Flere med barn som biter?

[Gjest HunterLady]

Sønnen min runder straks nøyaktig 2,5 år. Han er verdens skjønneste gutt, men har alltid hatt et kraftig temperament og kan bli meget ivrig/engasjert når det kommer til lek. Han er veldig stor fysisk, og ser ikke ut som han er den alderen han er. Tvert imot, ser det ut som han er 3-4 år.

Problemet er at han har drevet med biting i barnehagen over lengre tid. Det har gått i perioder, og alltid når de bitefrie periodene har vært, så har man trodd at dette endelig var over. Men så begynner han alltid igjen.. Jeg kjenner at jeg er så lei av dette, og ikke minst ganske så rådløs, fordi jeg vet virkelig ikke hva JEG kan gjøre. Jeg har aldri sett gutten bite et annet barn en gang, men jeg kan likevel se for meg at han gjør dette.

Jeg tror også jeg vet hvorfor han biter, og jeg har sagt til barnehagen at de må motivere og hjelpe han til å bruke språket i stedet for fysikken. Han var litt sein språklig, men det har endelig løsnet, så nå trenger han å forstå at han kan bruke språket til å f.eks få noen til å flytte seg, ikke ta leker fra han osv.

Vi har også hatt PPT med på laget, men ser ikke ut som at det heller hjelper.

Dette er veldig ubehagelig, og jeg er veldig redd for at han skal bli fryst ut av de andre barna etterhvert. De blir jo redde for han (og det forstår jeg veldig godt altså!), og de andre foreldrene virker til å allesammen vite at det er mitt barn som biter. Barna er jo så store nå, så de sier jo hvem det er som har bitt de.

Så hva gjorde dere for å få deres barn til å forstå at biting er en ting man aldri skal gjøre?

[Gjest Martin]

Mange år siden nå jeg hadde et bitebarn jeg også. Men det gikk ikke over. Han bet oss voksne hjemme, og barna i barnehagen. Til slutt gjorde jeg noe drastisk: Jeg bet ham hver gang han bet meg, hardt. Hyl og skrik selvsagt. Etter to dager var problemet helt over, både hjemme og i barnehagen.

Javel, drastisk - men to-åringen fikk merke hvor vondt det var.

[Gjest HunterLady]

Det tror jeg nok ikke at jeg kommer til å gjøre, selv om det funket for dere. Jeg er imot vold av alle sorter, og kommer aldri til å knipse han en gang.

Det er sikkert lettvint å gjøre slikt, fordi da blir barna redde, men jeg er ute etter løsninger som ikke innebærer vold. Tungvinte løsninger som går på det psykologiske og emosjonelle derimot, er hjertelig velkomne..

[Celtic Heart]

Det tror jeg nok ikke at jeg kommer til å gjøre, selv om det funket for dere. Jeg er imot vold av alle sorter, og kommer aldri til å knipse han en gang.

Det er sikkert lettvint å gjøre slikt, fordi da blir barna redde, men jeg er ute etter løsninger som ikke innebærer vold. Tungvinte løsninger som går på det psykologiske og emosjonelle derimot, er hjertelig velkomne..

Man forklarer 1 million ganger at andre får vondt når du biter, så det må du ikke gjøre. Og etter det forklarer du 1 million ganger til at andre får vondt når han biter.

Å hjelpe ham til å bruke språk istedenfor fysikk er din oppgave, ikke barnehagens.

Jeg har gudskjelov aldri hatt bitebarn selv, men eldstemann var "offeret" til ett i barnehagen. Han har fortsatt 11 år senere 8 arr etter dette barnet i ansiktet og hodet. Bitebarnet er i dag fortsatt en unge med temperament som tyr til vold ved første og beste anledning.

Rart at hverken barnehagen eller ppt kan forklare deg hva du kan gjøre, de pleier jo å vite hva som funker og ikke.

[Gjest HunterLady]

Men det er vanskelig for meg å forklare dette, når jeg ikke opplever situasjoner der han biter.

Jeg sier i fra til han når han biter kosebamser og lignende, at de får vondt, at det er farlig osv. Barnehagen sa selv at det er deres oppgave så lenge dette skjer i barnehagen, og ikke i hjemmet.

