasjoner ikke betydde noe som helst lenger.

Så nei, jeg synes ikke ts er urimelig.

[AnonymBruker]

Jeg syns heller ikke at du er urimelig fordi du er skuffet, TS.

100 000 er ikke så mange penger. Jeg syns likevel det har litt betydning hvor gammel han er. Det kan hende at han sitter med urealiserte drømmer og føler at noen av disse pengene gir han muligheter til å leve ut noen av disse.

Uansett, TS. Jeg syns ikke 100 000 var mye. Det er under 4% av hva han har selv mottatt, og når han da har annonsert at han skulle gi deg og din bror noe, har han skapt forventninger. Jeg forstår godt at du er skuffet!

Anonym poster: ebcdd1fee4f7adabd67007d7da7763f4

[Haddy]

Synes ikke du er urimelig TS. Selvfølgelig forventet du å få mer....

[AnonymBruker]

Han skal jo forhåpentligvis leve i mange år til (uten arbeid) og finansiere denne pensjonistalderen. Mine foreldre er rause, fantastiske foreldre som spanderer ferier på meg årlig og hjalp meg med bolig, men arven de fikk av sine foreldre beholdt de selv. Jeg klarer meg uansett, og de hjelper meg generelt. Jeg kommer til å arve mye av dem. Men de foretrekker å styre pengene selv, de er begge økonomer og pengene blir bedre forvaltet hos dem.

Du må skille mellom det faktum at din far ikke er en god far eller en hyggelig person, og det faktum at han har lovlig arvet noe som er sitt, og som du ikke har rett på. Det er faktisk ikke sånne at alle arver sine besteforeldre. Jeg arvet ingen av mine, men kommer til å arve mine foreldre. Mine barn kommer ikke til å få disse pengene, jeg skal heller forvalte dem selv og sørge for at de får en romslig oppvekst, men penger får de ei.

Anonym poster: cd053f2b253607e22b9e04ec7e730733

[Celtic Heart]

Synes ikke du er urimelig TS. Selvfølgelig forventet du å få mer....

Jeg velger å sitere denne pga hvordan den er skrevet, ikke av personlig art.

Denne setningen oppsummerer veldig hvordan samfunnet vårt har blitt. Mye vil ha mer og faen vil ha fler.

I dag bor man hjemme til man er 25, og man skal selvfølgelig ha alt betalt av foreldrene.

Når man så skal ut å kjøpe bolig, så forventer vi at foreldre skal hjelpe og helst betale.

Så får man barn og foreldre skal jammen stille opp og sitte barnevakt når det passer barna.

Arver de penger skal man jammen ha dem også.

Å forvente å få arv når foreldrene arver vitner om grådige, bortskjemte og egoistiske mennesker.

Alt for mange i dag behandler foreldrene sine som private banker og tjenere.

[Hellosunshine]

Jeg og broren min signerte noen papirer slik at faren min kunne beholde hus og annen formue han og min mor hadde uten å løse ut broren min og meg,altså at han kunne sitte i uskifte av boet. Dette fordi han og mor ikke hadde noen form for gjeldsforsikring,enda de ikke hadde mye i gjeld,og fordi de i det hele tatt ikke hadde forsiktret hverandre overhodet,så derfor tenkte jeg ikke på en gang å gjøre krav på min morsarv som var 25_{% Huset er verdt en 3,5 mill og dette har han tenkt å selge og kjøpe seg en liten leilighet.Samlet sett da vil han sitte med ca 4,1 mill.Når han spurte meg hva han skulle bruke alle disse pengene til,sa jeg at han kunne jo bruke noe på ting han har hatt lyst til å gjøre,altså reise osv,men dette var ikke noe han kunne tenke seg sa han..Han lurte på å sette de inn i fond eller tulla med å gi de til frelsesarmeen ! Så han ser rett og slett ikke verdien av hvor mye penger han sitter med tror jeg og at han har to barn som hadde fått en helt annen økonomisk livvssituasjon om han hadde delt litt mer med seg for å si det sånn.. Han har en sønn som ikke har råd til å komme inn på boligmarkedet pga 15% regelen,så han betaler dyre dommer i husleie.. Jeg selv har 2 mill i lån på bolig.Jeg for min del klarer meg helt fint,det er ikke det,men det er bare prinsippet egentlig... Han har brukt meg som hobby psykolog i over 2 år,han har vært inn og ut av avrusning og jeg har stilt opp og reist mye inn til han,han bor noen timer unna,for å hente han hjem til meg når han har hatt det jævlig. Han stilte så vidt i moren sin begravelse og stilte ikke opp i min sønn sin barnedåp fordi han sa han hadde nok med seg selv,og han er en voksen mann på 57 år! Som sagt jeg er fornøyd med 100 000,men som flere andre her har poengtert,i hele sulamitten, er det ikke store beløpet mener nå jeg..}

