Det første slaget...eller ikke?

[AnonymBruker]

Et slag fra kjæresten. Første gang. Han sier det var pga stress, at det var ikke meningen, og at det ikke kommer til å gjenta seg.

Hva gjør du?

Anonym poster: 0a0759c45df5545673bfb81a63bb386f

[AnonymBruker]

Gjør det slutt, kaster han ut og forteller foreldrene hans at han slo meg.

Anonym poster: 94229ee1b7bfbad791b8a2b99a1ec7c3

[AnonymBruker]

Jeg trodde ham på at det ikke skulle gjenta seg. Og det gjorde jeg andre gang også. Og tredje gang. Og fjerde gang. Etterhvert trodde jeg ham ikke lenger, og etterhvert gikk det fra "Unnskyld, det skal aldri gjenta seg!" til "Det er ikke rart jeg må slå når du er så jævlig dum!" Ikke før han dyttet barnet vårt - den gang ett år - i veggen, klarte jeg å gå.

Anonym poster: 816e4c8438d02ff119d742b16b05a32f

[Gjest Fairydust]

Det er en grunn for at du kaller det for "det første" slaget, og ikke "det eneste" slaget. Dessverre er det større sannsynlighet at en person som allerede har slått, kan finne på å slå igjen. Det ligger noe spesielt i en person som slår, fordi sånt gjør man bare ikke. Da er det bare å komme seg unna, så kjapt som mulig.

[Heisenberg]

Det kommer veldig an på situasjonen og hvor lenge vi hadde vært sammen. Om min samboer gjennom drøyt 1 1/2 år hadde slått meg i en opphetet krangel hadde jeg ikke gått pga ett slag. Men det er jo fordi jeg kjenner ham så godt og vet at det å slå ikke ligger til ham vanligvis. Hadde det derimot skjedd tidlig i forholdet ville jeg nok gått.