AnonymBruker Skrevet 11. september 2012 #1 Skrevet 11. september 2012 Blir såret av vær minste sak, og ord. Det skal ingenting til. Jeg får lyst å kutte meg av ingenting. Jeg vil straffe meg selv. Kjenner ikke meg selv igjen lengre, føler jeg har blitt helt borte og forduftet. Den jenta som sitter her og skriver kjenner jeg ikke igjen. Selvmordsforsøkene mine er misslykka og jeg ligger bare under dyna i mørket. Behandlingen går i dass, og henvisninger blir sendt hit og dit men for det meste med avslag. Dps vet ikke hva de skal gjøre lengre, det virker som de har gitt opp. Jeg har gitt opp, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Ser nesten ingenting håp lengre. Livet er som en berg og dal bane.. jeg klarer ingenting og lever på nav. For tiden har jeg så mye angst, at jeg såvidt vil være med venner. Humøret mitt er en tikkende bombe, og jeg orker ikke noe. Føler jeg sårer alle rundt meg som bare vil hjelpe. Jeg er lat og gidder ingenting, bor hjemme og vil bare rømme vekk så jeg slepper å være mer til bry. Vet ikke hva jeg ville med dette.. men er det noen som har noen råd å komme med kanskje??? Anonym poster: 2f0271c1215c07680f5ca562874a731a
Gjest snoopy_93 Skrevet 11. september 2012 #2 Skrevet 11. september 2012 Tror vi er litt i samme båt. Jeg er sånn periodevis, men har ingen diagnose og går heller ikke til psykolog. (enda) Har dessverre ingen råd å komme med, men vil gi deg en god klem!
Gjest Badebuksa Skrevet 11. september 2012 #3 Skrevet 11. september 2012 Er du i tiltak (om ikke, vet det kan høres skummelt ut, men i riktig tiltak kan du faktisk bli bedre). Høres ikke noe greit ut å ha det sånn som du har det! Sånn er det å ha depresjon. Du er i allefall heldig som har venner! Ta vare på dem, selvom det kanskje er vanskelig. For det er viktig med venner. Kan du fortelle litt mer om deg selv, livssituasjonen?
Gjest AnonymBruker Skrevet 12. september 2012 #4 Skrevet 12. september 2012 Blir såret av vær minste sak, og ord. Det skal ingenting til. Jeg får lyst å kutte meg av ingenting. Jeg vil straffe meg selv. Kjenner ikke meg selv igjen lengre, føler jeg har blitt helt borte og forduftet. Den jenta som sitter her og skriver kjenner jeg ikke igjen. Selvmordsforsøkene mine er misslykka og jeg ligger bare under dyna i mørket. Behandlingen går i dass, og henvisninger blir sendt hit og dit men for det meste med avslag. Dps vet ikke hva de skal gjøre lengre, det virker som de har gitt opp. Jeg har gitt opp, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Ser nesten ingenting håp lengre. Livet er som en berg og dal bane.. jeg klarer ingenting og lever på nav. For tiden har jeg så mye angst, at jeg såvidt vil være med venner. Humøret mitt er en tikkende bombe, og jeg orker ikke noe. Føler jeg sårer alle rundt meg som bare vil hjelpe. Jeg er lat og gidder ingenting, bor hjemme og vil bare rømme vekk så jeg slepper å være mer til bry. Vet ikke hva jeg ville med dette.. men er det noen som har noen råd å komme med kanskje??? Anonym poster: 2f0271c1215c07680f5ca562874a731a Du MÅ ta tak i deg selv. Det høres nesten brutalt ut i din situasjon, men det er helt nødvendig. Det er veldig lite hjelp å få i det offentlige i din situasjon. Du blir veldig såret av nesten ingenting og er livredd for å såre andre. Du er en følsom person, men du er ikke svak for det! Kjære deg, prøv å komme deg ut i dagslys og gå en tur, minst en halvtime, hver dag! Du vil merke effekt etter kort tid. Blir du liggende og være inaktiv vil spiralen fortsette nedover! Bruk all din vilje til å komme deg opp og ut, rør på deg og få dagslys. Det er det beste rådet jeg kan gi deg. Stor klem og lykke til.
Kosemose Skrevet 12. september 2012 #5 Skrevet 12. september 2012 Kjære Trådstarter Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg ser at du har fått noen fine tilbakemeldinger allerede. Du bør snarest ta kontakt med fastlege og fortelle hvordan du har det. I tillegg kan det være god hjelp å hente på Mental Helse: http://www.mentalhelse.no/ Her finner du blant annet info om hjelpetelefon 116 123 som er et gratis og døgnåpent tilbud. Tjenesten består også av to nettjenester, sidetmedord.no og kameratstøtte.no De kan være veldig gode å snakke med når det føles mørkest ut. Det skal være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Ta vare på deg selv. Kosemose (mod) 1
Fremhevede innlegg