[Skjønningen]

Han skal jo forhåpentligvis leve i mange år til (uten arbeid) og finansiere denne pensjonistalderen. Mine foreldre er rause, fantastiske foreldre som spanderer ferier på meg årlig og hjalp meg med bolig, men arven de fikk av sine foreldre beholdt de selv. Jeg klarer meg uansett, og de hjelper meg generelt. Jeg kommer til å arve mye av dem. Men de foretrekker å styre pengene selv, de er begge økonomer og pengene blir bedre forvaltet hos dem.

Du må skille mellom det faktum at din far ikke er en god far eller en hyggelig person, og det faktum at han har lovlig arvet noe som er sitt, og som du ikke har rett på. Det er faktisk ikke sånne at alle arver sine besteforeldre. Jeg arvet ingen av mine, men kommer til å arve mine foreldre. Mine barn kommer ikke til å få disse pengene, jeg skal heller forvalte dem selv og sørge for at de får en romslig oppvekst, men penger får de ei.

Anonym poster: cd053f2b253607e22b9e04ec7e730733

Er helt enig med deg og det du skriver og slik har jeg selv også vokst opp. Jeg har mistet 3 besteforeldre og har ikke arvet noe av dem, utenom noen smykker fra min mormor som hadde en sentimental verdi for meg men som ikke er verdt noe og noen få pyntegjenstander. I min familie er det ikke naturlig at man arver fra besteforeldre, for de pengene skal fordeles mellom barna til den avdøde. Mine foreldre har heller aldri delt ut noe til meg.

Kan vel kanskje innrømme at jeg synes det var litt småkjipt når jeg var yngre, at vennene mine arvet penger fra sine besteforeldre (noen opp mot 500 000 kroner), og jeg aldri fikk noe av mine. Nå tenker jeg bare at jeg unner foreldrene mine det de har fått og jeg er glad for at de har brukt penegne på seg selv og deres behov og ønsker. De har tatt så godt vare på meg siden jeg var liten at det skulle nå bare mangle om jeg ikke unnet dem såpass.

Når jeg etterhvert får meg barn så håper jeg at jeg også kan lære dem å dyrke gode relasjoner i familien og ikke la materialistiske goder skape splider. Penger er ikke alt her i verden, og det er kun lovmessig rett at vi arver våre ektefeller og foreldre.

Endret 21. september 2012 av Grønnogskjønn

[Skjønningen]

Jeg velger å sitere denne pga hvordan den er skrevet, ikke av personlig art.

Denne setningen oppsummerer veldig hvordan samfunnet vårt har blitt. Mye vil ha mer og faen vil ha fler.

I dag bor man hjemme til man er 25, og man skal selvfølgelig ha alt betalt av foreldrene.

Når man så skal ut å kjøpe bolig, så forventer vi at foreldre skal hjelpe og helst betale.

Så får man barn og foreldre skal jammen stille opp og sitte barnevakt når det passer barna.

