Er familien min fattig? Teit kommentar fra jente...

[Gjest Filleproletiet]

http://www.finn.no/f...=4&areaId=20037

DO YOU WANT MORE?

Anonym poster: ee41d0cfeeea749d0e64b60b04de9cc4

Hvis du regner med bil og bensinutgiftene man får ved å bo i VÅLER, så blir det cirka samme pris som vestby-huset. Du må regne reiseutgifter. Bare fordi du flytter til Vestby eller Våler, så betyr ikke det at du har eller får jobb på nevnte plass. De fleste må pendle til Oslo eller Sarpsborg/fredrikstad for å jobbe, og det koster ganske mye mer penger enn å ta bussen rundt i Oslo.

Bil koster minimum 30-40 tusen i året i snitt, pluss at man skal kjøpe en bil til 100,000 (minst) også.

Uansett..igjen, nå begynner du å nærme deg bunnen av hva 4-roms hus/leiligheter kan gå for, og du begynner å forsvinne inn i skauen mot Sverige til slutt. 2,4 millioner i lån..det er 5 ganger inntekt om man tjener 500,000, som er en ganske god lønn. Mange tjener bare 350,000 brutto. Med 2,4 millioner i lån betaler du 13-14 tusen i mnd med dagens lave rentenivå, og 17-18 tusen i mnd med høy rente. Hvordan ser du for deg at noen som har utbetalt 25-30 tusen i mnd skal klare det med 3 unger og bil? Hva med de som tjener 350,000? Hvordan skal de klare husutgifter på 15 tusen når de har utbetalt 20 tusen?

[AnonymBruker]

Det er jo ikke normalt å ha det sånn som vi har det i Norge. Her er normen å eie, det er nærmest en menneskerett. Det voldsomme fokuset på å eie bolig for å kunne kalle seg vellykket øker bare stresset til folk som allerede har nok å bekymre seg for. Ikke bare må man ha bra karriere og mye egenkapital, man må ha tatt smarte valg for 20 år siden også... Tenk om vi kunne fokusert mer på å leve og mindre på å kritisere andre bare fordi de leier i stedet for å eie.

Anonym poster: 6b87f70b09e4e4374eb30a1097239db2

Det er forsåvidt greit nok, jeg blåser i om folk eier eller leier. Det går an å tenke litt langsiktig. Har man barn, istedenfor å kaste pengene ned i do, så kan man hjelpe barna hvis det blir nødvendig.

Det er greit at når barna blir større, så skal de også klare seg, men hvor lett er det i Norge? Omtrent alle som kjøper trenger hjelp, fra enten arv, forskudd på arv eller hva det nå enn måtte være, ellers må man bo på liten hybel i nærmere 10 år før man har nok EK. Eller være VELDIG sparsom et par år.

Hvis jeg får unger så vil jeg at de skal ha en mulighet, at jeg kan hjelpe dem økonomisk hvis det skulle være noe. Hva slags hjelp kan jeg gi dem med en leid bolig? Det er jo ikke noe sikkerhet i det.

Anonym poster: ee41d0cfeeea749d0e64b60b04de9cc4

[Gjest "gjest"]

Folk driver og hjelper ungene sine til bolig, bryllup, bil...

Når skal de her ungene klare seg selv?

[Gjest Filleproletiet]

Det er jo ikke normalt å ha det sånn som vi har det i Norge. Her er normen å eie, det er nærmest en menneskerett. Det voldsomme fokuset på å eie bolig for å kunne kalle seg vellykket øker bare stresset til folk som allerede har nok å bekymre seg for. Ikke bare må man ha bra karriere og mye egenkapital, man må ha tatt smarte valg for 20 år siden også... Tenk om vi kunne fokusert mer på å leve og mindre på å kritisere andre bare fordi de leier i stedet for å eie.

Anonym poster: 6b87f70b09e4e4374eb30a1097239db2

Enig. Faktisk så er det ikke BARE ulemper ved å leie heller. Man slipper masse utgifter, da huseier ofte står for mange av dem. Man har vaktmestertjenester, man har ofte inkludert varme, varmtvann og kabeltv.

De som eier, de leier jo i prinsippet boligen mot renter helt til lånet er betalt ned i banken. Du tar opp lån på 2 millioner for å kjøpe noe til 2 millioner, altså..du EIER ingenting. Du låner. Når du har betalt ned gjelden+renter minus fradrag, så EIER du boligen og dens verdi. Men den er ikke verdt noe mer enn en tilsvarende bolig. Så man kan gjerne tro at boligen din som du kjøpte for 1 million i 2000 er verdt 2,5 millioner i dag. Men skal du selge den og kjøpe noe nytt, så ender du jo bare opp med en tilsvarende bolig.