Vi skal ha et møte snart, så da håper jeg at vi foreldre kan få flere tips og råd, fordi jeg vil gjerne gjøre det jeg kan gjøre.

Barnet mitt har forresten også arr i ansiktet etter "klorebarn". Men jeg går ikke rundt og skuler på de andre foreldrene av den grunn. Det er tøffe kår i mange barnehager, det må man nesten regne med. Men jeg synes det hørtes drøyt ut med 8 arr i ansikt og hodet. Da må han jo ha blitt bitt ganske kraftig, og barnehagen skal egentlig ha ekstra tilsyn til barnet som biter og forsøke å forhindre bitingen før det skjer. Men dette var jo 11 år siden. Da hadde de nok ikke samme opplegg som de har idag.

[Alkymist]

Har vært borti noe lignende, men ikke med biting, men slå og lugge. Forekom kun i barnehagen og ikke hjemme. Det gjaldt også tre andre barn. Vi voksne mente bestemt at barnehagen hadde ett ansvar her, fordi barnehagen er en arenea der vi ikke hadde anledning til å gripe inn. Vi voksne laget en plan der vi så det samme til alle barna, og samtalte mye med ungene om hvor viktig det var bruke språk og sette ord på følelsene sine. Vi fikk barnehagen til å holde samtalegrupper på avdelingen hvor det ble brukt dukketeater og rollelek til å beskrive følelser og vise hva som var riktig måte å reagere på når vonde, vanskelige følelser eller konflikter oppstod. For barna var det å ikke leke samme lek eller ønske om samme leke ting som gjorde at barna ble sinte og ikke klarte å uttrykke seg. Vi gjorde også ting sammen med barna det gjalt utenom barnehagen og hjemme på lekedate forekom aldri dette problemet. Etter dette ble det gradvis mindre og problemet forsvant. Men her var det vi voksne som måtte ordne da barnehagen ikke klarte å finne løsninger.

[Gjest HunterLady]

Har vært borti noe lignende, men ikke med biting, men slå og lugge. Forekom kun i barnehagen og ikke hjemme. Det gjaldt også tre andre barn. Vi voksne mente bestemt at barnehagen hadde ett ansvar her, fordi barnehagen er en arenea der vi ikke hadde anledning til å gripe inn. Vi voksne laget en plan der vi så det samme til alle barna, og samtalte mye med ungene om hvor viktig det var bruke språk og sette ord på følelsene sine. Vi fikk barnehagen til å holde samtalegrupper på avdelingen hvor det ble brukt dukketeater og rollelek til å beskrive følelser og vise hva som var riktig måte å reagere på når vonde, vanskelige følelser eller konflikter oppstod. For barna var det å ikke leke samme lek eller ønske om samme leke ting som gjorde at barna ble sinte og ikke klarte å uttrykke seg. Vi gjorde også ting sammen med barna det gjalt utenom barnehagen og hjemme på lekedate forekom aldri dette problemet. Etter dette ble det gradvis mindre og problemet forsvant. Men her var det vi voksne som måtte ordne da barnehagen ikke klarte å finne løsninger.

Dette hørtes jo kjempesmart ut! Dere tok virkelig affære!

Jeg synes dette er litt vanskelig nettopp fordi det virker som at det kun er mitt barn som biter og ingen andre. Jeg kan ikke gå sammen med de andre foreldrene fordi det virker som at de ikke vil ha sine barn i nærheten av mitt.

[Gjest Sitrondrops]

Dette hørtes jo kjempesmart ut! Dere tok virkelig affære!

Jeg synes dette er litt vanskelig nettopp fordi det virker som at det kun er mitt barn som biter og ingen andre. Jeg kan ikke gå sammen med de andre foreldrene fordi det virker som at de ikke vil ha sine barn i nærheten av mitt.

Han har rett og slett ikke lært at det gjør veldig vondt for andre når han biter, derfor fortsetter han. Han oppnår sikkert fordeler når han biter også, at han får leken han vil ha og lignende ellers hadde han ikke fortsatt.