Arver de penger skal man jammen ha dem også.

Å forvente å få arv når foreldrene arver vitner om grådige, bortskjemte og egoistiske mennesker.

Alt for mange i dag behandler foreldrene sine som private banker og tjenere.

Veldig bra skrevet av deg også! Jeg er glad for at jeg ikke har blitt bortskjemt og vet å sette pris på julen som om jeg ennå var 10 år. For enkelte andre virker det som jul og burdag er "ennå en dag" og ingenting utenom det vanlige, for de får nå så mye uansett... Sånt gjør meg desverre litt kvalm.

[Hellosunshine]

Jeg og broren min signerte noen papirer slik at faren min kunne beholde hus og annen formue han og min mor hadde uten å løse ut broren min og meg,altså at han kunne sitte i uskifte av boet. Dette fordi han og mor ikke hadde noen form for gjeldsforsikring,enda de ikke hadde mye i gjeld,og fordi de i det hele tatt ikke hadde forsiktret hverandre overhodet,så derfor tenkte jeg ikke på en gang å gjøre krav på min morsarv som var 25_{% Huset er verdt en 3,5 mill og dette har han tenkt å selge og kjøpe seg en liten leilighet.Samlet sett da vil han sitte med ca 4,1 mill.Når han spurte meg hva han skulle bruke alle disse pengene til,sa jeg at han kunne jo bruke noe på ting han har hatt lyst til å gjøre,altså reise osv,men dette var ikke noe han kunne tenke seg sa han..Han lurte på å sette de inn i fond eller tulla med å gi de til frelsesarmeen ! Så han ser rett og slett ikke verdien av hvor mye penger han sitter med tror jeg og at han har to barn som hadde fått en helt annen økonomisk livvssituasjon om han hadde delt litt mer med seg for å si det sånn.. Han har en sønn som ikke har råd til å komme inn på boligmarkedet pga 15% regelen,så han betaler dyre dommer i husleie.. Jeg selv har 2 mill i lån på bolig.Jeg for min del klarer meg helt fint,det er ikke det,men det er bare prinsippet egentlig... Han har brukt meg som hobby psykolog i over 2 år,han har vært inn og ut av avrusning og jeg har stilt opp og reist mye inn til han,han bor noen timer unna,for å hente han hjem til meg når han har hatt det jævlig. Han stilte så vidt i moren sin begravelse og stilte ikke opp i min sønn sin barnedåp fordi han sa han hadde nok med seg selv,og han er en voksen mann på 57 år! Som sagt jeg er fornøyd med 100 000,men som flere andre her har poengtert,i hele sulamitten, er det ikke store beløpet mener nå jeg..}

Han har forresten en fulltidsjobb og tjener godt. Verken broren min eller jeg harn oen gang fått noe,elelr hjelp til noe økonomisk.Flyttet ut når jeg var 17 og klart meg selv siden. Nå er jeg 28..

[Hellosunshine]

Men dette innlegget blir uansett feil egentlig. For jeg har ikke vokst opp i trygge rolige familieomgivelser der julen er hellig og idyllisk,heller fyll og slossing,barnevernssaker osv.. Så dere som har vokst opp i trygge omgivelser,og som har et noe annet forhold til foreldrene deres,så forstår jeg at dere tenker som dere gjør rundt dette,a jeg er egoistisk og oppptatt av penger.Jeg har gitt utrolig mye av meg selv de siste årene etter at mor døde og satt min egen sorg til side for å hjelpe faren min gjennom denne tiden,jeg har fått NULL igjen,og da mener jeg i form av støtte og omsorg,verken for meg selv eller mine barn. Alt har hele tiden dreid seg om han og hans sorg.. Så når han nå endelig kom seg på beina og i tillegg sitter med masse gryn,trodde jeg at han ville bidratt til til oss barna..

