AnonymBruker Skrevet 20. september 2012 #1 Skrevet 20. september 2012 Broren min har ganske mye tvangstanker og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! han må alltid røre 5 plasser på skapdører før han lukker de, ta 3 ganger på ovnen, slå av og på vasken 3 ganger, slå av å på viften 4 ganger, slå på tven, skifte kanal og skru av om han har vært ute, røre 3-4 ganger på bordkanten før han kan snu seg i stolen, røre fjernkontrollen vær gang han skal opp, kan ikke røre smørboks lokket, og han har et eget ritualet når han legger seg ( tar over 1 time), klærne skal ligge perfekt og 1000 ting til! jeg syns det er vanskelig å se han slik og jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer. jeg sliter med mye selv og det er tungt å se han gjøre alle disse tingene. Han har ikke jobbet på 3 år grunnet diverse og foreldrene mine tror det slutter når han nå skal starte i jobb gjennom nav! er det noen som har noen erfaringer med dette? tips til pårørende? Anonym poster: 5dc8e49f4d7d346a8f820d588d681a5d
Djungelvrål Skrevet 20. september 2012 #2 Skrevet 20. september 2012 Fastlege og henvisning til psykolog.
Thalassos Skrevet 20. september 2012 #3 Skrevet 20. september 2012 Broren min har ganske mye tvangstanker og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! han må alltid røre 5 plasser på skapdører før han lukker de, ta 3 ganger på ovnen, slå av og på vasken 3 ganger, slå av å på viften 4 ganger, slå på tven, skifte kanal og skru av om han har vært ute, røre 3-4 ganger på bordkanten før han kan snu seg i stolen, røre fjernkontrollen vær gang han skal opp, kan ikke røre smørboks lokket, og han har et eget ritualet når han legger seg ( tar over 1 time), klærne skal ligge perfekt og 1000 ting til! jeg syns det er vanskelig å se han slik og jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer. jeg sliter med mye selv og det er tungt å se han gjøre alle disse tingene. Han har ikke jobbet på 3 år grunnet diverse og foreldrene mine tror det slutter når han nå skal starte i jobb gjennom nav! er det noen som har noen erfaringer med dette? tips til pårørende? Anonym poster: 5dc8e49f4d7d346a8f820d588d681a5d La han holde på. Kan nesten garantere deg at det ikke hjelper at dere sier noe. Jeg holder på sånn selv, men det går ikke noe særlig utover hverdagen min. Er bare utrolig irriterende, og jeg ser sikkert gal ut.. Det kan komme av mange ting, også av manglende rutiner Så lenge det ikke går nevneverdig utover hverdagen hans er det verken farlig eller unormalt.
AnonymBruker Skrevet 20. september 2012 #4 Skrevet 20. september 2012 La han holde på. Kan nesten garantere deg at det ikke hjelper at dere sier noe. Jeg holder på sånn selv, men det går ikke noe særlig utover hverdagen min. Er bare utrolig irriterende, og jeg ser sikkert gal ut.. Det kan komme av mange ting, også av manglende rutiner Så lenge det ikke går nevneverdig utover hverdagen hans er det verken farlig eller unormalt. han har holdt på lenge nok syns jeg, det går utover hverdagen hans, og han tror noe vondt vil skje dersom han ikke gjør det. det er ikke normalt at det tar en halvtime å gå og lage seg ei brødskive og komme tilbake igjen Anonym poster: 5dc8e49f4d7d346a8f820d588d681a5d
Djungelvrål Skrevet 20. september 2012 #5 Skrevet 20. september 2012 han har holdt på lenge nok syns jeg, det går utover hverdagen hans, og han tror noe vondt vil skje dersom han ikke gjør det. det er ikke normalt at det tar en halvtime å gå og lage seg ei brødskive og komme tilbake igjen Anonym poster: 5dc8e49f4d7d346a8f820d588d681a5d Det vil også hemme ham i en en arbeidsituasjon. I tillegg er det nok utrolig slitsomt for ham å ha det slik... Har han aldri vært utredet eller vært hos psykolog?