Skjønner godt at andre foreldre ikke vil ha barnet sitt i nærheten av et annet barn som flyr å biter på barna deres.

Jeg synes som den av de øverste som nevnte at han bet sitt barn når barnet bet han, at det er denne måten noen barn lærer på. Vi er alle forskjellige og lærer forskjellig.

Endret 15. september 2012 av Sitrondrops

[Alkymist]

Om barna leker sammen utenom barnehagen og med foreldre kunne det kanskje være lettere å ta der litt før der kommer, og på den måten kanskje redusere denne tendensen? Om du og en annen lar barna leke er.det mye lettere å observere hva som leder opp til adferden. Kanskje ta opp på foreldremøte el.l. jeg skjønner at andre foreldre blir skeptiske, men om barnet ditt ender med å isoleres pga dette tror jeg sansynligheten for at det bygger seg opp frustrasjon og fortvilelse er større. Ja sånt er vanskelig, men de voksne må skjønne at man ikke kan henge ut barn og at det må jobbes for at alle skal ha det trygt og godt i barnehagen. Var mitt barn som ofte fikk de største tustene revet ut, men å holde de andre utenfor, lære barnet mitt at de andre leker vi ikke med pga de sliter med å forstå følelses aspektet sitt tenker jeg er uhørt. Alt må læres og man må jobbe for å legge av negative tendenser i arenaer der barna samspiller. Og man kan ikke stille ut småbarn som syndebukker, før eller siden vil alle barn være i situasjoneer som er vanskelig hvor skyld kan fordeles.

[Gjest HunterLady]

Han har rett og slett ikke lært at det gjør veldig vondt for andre når han biter, derfor fortsetter han. Han oppnår sikkert fordeler når han biter også, at han får leken han vil ha og lignende ellers hadde han ikke fortsatt.

Skjønner godt at andre foreldre ikke vil ha barnet sitt i nærheten av et annet barn som flyr å biter på barna deres.

Jeg synes som den av de øverste som nevnte at han bet sitt barn når barnet bet han, at det er denne måten noen barn lærer på. Vi er alle forskjellige og lærer forskjellig.

Det er nok veldig lett å si at man ville bitt barnet sitt dersom det bet andre, spesielt dersom man ikke har barn som biter.

Jeg vet ikke med deg, men jeg har lært og erfart at å påføre barn fysisk smerte som oftest ender med at barn har lettere for å ty til vold. Kanskje ikke i eget hjem, men på andre arenaer der personen som påfører barnet smerte, ikke er tilstede.

[suzie]

Nå er min datter bare 1 år, men hun biter meg og søsteren sin noen ganger. Jeg løfter henne ganske bestemt ut av leken hun er i gang med, sier "nei, ikke bit, det gjør vondt", og setter henne ned flere meter unna der hun var, og snur ryggen til. Ingen trøst, selv om hun gråter. Ignorerer. Det ser ut til å hjelpe. Vil så gjerne unngå episoder i bhg.

[Celtic Heart]

Det er nok veldig lett å si at man ville bitt barnet sitt dersom det bet andre, spesielt dersom man ikke har barn som biter.

Jeg vet ikke med deg, men jeg har lært og erfart at å påføre barn fysisk smerte som oftest ender med at barn har lettere for å ty til vold. Kanskje ikke i eget hjem, men på andre arenaer der personen som påfører barnet smerte, ikke er tilstede.

Jeg skjønner veldig godt at det er en vanskelig situasjon for deg. Yngstegutten her har hatt adferdsvansker (munnbruk og raserianfall, aldri av voldelig art) og det er ikke noe morsomt. Men jeg vil allikevel nå stille deg et spørsmål, som jeg håper du vil reflektere over for deg selv, det er ikke noe jeg trenger svar på.

Hvorfor er det ikke greit å bite barnet igjen fordi det er vold, men det er greit at sønnen din går rundt og biter andre?

De fleste 2,5 åringer har ramlet og slått seg nok til at de burde vite hva vondt er. Uansett hvor vanskelig du synes det er å forklare at det gjør vondt for andre så er det forklaring som må til.