Endret 12. september 2012 av Filleproletiet

[AnonymBruker]

Hvis du regner med bil og bensinutgiftene man får ved å bo i VÅLER, så blir det cirka samme pris som vestby-huset. Du må regne reiseutgifter. Bare fordi du flytter til Vestby eller Våler, så betyr ikke det at du har eller får jobb på nevnte plass. De fleste må pendle til Oslo eller Sarpsborg/fredrikstad for å jobbe, og det koster ganske mye mer penger enn å ta bussen rundt i Oslo.

Bil koster minimum 30-40 tusen i året i snitt, pluss at man skal kjøpe en bil til 100,000 (minst) også.

Uansett..igjen, nå begynner du å nærme deg bunnen av hva 4-roms hus/leiligheter kan gå for, og du begynner å forsvinne inn i skauen mot Sverige til slutt. 2,4 millioner i lån..det er 5 ganger inntekt om man tjener 500,000, som er en ganske god lønn. Mange tjener bare 350,000 brutto. Med 2,4 millioner i lån betaler du 13-14 tusen i mnd med dagens lave rentenivå, og 17-18 tusen i mnd med høy rente. Hvordan ser du for deg at noen som har utbetalt 25-30 tusen i mnd skal klare det med 3 unger og bil? Hva med de som tjener 350,000? Hvordan skal de klare husutgifter på 15 tusen når de har utbetalt 20 tusen?

Det vil uansett bli billigere enn å bo i Oslo, faktisk MYE billigere. Bilen koster uansett om man bruker den eller ikke, og utgifter på den blir det uansett. Det er ikke slik at det går opp i opp, det er dessuten ikke så langt fra Våler til Vestby, så mye bruker man ikke ekstra i bensin, det tar lang tid før de bensinpengene lagt sammen med boligens verdi blir det samme som å kjøpe huset i vestby.

Dessuten blir jo boligen billigere, og man trenger ikke så stort lån.

Dessuten så skal man inn med EK, så totalprisen blir ikke så dyr som 2.4 (såvidt det ikke blir budrunde)

Ingen som tar opp lån idag vil oppleve å betale så mye i renter. Blir det krise i landet, og dette har jeg sagt så mange ganger, så binder folk renten lenge før den stiger såppas. Renten går ikke fra 3 komma et eller annet til 7 over natten. Det tar LANG tid.

Anonym poster: ee41d0cfeeea749d0e64b60b04de9cc4

[Gjest Uanonymbruker]

jeg kommer aldri til å eie, ikke fordi jeg ikke kan, men fordi jeg ikke har lyst. Lillesøsteren min og jeg fikk velge om vi ville ha hjelp til å kjøpe bil eller leilighet da vi ble 20, jeg valgte bil og lillesøster valgte leilighet. Hun vet hvor hun vil være og hva hun vil gjøre de neste årene, jeg kan ikke fordra å føle meg bundet til ETT sted, selv om det er et sted jeg har planer om å bli boende.

Så at noen velger å se ned på meg som ikke eier får stå på deres egen sneversynte kappe.

[AnonymBruker]

Enig. Faktisk så er det ikke BARE ulemper ved å leie heller. Man slipper masse utgifter, da huseier ofte står for mange av dem. Man har vaktmestertjenester, man har ofte inkludert varme, varmtvann og kabeltv.

De som eier, de leier jo i prinsippet boligen mot renter helt til lånet er betalt ned i banken. Du tar opp lån på 2 millioner for å kjøpe noe til 2 millioner, altså..du EIER ingenting. Du låner. Når du har betalt ned gjelden+renter minus fradrag, så EIER du boligen og dens verdi. Men den er ikke verdt noe mer enn en tilsvarende bolig. Så man kan gjerne tro at boligen din som du kjøpte for 1 million i 2000 er verdt 2,5 millioner i dag. Men skal du selge den og kjøpe noe nytt, så ender du jo bare opp med en tilsvarende bolig.

Det kommer helt an på, sitter man med en bolig til 5 millioner i Oslo, som man kjøpte for 1 million (for eks) så kan man flytte, og faktisk tjene MYE på det.

Anonym poster: ee41d0cfeeea749d0e64b60b04de9cc4

[AnonymBruker]

Litt OT, men jeg lurer fælt på hva slags bolig dette var. Vi både kjøpte og solgte flere ganger på sent 80- og tidlig 90-tall, og den dyreste boligen var en femroms med to balkonger midt i Oslo sentrum... til den nette sum av 420000. Den billigste boligen var en toroms i en høyblokk på Oslo Øst, som vi solgte for 185000. I dag koster den nesten to milioner.

Anonym poster: d975913b3e4ac062d1efe6f0712f88db

Boligen vi bor i i dag, kostet 860 000 i 1993, og det er et "prosjekthus" som ble levert med uferdig 2. etg, ikke opparbeidet tomt, og en god del egeninnsats.