Thalassos Skrevet 20. september 2012 #6 Skrevet 20. september 2012 han har holdt på lenge nok syns jeg, det går utover hverdagen hans, og han tror noe vondt vil skje dersom han ikke gjør det. det er ikke normalt at det tar en halvtime å gå og lage seg ei brødskive og komme tilbake igjen Anonym poster: 5dc8e49f4d7d346a8f820d588d681a5d Men har du spurt HAN? Kjæresten min sier at han syns det ser slitsomt ut å holde på slik jeg gjør også, men det er ikke det sånn egentlig.. Tvangstankene er verst, at jeg tror det kommer til å skje noe med mamma f.eks. Tvangshandlingene er ikke så ille. Det viktgste er vel hva han tenker og føler? Er enig i at en halvtime er drøyt, men som sagt endrer det seg sikkert når han får litt rutiner i livet. Gjør det ikke det, er det kanskje på tide å ta kontakt med noen.
Djungelvrål Skrevet 20. september 2012 #7 Skrevet 20. september 2012 Klarer du Men har du spurt HAN? Kjæresten min sier at han syns det ser slitsomt ut å holde på slik jeg gjør også, men det er ikke det sånn egentlig.. Tvangstankene er verst, at jeg tror det kommer til å skje noe med mamma f.eks. Tvangshandlingene er ikke så ille. Det viktgste er vel hva han tenker og føler? Er enig i at en halvtime er drøyt, men som sagt endrer det seg sikkert når han får litt rutiner i livet. Gjør det ikke det, er det kanskje på tide å ta kontakt med noen. Klarer du selv og fungere ok på jobb med tvangshandlinger?
AnonymBruker Skrevet 20. september 2012 #8 Skrevet 20. september 2012 Det vil også hemme ham i en en arbeidsituasjon. I tillegg er det nok utrolig slitsomt for ham å ha det slik... Har han aldri vært utredet eller vært hos psykolog? nei han har dessverre ikke det, men tror virkelig det er på tide nå Anonym poster: 5dc8e49f4d7d346a8f820d588d681a5d
AnonymBruker Skrevet 20. september 2012 #9 Skrevet 20. september 2012 Men har du spurt HAN? Kjæresten min sier at han syns det ser slitsomt ut å holde på slik jeg gjør også, men det er ikke det sånn egentlig.. Tvangstankene er verst, at jeg tror det kommer til å skje noe med mamma f.eks. Tvangshandlingene er ikke så ille. Det viktgste er vel hva han tenker og føler? Er enig i at en halvtime er drøyt, men som sagt endrer det seg sikkert når han får litt rutiner i livet. Gjør det ikke det, er det kanskje på tide å ta kontakt med noen. ja jeg har spurt han, han syns selv det er plagsomt, men klarer ikke slutte med det når han har gjort det så lenge som han har gjort. Anonym poster: 5dc8e49f4d7d346a8f820d588d681a5d
Thalassos Skrevet 20. september 2012 #10 Skrevet 20. september 2012 Klarer du Klarer du selv og fungere ok på jobb med tvangshandlinger? Ja, for jeg holder ikke på lenge, og dessuten er det mest i hjemmet. Alá kjenne på dørhåndtaket 3 ganger, ta såpe på hendene 3 ganger, volumet må være på 2, 4, 6 osv eller 5, 15, 25. Så det er ikke veldig hemmende, bare litt irriterende.
Thalassos Skrevet 20. september 2012 #11 Skrevet 20. september 2012 ja jeg har spurt han, han syns selv det er plagsomt, men klarer ikke slutte med det når han har gjort det så lenge som han har gjort. Anonym poster: 5dc8e49f4d7d346a8f820d588d681a5d Da er det noe annet. Anbefal han å ta en tur til fastlegen, h*n kan henvise videre
Djungelvrål Skrevet 20. september 2012 #12 Skrevet 20. september 2012 Ja, for jeg holder ikke på lenge, og dessuten er det mest i hjemmet. Alá kjenne på dørhåndtaket 3 ganger, ta såpe på hendene 3 ganger, volumet må være på 2, 4, 6 osv eller 5, 15, 25. Så det er ikke veldig hemmende, bare litt irriterende. Hva skjer med deg hvis du tar såpe på hendene bare 2 ganger? Blir du irritert, får angst?