Jeg forstår også de andre foreldrene hvis dette har pågått en stund, for for dem vil det virke som at du ikke bryr deg siden han ikke slutter, og ingen ønsker at barna deres skal bli utsatt for biting etc.

[lurine]

Jeg hadde et bitebarn. Det ble verre og verre, gode samtaler med barnehagen og diverse tiltak hjalp ingenting.

Så kom et klokt hode, en venninne på noe (hun var førskolelærer): ofte blir både begeistring og sinne så kraftig at barnet manglet en måte å uttrykke det på, og biting ble svaret. Hennes forslag var ikke å si noe, men forsøke å sette ord på situasjonen for barnet ved å stille spørsmål (ble du glad nå, ble du lei deg nå - fordi?) og deretter kose-kose-kose - altså svare på bitingen med et par spørsmål og svar, og så kos.

Det tok et par uker, og dett var dett. Ingen problemer siden.

[addict]

Jeg har en gutt som er drøye 2 år nå. Han hadde en periode i sommer hvor han kløyp HARDT når han ikke fikk viljen sin. Gjerne med negler. Jeg hadde kloremerker overalt.

Etter en stund med tilsnakk og forklaring på at det gjorde vondt og at han ikke måtte gjøre det uten resultater, så ble jeg så lei at jeg kløyp tilbake. Ikke kjempehardt, men nok til at han kjente det. Han ble forskrekka og kom med surleppa, og vi pratet om at det gjorde vondt å bli kløpet, og at man ikke måtte gjøre det med hverandre, men at om han ikke sluttet så kom jeg til å klype tilbake. Han prøvde seg kanskje et par ganger til de neste 2 dagene på å klype meg, med samme regla om igjen. Så sluttet han, og har så og si ikke gjort det siden.

Kanskje ikke det mest pedagogisk riktige, men det funket. Og for oss så funket det bedre enn "kjefting", tilsnakk og mor full i klore-og-blåmerker. Så mishandlet ut en periode, da han ofte tok tak i huden på brystet/utrigningen. AUUU.

[Gjest HunterLady]

Jeg skjønner veldig godt at det er en vanskelig situasjon for deg. Yngstegutten her har hatt adferdsvansker (munnbruk og raserianfall, aldri av voldelig art) og det er ikke noe morsomt. Men jeg vil allikevel nå stille deg et spørsmål, som jeg håper du vil reflektere over for deg selv, det er ikke noe jeg trenger svar på.

Hvorfor er det ikke greit å bite barnet igjen fordi det er vold, men det er greit at sønnen din går rundt og biter andre?

De fleste 2,5 åringer har ramlet og slått seg nok til at de burde vite hva vondt er. Uansett hvor vanskelig du synes det er å forklare at det gjør vondt for andre så er det forklaring som må til.

Jeg forstår også de andre foreldrene hvis dette har pågått en stund, for for dem vil det virke som at du ikke bryr deg siden han ikke slutter, og ingen ønsker at barna deres skal bli utsatt for biting etc.

Jeg forstår hva du sier og jeg tar det til meg, men jeg vet rett og slett ikke om jeg er enig i at dette er den beste metoden.

Jeg vil ikke si at han er intensjonelt voldelig, fordi han vet ikke hva han gjør. Som noen over her sa, så vet han bare at det gir effekt. Men samtidig så er han jo voldelig, siden det han gjør faktisk volder andre smerte.

Jeg ønsker at dette skal forsvinne, men ikke ved å at voksne skal drive å bite barnet tilbake. Sønnen min har ved noen få anledninger slått meg i ansiktet. Jeg slår han selvsagt ikke tilbake.

[Kosemose]

Jeg må bare si til dere som mener at hun skal bite barnet hardt igjen: Det er faktisk ikke lov å bite barnet sitt hardt. Selv om det er del av oppdragelsen. Hva skal dere gjøre hvis barnet slår? Slå barnet?? Jeg syns dere bør holde dere for gode til å drive og oppfordre andre til å være voldelig mot barnet sitt. Det finnes faktisk andre metoder å få barn til å lære enn å bruke vold, tro det eller ei...

[Harlekin]

Hvorfor er det ikke greit å bite barnet igjen fordi det er vold, men det er greit at sønnen din går rundt og biter andre?