[Skjønningen]

Men dette innlegget blir uansett feil egentlig. For jeg har ikke vokst opp i trygge rolige familieomgivelser der julen er hellig og idyllisk,heller fyll og slossing,barnevernssaker osv.. Så dere som har vokst opp i trygge omgivelser,og som har et noe annet forhold til foreldrene deres,så forstår jeg at dere tenker som dere gjør rundt dette,a jeg er egoistisk og oppptatt av penger.Jeg har gitt utrolig mye av meg selv de siste årene etter at mor døde og satt min egen sorg til side for å hjelpe faren min gjennom denne tiden,jeg har fått NULL igjen,og da mener jeg i form av støtte og omsorg,verken for meg selv eller mine barn. Alt har hele tiden dreid seg om han og hans sorg.. Så når han nå endelig kom seg på beina og i tillegg sitter med masse gryn,trodde jeg at han ville bidratt til til oss barna..

Hvis han ikke gir dere noe i form av omsorg og støtte etter tapet, hvorfor tror du da at han vil bidra økonomisk til deg og dine barn? Jeg skjønner at du hadde ønsket det, men at du trodde det var vel kanskje litt naivt? Altså, jeg synes synd på deg når du forteller meg hvordan du har vokst opp og at du har hatt det vanskelig, men du har desverre ikke rett på noe før det er din egen far som stryker med og du står først i arverekka. Sånn er reglene. Du kan selvsagt ta deg en skikkelig fortrolig prat med han der du forteller at du skulle likt å bli kvitt gjelda osv. men ikke forvent at det skjer. Når det kommer til barna dine; hvorfor er du så opptatt av at dem skal få noe? Altså, det er forståelig at du føler at du fortjener det selv for alt som har skjedd og sånn, men barna dine har ikke noe med saken å gjøre tenker jeg.

Jeg selv kjente ikke mine egne besteforeldre godt fordi de ikke holdt god kontakt med meg opp gjennom. Det å arve av dem hadde vært merkelig av den grunn. Hvis barna dine ikke kjenner sine oldeforeldre og besteforeldre godt så er det ikke grunn å arve fra dem, i alle fall synes jeg at det er forbeholdt mennesker man har hatt god kontakt med. Eller så er jo det hele bare helt fullstendig kunstig. Hvorfor skal man ha penger fra mennesker man ikke kjenner og dermed ikke har hatt det veldig vondt av å miste, tenker nå jeg. Da handler det jo bare om pengene og ikke noe annet. Jeg synes ikke man skal tenke at de avdøde "skylder" barna noe pga mangel på kontakt, for hvis de ikke kjente hverandre så hadde de mest trolig heller ikke noe vondt av det. Litt som det gamle ordtaket; "det man ikke vet har man ikke vondt av".

[AnonymBruker]

Merkelig du høres ut som du ikke liker faren din noe i det hele tatt, men forventer allikevel at han skal gi deg penger. Du snakker om alt du har gjort for ham opp gjennom årene, men du gjorde vel ikke dette med tanke om at du en dag skulle få betalt for det? For da var det jo ikke hjelp, men arbeid, og du burde avklart betaling på forhånd.

Anonym poster: 5bca116be0ca7d029017c5d138c5052f

[Hellosunshine]

Kart jeg er glad i min far,han er tross alt faren min! Jeg er nok skuffa over at han har stilt opp lite og har vært ego etter at mor døde,men jeg har aldri forventet å "få betalt for det". Men er vel sant,burde vel aldri forventet å få noe stor del av kaka,så er jo i grunn min egen feil

[AnonymBruker]

Du har ikke sagt fra deg noen morsarv. For som sagt over her, så har faktisk faren din kravp å å sitte i uskifte, så lenge det ikke er særkullsbarn i bildet eller han gifter seg på nytt. Så hvilke papirer du har skrevet under på skjønner ikke jeg.

Du liker ikke faren din, men forventer å få store verdier av han. Griskt.

