en bror jeg aldri fikk møte

[solch]

Jeg hadde en bror som døde da han var 11mnd gammel. Dette var lenge før min tid, da han i dag ville vært 37 år gammel. Jeg er 17. Men av og til når jeg tenker på han så begynner jeg å gråte og jeg blir igrunn veldig overrasket over hvordan jeg selv reagerer. Jeg kjente han aldri, men jeg føler noen mangler i livet mitt. Tenker ofte på hvilket forhold vi ville hatt, hvordan han ville sett ut, hvordan ungene hans, altså mine tantunger ville blitt osv. Tenker mange tanker om broren min jeg aldri fikk møte. Er dette normal reaksjon å gråte over noen man aldri kjente, eller er jeg bare helt speisa? Er så vanskelig for meg å godta at jeg har en bror som er dø.

[Testosteron]

Siden det er 20 års aldersforskjell mellom dere, ville du neppe hatt noe nært forhold til ham. Han hadde nok flyttet ut før du ble født eller ihvertfall mens du var veldig lita.

[solch]

Siden det er 20 års aldersforskjell mellom dere, ville du neppe hatt noe nært forhold til ham. Han hadde nok flyttet ut før du ble født eller ihvertfall mens du var veldig lita.

Nå er søskene mine 42, 33, 27, 23, og 13, og jeg har et nært forhold til alle sammen.

[Malleus]

Jeg tror absolutt ikke du er helt "speisa" som du sier. Det er klart det er naturlig å tenke sånt en gang iblant, når man vet at det kunne vært på en måte. Jeg kjenner igjen det du skriver, har selv en død bror som døde ved fødsel to år før jeg ble født. Selv om man naturlig nok ikke har noe bånd knyttet, så tenker man jo på det iblant. Har tenkt på sånt selv jeg, selv om dette skjedde før min levetid og aldri har påvirka meg særlig. Man kan jo likevel syns det er rart, trist, urettferdig og lignende..

Bare ikke la det påvirke for mye

[Maestro]

Tenkt mye det samma selv. Min bror døde rett før termin i magen, 2 år før meg. Hadde han levd, så hadde ikke jeg kommet til. Har sett bilder av han og alt, var en søt gutt, veldig lik hu ene søstra mi. Og jeg har bare søstre, å ønsker meg en bror.

Så ja, tenker jo på han.

[Sulosi]

Jeg tenker også ofte på min bror som døde ett år før jeg ble født. Jeg går på graven og tenker på hvordan han hadde vert om han var her i dag, ville vi hatt et godt forhold, ville jeg blitt født osv. I mitt indre har jeg et bilde av hvordan han ser ut med litt rødlig hår og fregner noe som ingen av oss andre har men dog...han ser slik ut i mine tanker iallefall.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Mine to brødre døde før termin, de ville være lillebrødrene mine. Jeg tenker det samme som TS, hvordan ville de sett ut, ville vi ha kranglet slik som jeg ser venninnene mine krangler med sine brødre, ville de ha hatt samme interesse for sport som meg, ville de ha besøk meg nå når jeg har flyttet ut.

Jeg må vel føye til at jeg er enebarn.

Dette har slitt veldig på hele familien i lang tid, og jeg kan vel si at jeg sliter ganske mye med det enda. Ikke hør på de som sier at det er galt å være lei seg over det, det var en bror du kunne ha hatt. Jeg synes det er ok å kjenne på den merkelige sorgen jeg vet du bærer på.

For min del synes jeg det er greit å gråte meg i søvn på grunn av dette, men det er vel bare meg kanskje.

Anonym poster: 826f817ea53d2d4cdb65e8771b5dc047

[Anciol]

MIn lillesøster døde 7 år gammel av hjertefeil! Da var jeg 17!(hennes død knuste meg skikkelig, hun var min kjære lille søster som hang etter meg overalt og prøvde klærene og sminken min:)

min tvillingbror kom ut i 23 svangerskapsuke død og sover på kirkegården i samme grav som søstermor!

Tenker ofte på de to små , hvordan ville de vært nå, og hvordan ville tvillingbroren min sett ut, ville han ligent på meg eller storebroren vår!

Endret 31. oktober 2012 av Anciol

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg "hadde" en bror som døde før jeg ble født, og hadde vært 1,5 år eldre enn meg. Kan ikke si jeg bryr meg. Jeg møtte aldri personen, strengt tatt rakk han vel aldri og bli særlig til person heller (personlighetstrekk, preferanser etc), så jeg ser ikke på det som noe tap. Ja, man kan tenke "hva om han hadde overlevd", men det syns jeg blir like fjernt som å tenke "hva om jeg ble født i afrika". - Det var ikke det som skjedde og å spekulere i alternative virkeligheter blir bare for meningsløst for meg.

[Gjest HunterLady]

MIn lillesøster døde 7 år gammel av hjertefeil! Da var jeg 17!(hennes død knuste meg skikkelig, hun var min kjære lille søster som hang etter meg overalt og prøvde klærene og sminken min:)

min tvillingbror kom ut i 23 svangerskapsuke død og sover på kirkegården i samme grav som søstermor!

Tenker ofte på de to små , hvordan ville de vært nå, og hvordan ville tvillingbroren min sett ut, ville han ligent på meg eller storebroren vår!

Så forferdelig trist. Begynte å grine av dette jeg. Du har gjennomgått noe som må ha vært alldeles grusomt! Klem!

[Perelandra]

Jeg har hatt litt av de samme tankene om en tante jeg aldri fikk møte. Hun var mammas eldre søster og døde i en ulykke da hun var i slutten av 20-årene. Dette var flere år før jeg ble født.

[Anciol]

Ja hunter lady, det har vært tungt for oss, så min 7 år eldre bror og familie har alltid beskyttet meg ekstra mye, og passet på meg. Og de passer fortsatt godt på meg, og barnene mine:) og de passer godt på ste-datteren til broren min

Foreldrene mine og broren min sin lille familie bor 2 min gange fra oss:)