TS sier jo ikke at det er greit, men at hun ikke vet hva hun kan gjøre for å få en slutt på det!

TS: Vi har ikke dette problemet, men vår 3-åring har bitt/slått ved enkelte anledninger. Da har jeg pleid å la henne forstå at dette ikke er akseptabelt ved å fjerne henne fra situasjonen, fast og bestemt, sagt med streng stemme at dette ikke er lov fordi det gjør vondt, og så snudd meg litt vekk. Har barnehagen sagt hvilken metode de bruker for å få sønnen din til å ikke bite?

[Gjest HunterLady]

TS sier jo ikke at det er greit, men at hun ikke vet hva hun kan gjøre for å få en slutt på det!

TS: Vi har ikke dette problemet, men vår 3-åring har bitt/slått ved enkelte anledninger. Da har jeg pleid å la henne forstå at dette ikke er akseptabelt ved å fjerne henne fra situasjonen, fast og bestemt, sagt med streng stemme at dette ikke er lov fordi det gjør vondt, og så snudd meg litt vekk. Har barnehagen sagt hvilken metode de bruker for å få sønnen din til å ikke bite?

Jeg har også brukte denne metoden dersom han slår eller dytter. Da tar jeg han bestemt og strengt vekk, og sier at mamma får vondt og at dette ikke er lov. Da blir han som oftest lei seg og vil ha kos, noe han ikke får. Da blir han helt hysterisk, og gråter veldig hysterisk over LANG tid. Så jeg tror ikke dette funker så godt heller.

Barnehagen sier at de tar han ut av situasjonen og at han på en måte blir satt på sidelinja. Dette gjør de uten å lage for mye oppstyr rundt det, fordi de vil ikke at han skal få oppmerksomhet på noe som helst vis dersom han biter, fordi da kan han bruke dette til å få oppmerksomhet senere, selv om oppmerksomheten er negativ.

De har også en som alltid passer ekstra godt på sønnen min, og de prøver å være ute for uhellet skjer. De vet når det skjer og hvilke situasjoner som er risikabel. Han biter aldri uprovosert, det er dersom noen tar noe i fra han eller dersom noen er uheldig å kommer borti han slik at han oppfatter det som å bli dyttet. Derfor kan personalet ane det før det skjer. Men av og til går dette så raskt, at de ikke rekker å forebygge.

Skal for øvrig i møte med PPT snart, så forhåpentligvis får vi litt flere svar. Biting er jo ikke bare vondt, men også farlig mtp blodsmitte. Håper vi finner en metode som fungerer snart!

Vil også bare legge til at han biter ikke hver eneste dag. Noen dager er kjempefine, og han kan ha flere uker der han ikke gjør dette. Men plutselig så skjer det igjen..

[Harlekin]

Jeg har også brukte denne metoden dersom han slår eller dytter. Da tar jeg han bestemt og strengt vekk, og sier at mamma får vondt og at dette ikke er lov. Da blir han som oftest lei seg og vil ha kos, noe han ikke får. Da blir han helt hysterisk, og gråter veldig hysterisk over LANG tid. Så jeg tror ikke dette funker så godt heller.

Hrm, jeg skal innrømme at jeg trøster min datter når hun blir lei seg i disse situasjonene ... men jeg gjør det likevel klart at det ikke er greit med bitingen.

Jeg synes det virker som om barnehagen tar godt tak i det, og jeg tror ikke det er så mye mer du kan gjøre enn alt du gjør nå.

[Gjest HunterLady]

Hrm, jeg skal innrømme at jeg trøster min datter når hun blir lei seg i disse situasjonene ... men jeg gjør det likevel klart at det ikke er greit med bitingen.

Jeg synes det virker som om barnehagen tar godt tak i det, og jeg tror ikke det er så mye mer du kan gjøre enn alt du gjør nå.

Jeg koser også med han etterhvert, fordi han blir skikkelig lei seg og nærmest hysterisk. Men jeg gir han ikke kos med en gang!

Nei, vi får se.. Dette må jo ta slutt en dag iallefall. Håper jeg