jeg er bare en stor feil!

[AnonymBruker]

Jeg ante ikke hvor jeg skulle plassere denne , siden temaet er ganske splitta.. men saken er, for noen år siden fikk jeg noen hundretusen i arv, brukte litt på reise og å nyte livet. Jeg ble psykisk syk og i tillegg naiv. Jeg hadde få venner , men en kjæreste Jeg trodde elsket meg. Jeg tenker sjeldent på meg selv og spanderte mye på vennene og kjæresten. Det viste seg at vennene som egentlig lånte penger av meg snudde ryggen da det ikke var mer å hente.. Jeg har måttet bruke mye av pengene på å leve siden beskjeden Jeg fikk fra nav var at jeg ikke hadde krav på støtte, selvom jeg forklarte situasjonen med psykiske problemer osv..

Så jeg levde 1 år uten jobb eller støtte.

Jeg har kjøpt alt av innredning , så jeg eier ihvertfall alt av hvitevarer, helt nytt.

Men nå står jeg her og har brukt så mye av arven at jeg bare har 1/6 igjen.. jeg har så dårlig samvittighet og føler jeg har ødelagt for meg selv

Skulle så gjerne hatt de pengene nå til å ta opp lån til bolig sammen med samboeren min.. for Jeg er gravid. Jeg føler jeg kunne gitt barnet mitt så mye bedre enn det jeg kan nå .

Jeg føler meg bare så utrolig mislykket på alle mulige måter!

Gråter fordi jeg føler jeg har feilet på alt og har brukt så mye penger på tull .. dette ødelegger meg faktisk innvendig.. om Jeg aldri hadde blitt syk og bare ønsket å ende livet mitt så hadde jeg faktisk hatt de pengene nå.. men nei, jeg har brukt mange år på å være syk.. føler meg som en eneste stor feil :'(<br /><br /> Anonym poster: bfdb29908eba070094b1cc6ddb8fb508

[AnonymBruker]

Noen som har råd til meg om hvordan jeg kan endre tankegangen rundt dette?<br /><br /> Anonym poster: 4041fc3552e0d1c8f7dd3ec693227bdf

[AnonymBruker]

Du må jobbe med å tilgi deg selv. Du har lært av feilene og ville ikke gjort dem igjen. Det er det som teller. Alle mennesker gjør feil, noen med penger og andre med andre ting, og det er noe av det som gjør oss menneskelige. Du kommer ikke videre ved å angre og tenke på alt du kunne gjort annerledes. Du får ikke snudd på det. Gjort er gjort. Så det eneste du kan gjøre er å leve med at det skjedde og ikke gjøre samme feil igjen.

Anonym poster: c262c58453421b9a3ae30d9d5ae50844

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er. Slutt å bruke penger på tull med en eneste gang, tilgi deg selv, du har blitt utnyttet av de du trodde var dine nære. Istede for å bruke penger nå, skal du spare en del fremover, men tilgi deg selv nå. Jeg rotet bort 100000 kr da jeg var 17 år, så hadde jeg ingenting. Det er mindre enn der du mistet, men eg var bare 17 da. Det tok tid før jeg tilga meg selv, startet å spare igjen osv, og nå er ting myyye bedre.

Tilgi deg selv, du er ingen feil, aldri i verden m du er.<br /><br /> Anonym poster: c883020d7bf609233f6eaa27e4973bcc

[AnonymBruker]

Jeg har sluttet å.tulle bort penger!.. er.egentlig veldig flink økonomisk, har bare vært naiv med venner og ex kjæreste

Men, det er vel ikke så ille om vi klarer å kjøpe bolig før fylte 25?

Er bare kjipt å tenke på hva man kunne ha hatt. Men men.. folk leier jo bolig lenger enn til de er 25 vel? Til og med, med barn?<br /><br /> Anonym poster: 4041fc3552e0d1c8f7dd3ec693227bdf

[AnonymBruker]

Kjære deg, du er langt fra den første som har arvet mye penger i svært ung alder og brukt de opp.

Anonym poster: f333c7ebd5a1d15763c609c58f38ffb9

[AnonymBruker]

Kjære deg, du er langt fra den første som har arvet mye penger i svært ung alder og brukt de opp.

Anonym poster: f333c7ebd5a1d15763c609c58f38ffb9

Takk <3. Du aner ikke hvor mye det hjelper å bare få høre det, jeg vet det jo. Men gud som jeg trengte å høre det. Jeg har vært så langt nede de siste dagene at jeg bare har villet legge meg ned og dø. Har vært ordentlig fysisk dårlig pga disse tankene om meg selv!

Må bare gi meg nå og komme meg videre :)<br /><br /> Anonym poster: 4041fc3552e0d1c8f7dd3ec693227bdf

[Thalassos]

En venninne arvet 2 millioner, moren overførte det til kontoen hennes da hun ble 18. De har hun brukt på kebab, klær, noen fylleturer, en skrøpelig bil og DRITT. Så ikke fortvil, du er ikke den første, og ikke den siste. Alle kan gjøre feil, og din var ikke SÅ stor. Forhåpentligvis har du lært, og jeg er sikker på at du blir en fantastisk mamma

[AnonymBruker]

Takk <3. Du aner ikke hvor mye det hjelper å bare få høre det, jeg vet det jo. Men gud som jeg trengte å høre det. Jeg har vært så langt nede de siste dagene at jeg bare har villet legge meg ned og dø. Har vært ordentlig fysisk dårlig pga disse tankene om meg selv!

Må bare gi meg nå og komme meg videre :)<br /><br /> Anonym poster: 4041fc3552e0d1c8f7dd3ec693227bdf

Jeg klarte å svi av 200 000 kr og skammer meg sinnsykt over det. Arvet penger som 18 åring, ung og dum med en bunke penger som virker ekstremt mye for en vgs elev... Og forresten jeg sliter også med psyken.

Anonym poster: f333c7ebd5a1d15763c609c58f38ffb9

[kubrak]

Problemet her er først og fremst at du lar det plage deg altfor mye. Penger er så absolutt ikke alt og 170k er da ikke så veldig mye heller. Så lenge du ikke lever på gata da. Kjenner folk som har spilt bort hundretusener og til og med millioner som tilsynelatende likevel har humøret i behold.

[AnonymBruker]

Hva lever du av nå, fikk du støtte fra nav, eller fikk du jobb?

Anonym poster: c144decaee288802667c44fc3b2563ca

[AnonymBruker]

Hva lever du av nå, fikk du støtte fra nav, eller fikk du jobb?

Anonym poster: c144decaee288802667c44fc3b2563ca

Det viste seg at jeg hele tiden hadde krav på AAP, så etter mange tlf samtaler, et sammenbrudd som endte med akutt teamet til psykiatriske hjemme hos meg så reagerte nav og forsto plutselig alvoret da legen min ringte til høyere hold. Han fortalte dem akkurat det samme som jeg gjorde i over ett år, jeg ble ledd av flere ganger faktisk, siden jeg trodde jeg hadde krav på noe som helst. Legen fikk klart svar med engang, send legeerklæringen til oss så ordner vi søknaden. 1 mnd senere fikk jeg vedtaket. Skulle ut i jobb nå siden jeg endelig er "frisk" , men så fant jeg ut at jeg var gravid og da ville ikke nav utplassere meg likevel. Så da blir det jobb etter permisjonen <br /><br /> Anonym poster: 4041fc3552e0d1c8f7dd3ec693227bdf

[AnonymBruker]

Det viste seg at jeg hele tiden hadde krav på AAP, så etter mange tlf samtaler, et sammenbrudd som endte med akutt teamet til psykiatriske hjemme hos meg så reagerte nav og forsto plutselig alvoret da legen min ringte til høyere hold. Han fortalte dem akkurat det samme som jeg gjorde i over ett år, jeg ble ledd av flere ganger faktisk, siden jeg trodde jeg hadde krav på noe som helst. Legen fikk klart svar med engang, send legeerklæringen til oss så ordner vi søknaden. 1 mnd senere fikk jeg vedtaket. Skulle ut i jobb nå siden jeg endelig er "frisk" , men så fant jeg ut at jeg var gravid og da ville ikke nav utplassere meg likevel. Så da blir det jobb etter permisjonen <br /><br /> Anonym poster: 4041fc3552e0d1c8f7dd3ec693227bdf

Takk for svaret. Surt at du måtte bruke opp arven din pga. saksbehandlingsfeil. Men jeg er glad det går bra nå.

Jeg har ingen råd til hvordan du skal takle å ha mistet mye penger på falske folk. Men takk for historien, jeg skal selv huske på å være forsiktig med pengene mine.

Anonym poster: c144decaee288802667c44fc3b2563ca

[AnonymBruker]

Takk for svaret. Surt at du måtte bruke opp arven din pga. saksbehandlingsfeil. Men jeg er glad det går bra nå.