Thalassos Skrevet 20. september 2012 #13 Skrevet 20. september 2012 Hva skjer med deg hvis du tar såpe på hendene bare 2 ganger? Blir du irritert, får angst? Litt vanskelig å beskrive, og det kommer an på dagshumøret. Noen ganger føler jeg at jeg MÅ, hvis ikke "skjer det noe med familien min", typisk teite tanker. Andre ganger får jeg en ekkel følelse inni meg som går over med en gang jeg tar vann på henda.
Nasse1 Skrevet 20. september 2012 #14 Skrevet 20. september 2012 Broren min har ganske mye tvangstanker og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! han må alltid røre 5 plasser på skapdører før han lukker de, ta 3 ganger på ovnen, slå av og på vasken 3 ganger, slå av å på viften 4 ganger, slå på tven, skifte kanal og skru av om han har vært ute, røre 3-4 ganger på bordkanten før han kan snu seg i stolen, røre fjernkontrollen vær gang han skal opp, kan ikke røre smørboks lokket, og han har et eget ritualet når han legger seg ( tar over 1 time), klærne skal ligge perfekt og 1000 ting til! jeg syns det er vanskelig å se han slik og jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer. jeg sliter med mye selv og det er tungt å se han gjøre alle disse tingene. Han har ikke jobbet på 3 år grunnet diverse og foreldrene mine tror det slutter når han nå skal starte i jobb gjennom nav! er det noen som har noen erfaringer med dette? tips til pårørende? Anonym poster: 5dc8e49f4d7d346a8f820d588d681a5d Jeg har OCD og selv om ikke jeg sliter med de samme tvangshandlingene og tvangstankene, virker det du beskriver ut som dette, ut i fra det jeg har lest generelt sett. OCD er veldig slitsomt og dersom broren din lider av dette, bør han absolutt søke hjelp. Sjekk ut www.ananke.no. Råd om å la han holde på, synes jeg ikke er noen god løsning, men det er viktig at broren din selv ønsker hjelp og er motivert til å bli bedre. Jeg er i fullt arbeid og for min del hjelper dette, da det holder fokuset mitt et annet sted. I tillegg fører det visse begrensinger for utførelsen av tvangshandlingene mine. Arbeidsdagen min hadde likevel vært betraktelig bedre uten ocden, da jeg ofte får forhøyet angstnivå, blir ukonsentrert, sliten, nedfor etc. Det er mange ganger jeg skulle ønske jeg heller kunne isolert meg hjemme, men jeg vet at det ikke vil gjøre det noe bedre. Husk at den beste behandlingen for dette er eksponering.
Sugerøret Skrevet 20. september 2012 #15 Skrevet 20. september 2012 Her bor det 2 med OCD. Rådet mitt er , snakk åpen men ikke anklag. La han holde på,du skal være søster/bror -IKKE den som behandler OCD. Han må nok selv være villig til å få hjelp. Ananake er fint sted ,men om han vil ha hjelp,må han få henvisning til psykolog som har tvang som evne. Eksponering er en god behandlingsform,selv om noen må ha medisiner ved siden av. Til syvende og sist, det er den som har sykdommen som må ønske å bli bedre.Hjelper ikke om familien prøver å være terapeuter og stoppe tvangen.Det kan i værste fall gjøre stor skade på forholdet 1
Nasse1 Skrevet 20. september 2012 #16 Skrevet 20. september 2012 Her bor det 2 med OCD. Rådet mitt er , snakk åpen men ikke anklag. La han holde på,du skal være søster/bror -IKKE den som behandler OCD. Til syvende og sist, det er den som har sykdommen som må ønske å bli bedre.Hjelper ikke om familien prøver å være terapeuter og stoppe tvangen.Det kan i værste fall gjøre stor skade på forholdet Godt sagt. Det er ikke noe jeg finner mer irriterende enn når familie eller venner prøver å forelle meg hva jeg skal gjøre. Med mindre jeg, sammen med psykologen, ber om det. Noen ganger kan det være veldig vanskelig å være selvdisiplinert og da synes jeg det er greit om noen bare kan skru av vasken for meg eller "nekte" meg å gå å vaske hendene.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå