Ei jente med problem liker meg..

[Gjest Anonym]

Hei! Jeg er en gutt på 20, jenta er 18!

Vel, har kjent ei jente siden ifjor sommer og vi liker hverandre, men siden nyttår har hun gått ned i vekt noe ekstremt. Har stusset over det og trodde hun trente og var sunn, men hun har sultet seg ned og er veldig tynn nå. Idag fikk jeg vite at hun hadde vært hos legen og fått bekfreftet at hun hadde anorexia.. Hun er visst veldig slapp osv. pågrunn av under-ernæring.

Jeg er eneste guttevennen hun har og hun deler mye med meg. Jeg vet at hun er keen på meg og vil være sammen med meg.. Bør jeg holde meg unna henne? At hun har anorexia kan jo være fordi hun har dårlig selvbilde osv. Hvis jeg innleder et forhold med henne, starter jeg et helvette med meg sjøl da? Hva kan JEG gjøre for å hjelpe henne? Jeg hater virkelig å se henne slik, og er bekymret hun kommer til å bli et eneste vandrene skjelett om ikke noe gjøres snart :/

What to do?

[AnonymBruker]

Umulig å si om du kommer til å trekke henne opp, eller om hun kommer til å trekke deg ned.

Dere kan få det fantastisk om hun er villig til å ta imot hjelpen du gir henne, men om hun låser seg og gjør både ditt og sitt eget liv til et helvete bør du komme deg unna. Hvilken personlighet hun har vet du best selv.

Mulig jeg får pepper for å si det, men moren min er psykisk syk og nekter å ta imot hjelp, så jeg vet hvordan det er å bli trukket ned av noen som nekter å ta imot hjelp.

Finn ut hvilken kategori jenta tilhører før du tar et valg.

Anonym poster: 2a867324a09897c62d1386fae97775e9

[Gjest Katten.]

Been there, done that.

Never again.

[Krakonosj]

Tveegget sverd, det der. På en side kan folk som ikke har selvtillit være ekstremt slitsomme å være rundt. På en annen side kan mennesker som har slitt litt i livet være mer interessante enn andre mennesker. Jeg vil tro det koker ned til hvor reflektert hun er, om hun ser sine egne problemer eller om du alltid må være den som påpeker dem (eller som danser rundt dem i stillhet).

[AnonymBruker]

Samme hvilke følelser jeg har for noen klarer jeg ikke å opprettholde et forhold eller et godt vennskap med noen som har anoreksia. Det er synd, og jeg har mistet en god venninne på den måten, men det er utrolig, utrolig, utrolig ufattelig slitsomt å omgås anorektikere i hverdagen. Virkelig. Og man prøver så godt man kan å hjelpe, men alt man sier vet de jo allerede, de bare hører ikke, og sykdommen spiser ikke bare opp kroppen, men også personligheten deres og endrer dem. Jeg har opplevd det som at man gir og gir, men ikke får noe tilbake. Kan de noe for det? Nei, selvsagt ikke. Er det uutholdbart? Ja, dessverre. Hun burde dessuten fokusere på å bli frisk, ikke på deg. Jeg har ei i vennekretsen som har vært syk i 7 år nå, og det ser ikke ut til å bli noen fremgang. Hun har det på papiret kjempebra, fått seg utdannelse, kjæreste og har mange gode venner, jobb og prosjekter på gang, men hun er drastisk feilernært. Det virker som hun tenker at så lenge alle disse andre boksene kan krysses av, trenger hun ikke bekjempe sykdommen lenger.

Anonym poster: 4166cb4488643a2813178b2c0ab9c4c4