Anonym poster: 766dd73cbe39f7947624768c1ab3fde5

[Hellosunshine]

Du har ikke sagt fra deg noen morsarv. For som sagt over her, så har faktisk faren din kravp å å sitte i uskifte, så lenge det ikke er særkullsbarn i bildet eller han gifter seg på nytt. Så hvilke papirer du har skrevet under på skjønner ikke jeg.

Du liker ikke faren din, men forventer å få store verdier av han. Griskt.

Anonym poster: 766dd73cbe39f7947624768c1ab3fde5

Har aldri sagt at jeg ikke liker faren min,hvofor sier du det egentlig? At jeg er skuffa over at han ikke har stilt opp for oss ungene etter tapet av min mor er en ting,men å ikke like faren sin er noe annet! Hadde jeg ikke likt han,hadde jeg kutta kontakten for ti år siden! Selv om vi er vokst opp i et hjem preget av alkohol osv,har ingenting med at jeg ikke er gladi min far. De av dere som har opplevd det samme,vet hva jeg snakker om. Mye mulig jeg er grisk,som er dine ord,men hadde jeg arvet så mye penger,hadde jeg gledelig slettet mye av gjelden til pappa. Hvorfor skal jeg sitte å leve i sus og dus,mens de jeg er glad i sliter med gjeld? Ligger nok heller i det at min far kanskje ikke er glad i oss barna?

[AnonymBruker]

Han har vel slitt med gjeld selv i etableringsperioden. Det er jo ikke spesielt store verdier han har arvet akkurat, og det må være greit å vite at man går en trygg og ukomplisert alderdom i møte. Jeg hadde ikke gitt bort store verdier, med mindre jeg plutselig fikk summer i størrelsesorden 100 mill. i fanget. Et par millioner hadde gjort meg gjeldfri, og jeg hadde sikret alderdommen min. Og hvordan du får det at faren din ikke vil slette gjelda du selv har pådratt deg til at han ikke er glad i deg, sier mer om deg enn om saken. Vurdert å skaffe deg en profesjonell samtalepartner?

Anonym poster: 766dd73cbe39f7947624768c1ab3fde5

[AnonymBruker]

Ja, du er utakknemlig. Arv er noe man får når noen dør. Når de i tillegg gir deg 100 000 på forskudd og du blir rasende fordi det er for lite så er du utakknemlig.

Anonym poster: 411fccb1e5dbdd6d57faefffaff6ab1a

[Mafalda]

Jeg synes det er artig at de som blir veldig moralsk forarget over at TS hadde ønsket en litt større del av kaka, glatt hopper over at dette er bonuspenger også for far. Altså, det er han som har den juridiske arveretten, men det er nå farmor sine penger i utgangspunktet

Mulig det er grådig av TS å ønske seg noe, men vet dere, jeg synes ikke det er så innmari sympatisk å sitte og ruge på arvepenger i et nedbetalt hus, uten forpliktelser, og uten noen å forsørge- mens ungene sliter med gjeld. Det er like mye grådighet i mine øyne.

Hvis vi skulle gjort arveloven mest mulig praktisk hensiktsmessig med dagens høye levealder, ville barnebarn arvet sine besteforeldre, for foreldregenerasjonen har ikke særlig bruk for dem. Men det er jo en utopi Jeg ser likevel at når jeg og mannen min en dag arver, når vi er i 40-50-60-årene, så er det jo ikke først og fremst oss pengene skal gå til. Jeg synes ikke TS kan utbasunere at hun skal ha så og så mye, for det er jo far som bestemmer, men jeg synes det er helt uforståelig at han fordeler "bonuspenger" på den egoistiske måten han gjør. Det hadde selvsagt vært annerledes hvis han var nedsyltet i gjeld og aldri kunne unne seg en tur med danskebåten, men det er ikke det inntrykket jeg sitter igjen med...