Jeg har ingen råd til hvordan du skal takle å ha mistet mye penger på falske folk. Men takk for historien, jeg skal selv huske på å være forsiktig med pengene mine.

Anonym poster: c144decaee288802667c44fc3b2563ca

Ja, men på en måte måtte jeg jo for å leve. Og nå så eier jeg jo alt utenom bolig, så heldigvis har ikke pengene bare blåst åt skogen

Det som har kommet inn her av svar har hjulpet mye. Jeg er sånn som godtar alle andres feil og finner alltid løsninger for andre. Men når jeg gjør feil så plager jeg meg selv i flere år.

Jeg må bare lære meg å godta at jeg også gjør feil, Jeg er ikke perfekte på noen som helst måte. Men ønsket om å være perfekt har gjort meg til en person jeg ikke er. Er så glad for at jeg skrev her og ble møtt med forståelse ! <br /><br /> Anonym poster: 4041fc3552e0d1c8f7dd3ec693227bdf

[Gjest Filleproletiet]

Slapp av. Du er ikke den første som svidde av noen hundretusen i arv på fjas og reising. Jeg svidde av 400,000 på reising og aksjer da jeg var 20. Men skjerpet meg etter det og bare 4 år seinere hadde jeg spart opp den samme summen igjen. Det årner seg. Gjort er gjort, og du fikk sikkert mange gode opplevelser av pengene. Man skal ikke gråte over spillt melk!

[AnonymBruker]

En venninne arvet 2 millioner, moren overførte det til kontoen hennes da hun ble 18. De har hun brukt på kebab, klær, noen fylleturer, en skrøpelig bil og DRITT. Så ikke fortvil, du er ikke den første, og ikke den siste. Alle kan gjøre feil, og din var ikke SÅ stor. Forhåpentligvis har du lært, og jeg er sikker på at du blir en fantastisk mamma

Oi, ja det setter alt i perspektiv!

Takk, så utrolig fint sagt <3<br /><br /> Anonym poster: 4041fc3552e0d1c8f7dd3ec693227bdf

[AnonymBruker]

Slapp av. Du er ikke den første som svidde av noen hundretusen i arv på fjas og reising. Jeg svidde av 400,000 på reising og aksjer da jeg var 20. Men skjerpet meg etter det og bare 4 år seinere hadde jeg spart opp den samme summen igjen. Det årner seg. Gjort er gjort, og du fikk sikkert mange gode opplevelser av pengene. Man skal ikke gråte over spillt melk!

*puste og slappe av*

Det er virkelig deilig å høre man ikke er alene og at det faktisk kan ordne seg! Ja, jeg fikk ihvertfall utløp for alt tullet og føler at det eneste behovet jeg har nå er å gi barnet mitt et fantastisk liv

<br /><br /> Anonym poster: 4041fc3552e0d1c8f7dd3ec693227bdf

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Da jeg var 18 fikk jeg 100 000 kr. Gikk siste året på vgs, og levde livets glade dager. Jeg brukte egentlig ikke så mye penger det siste året på vgs, men etter at jeg flyttet sammen med venner for å studere, så forsvant pengene fort på reising, klær, fest og moro.

I midten av 20-årene gikk det opp for meg hvor dum jeg var, og jeg tok meg sammen. Angret på dumskapen min, men sånn er det å leve. Man erfarer og lærer hele livet.

Pengene har jeg spart opp igjen og mer til. Jeg har forresten kjøpt min første leilighet i sommer, og er 31 år.

Det er faktisk veldig vanlig å være nærmere 30, eller eldre, før man kjøper sin første leilighet.

Jeg skjønner jo at du ønsker å kjøpe noe nå, med tanke på at du er gravid, men vær tålmodig og flink, så vil du kanskje bare bruke 2-3 år på så spare nok EK til en leilighet.

Anonym poster: 4b449ca8124001e6c211c3383f65ab02

[AnonymBruker]

Barnet ditt trenger ikke at du eier din egen bolig i 20-årene. Barnet ditt trenger en frisk og sunn mor som har et godt liv, stabil psykisk helse og en god jobb/utdannelse. Fokuset burde være på det. Gjort er gjort og spist er spist, glem disse pengene, du er jo tilbake til utgangspunktet som vi alle andre har, det er ikke krise.

Anonym poster: 8210a289d2e56c2a79e3db1477b693fb

[mettemarit_ikke]

Du er ikke mislykket. Du er VELLYKKET fordi du tar tak i problemene. Stå på!!!