Gå videre sammen

[AnonymBruker]

Det har nå gått åtte måneder siden jeg fikk vite om utroskapen din. Du hadde vært på tur, og da du kom hjem spurte jeg hvordan det hadde vært. Du sa som sant var at det var fint å få tilbringe tid med gode venner. Da jeg spurte om det skjedde noe mer, sa du nei. Selvfølgelig trodde jeg på deg. Du som var ærligheten selv og viste hver dag at du elsket meg -jeg hadde ingen grunn til å tro noe annet. De neste dagene var du dårlig og holdt deg mye for deg selv. Magefølelsen min sa at her er det noe som ikke er riktig -men jeg visste ikke hva.

Noen uker senere falt himmelen ned -du fortalte meg gråtende at du hadde gjort ditt livs feil, du hadde vært utro, du var redd for å miste meg (derfor sa du det ikke tidligere).

Min kjærlighet til deg ble svekket der og da. Respekten forsvant. Du var for meg patetisk, du hadde synket ned på laveste nivå. Likevel valgte jeg å bli. Hvorfor? Fordi jeg oppriktig trodde på deg da du sa at det var en stor feil og jeg så at du angret. Vi har hatt mange, dype samtaler om dette -det har hjulpet.

I dag, åtte måneder senere, er det fortsatt vondt. Jeg har kjærlighet til deg, samtidig som at jeg opplever nærmest en form for kjærlighetssorg over deg og det fine jeg trodde vi hadde sammen. Du har ikke gjenvunnet all min tillit, jeg er ikke sikker på om jeg noen gang kommer til å ha like stor tillit til deg igjen. Til det er jeg for redd for å bli såret. Likevel velger jeg å bli. Jeg har tro på at dette er noe vi skal kjempe oss gjennom sammen -selv så hardt det blir for oss begge.

Det gjør vondt hver gang det er alkohol eller festligheter, enten vi er sammen eller hver for oss. Så fort noe som kan relateres til det dukker opp, trekker jeg meg inn i meg selv. Vil ikke snakke om et emne jeg dessverre har personlige erfaringer fra. Minnene kommer tilbake, det gjør så vondt. Jeg prøver å lege såret, la det bli et arr til evig minne, men akkurat nå blør det litt fortsatt..

Tiden leger ikke alle sår, det vet jeg, men en dag blir det kanskje et arr..?

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skrev alt dette.. Få ut noen tanker, høre solskinnshistorier fra dere som har kjempet gjennom det? Akkurat i dag føler jeg meg litt liten..

Anonym poster: 49159762c962ffbdc1d18989e884d644

Anonym poster: 680990d1c592cab40d33e13a5c8799fe

[Gjeste mann]

Hei, jeg er 1/2 år ut fra min kjæres utroskap.

Kjenner meg igjen i alt du skriver. Det er utrolig tungt.

Vi har en lang historie bak oss (vært sammen i 21 år) så det er mye som skulle legges på vektskålen da jeg skulle vurdere om jeg orket å gå videre.

Alle mennesker, alle forhold og alle utroskapshistorier er forskjellige. Jeg kan derfor ikke svare for andre enn meg og vårt forhold. For oss så har det vært helt avgjørende at hun har latt meg få lov til å rase, gråte,spørre om alt osv. gjerne det samme om og om igjen. Jeg har krevet at hun må være tålmodig med meg så lenge som jeg føler det er nødvendig. Jeg leste alt jeg kom over på nettet om utroskap, hvordan gå videre osv.

Jeg forsto etterhvert at selv om hun hadde sveket meg og familien, så lå det faktisk et ansvar på oss begge for å komme gjennom dette. Vi må prøve å slippe resten av livet til, ikke ha det som tema hele tiden. Jeg har også vært veldig bevisst på å ikke bruke det mot henne i krangler/diskusjoner. Unngå småspydige kommentarer osv.

Hun har lagt seg så flat som overhodet mulig og ville ha gjort hva som helst for å ha det ugjort - det er viktig. Jeg føler at vi er i ferd med å komme styrket ut av dette og vi har det faktisk på mange måter bedre nå.

Uff, noen solskinnshistorie var nok dette neppe. Ønsker deg allikevel masse lykke til. Noen klarer å komme over et slik svik og kommer styrket ut av det. For andre så ender det uungåelig i et brudd. Stå fast på det du tror på og lykke til.

[AnonymBruker]

Tusen takk for et flott og utfyllende svar, Gjeste mann. Det er leit at du også har opplevd dette, men dessverre er dette selvopplevd for mange. Likevel er det på en merkelig måte en trøst oppi det hele.

På et vis hjalp det å lese din historie også. Jeg er helt enig med deg i mye av det du sier. Jeg er veldig bevisst på å ikke bruke det mot ham jeg også. Det hadde ikke hjulpet noen av oss. Samtidig har det vært godt å få rase fra meg -kjefte, gråte, men også å snakke sammen om dette. Det virker som at både deres forhold og vårt har klart å kommunisere på en OK måte gjennom dette. Ja, det er hardt. Ja, det er dager hvor usikkerheten og alt er bare dårlig. Men på et vis kommer tankene og det vonde sjeldnere -og det er fint.

Alle kan gjøre en feil, og dette er -i vårt tilfelle- veldig tydelig. Det gjør fortsatt vondt selvsagt, men det overskygger ikke hverdagen vår. Vi ler, tuller, kysser og klemmer like ofte som før. Jeg tror og håper at din historie og min historie blir to solskinnshistorier til slutt :-)

Anonym poster: 680990d1c592cab40d33e13a5c8799fe

[kalinka85]

Folk er ikke utro hvis de har det bra i ektesengen! Det er kanskje noe å legge på vektskåla?

[Gjest Sitrondrops]

Folk er ikke utro hvis de har det bra i ektesengen! Det er kanskje noe å legge på vektskåla?

Det der er tull.

[Gjest Memories]

Folk er ikke utro hvis de har det bra i ektesengen! Det er kanskje noe å legge på vektskåla?

Bullshit. Har ei venninne som så og si er sexavhengig, og eksen hennes var utro mot henne fire ganger som vi vet om. Dette til tross for at de hadde seg ofte og at de var ganske fornøyde med hverandres ferdigheter i senga. (han skrøyt ofte til kompisene)

[Gjeste mann]

Folk er ikke utro hvis de har det bra i ektesengen! Det er kanskje noe å legge på vektskåla?

Umulig å skjære alle over en kam på denne måten. For noen kan det sikkert stemme. For andre bør det faktisk ikke ha noe som helst med å gjøre hvor bra de har det i senga.

[Gjeste mann]

Tusen takk for et flott og utfyllende svar, Gjeste mann. Det er leit at du også har opplevd dette, men dessverre er dette selvopplevd for mange. Likevel er det på en merkelig måte en trøst oppi det hele.

På et vis hjalp det å lese din historie også. Jeg er helt enig med deg i mye av det du sier. Jeg er veldig bevisst på å ikke bruke det mot ham jeg også. Det hadde ikke hjulpet noen av oss. Samtidig har det vært godt å få rase fra meg -kjefte, gråte, men også å snakke sammen om dette. Det virker som at både deres forhold og vårt har klart å kommunisere på en OK måte gjennom dette. Ja, det er hardt. Ja, det er dager hvor usikkerheten og alt er bare dårlig. Men på et vis kommer tankene og det vonde sjeldnere -og det er fint.

Alle kan gjøre en feil, og dette er -i vårt tilfelle- veldig tydelig. Det gjør fortsatt vondt selvsagt, men det overskygger ikke hverdagen vår. Vi ler, tuller, kysser og klemmer like ofte som før. Jeg tror og håper at din historie og min historie blir to solskinnshistorier til slutt :-)

Anonym poster: 680990d1c592cab40d33e13a5c8799fe

Hei, viktig som du sier at det vonde ikke overskygger hverdagen. Man vil jo ha det bra - det er målet. Vi har begge to et genuint ønske om å legge det bak oss og se fremover. Begge vil hverandre godt. For meg har det også hjulpet å ha kontakt med andre i samme situasjon, jeg vil ikke brette ut alt åpent her. Du må gjerne registrere deg og sende meg en PM hvis du vil

[Gjest Kjærleik]

Folk er ikke utro hvis de har det bra i ektesengen! Det er kanskje noe å legge på vektskåla?

Vet du, dette må være den minst gjennomtenkte uttalelsen jeg har hørt og lest hele uken. Hva for et grunnlag har du for å komme med en slik påstand?

[Havbris]

Folk er ikke utro hvis de har det bra i ektesengen! Det er kanskje noe å legge på vektskåla?

Tror du virkelig at utroskap kun handler om sex? Og at sex alltid er det verste ved utroskap? Og at bare man har det bra i sengehalmen så blir ikke folk fristet av andre. Du må være litt i overkant naiv.

Hvilken bok om utroskap har du lest da? *nysgjerrig*.