Hva var det i min situasjon som gjorde meg heldig? At jeg var i fast jobb? At jeg hadde spart? Heldig blir feil i denne sammenhengen. Jeg ville heller brukt ord som arbeidsom, besluttsom, sparsom og klok ;-). Forøvrig måtte ikke jeg ha 20 % egenkapital da jeg kjøpte min første bolig i 1994"

Tja, at du fikk en jobb var jo heldig, i og med at dette var en tid med høy arbeidsledighet, og ikke minst at du ikke måtte ha 20% egenkapital, fordi det var et krav hos de fleste banker opp til begynnelsen av 2000-tallet.

Anonym poster: b998a9702abf78d4bae0477ccfb94b65

[AnonymBruker]

Det er forsåvidt greit nok, jeg blåser i om folk eier eller leier. Det går an å tenke litt langsiktig. Har man barn, istedenfor å kaste pengene ned i do, så kan man hjelpe barna hvis det blir nødvendig.

Det er greit at når barna blir større, så skal de også klare seg, men hvor lett er det i Norge? Omtrent alle som kjøper trenger hjelp, fra enten arv, forskudd på arv eller hva det nå enn måtte være, ellers må man bo på liten hybel i nærmere 10 år før man har nok EK. Eller være VELDIG sparsom et par år.

Hvis jeg får unger så vil jeg at de skal ha en mulighet, at jeg kan hjelpe dem økonomisk hvis det skulle være noe. Hva slags hjelp kan jeg gi dem med en leid bolig? Det er jo ikke noe sikkerhet i det.

Anonym poster: ee41d0cfeeea749d0e64b60b04de9cc4

Etter min mening er det at foreldre hjelper barna så mye ett av problemene med boligmarkedet i dag. Det bygges ikke nok boliger, og studentene tar for stor del av det vanlige boligmarkedet, siden det ikke bygges nok studentboliger heller. Foreldre hjelper barna å kjøpe svindyre boliger, og prisene presses ytterligere opp. I tillegg til at de som får kjøpt seg inn ikke vil klage på boligmarkedet, for de er jo fornøyde, og det blir akseptert at boligmarkedet er sånn at man må hjelpe barna. Vi får dermed et større klasseskille - de som har rike foreldre og de som ikke har det.

Foreldre burde ikke være med på å presse opp prisene i budrunder, og den unge generasjonen som skal kjøpe seg inn må si i fra at det her aksepteres ikke. Det må bygges nok boliger til folk, og nærmere der alle jobbene er enn Våler i Østfold. Og hva med å bygge ut t-banen og gjøre som f.eks. i New York, ha noen ekspresstog og noen vanlige på samme linjer? Da blir det lettere for folk å bo lenger ut enn f.eks. Mortensrud, fordi det med ekspress-bane ikke tar så lang tid til sentrum. Når områdene blir mer attraktive fordi det er lettere å komme seg til sentrum kan man bygge ut i mye større skala enn man har gjort, og siden det blir mange flere attraktive boliger på markedet vil prisene vil gå ned.

Anonym poster: 6b87f70b09e4e4374eb30a1097239db2

[Medlem]

Så klart dere ikke er fattige!

Din mor inntekt over gjennomsnittet, og selv om det kun er én inntekt i husholdningen bør dere ikke lide noen nød. Det er da absolutt heller ikke slik at de som leier bolig er fattige og de som eier er rike.

[Gjest "gjest"]

Foreldre burde ikke være med på å presse opp prisene i budrunder,

Jeg må innrømme at jeg vet ikke helt om jeg skal le eller riste på hodet når folk på min alder (nærmere 40 år) fremdeles belager seg på at foreldrene deres skal hjelpe dem økonomisk.

Endret 12. september 2012 av "gjest"

[Gjest Filleproletiet]

Det kommer helt an på, sitter man med en bolig til 5 millioner i Oslo, som man kjøpte for 1 million (for eks) så kan man flytte, og faktisk tjene MYE på det.

Anonym poster: ee41d0cfeeea749d0e64b60b04de9cc4

Jojo. Åpenbart. Men de fleste flytter ikke fra Oslo til Toten bare for å ha "tjent" noen millioner. De aller fleste fortsetter å bo der de har etablert seg.

[Polariste]

Selv kjøpte jeg min første leilighet med en god slump i lån, gikk deretter arbeidsløs, og til mitt siste intervju hadde jeg ikke råd til bussbilletten etter å ha pantet flasker en gang. Da er du rimelig skrapa. Og jeg hadde barn å ta hensyn til. At jeg (og sikkert mange med meg) ikke skal kunne ane hvordan det er å ha dårlig råd, er like sneversynt som de du mener å kritisere

Anonym poster: d975913b3e4ac062d1efe6f0712f88db

Du fikk lån. Du kjøpte leilighet. Du ble innkalt til jobbintervju.

Takk for at du understreker poenget mitt, som står fjellstøtt.

[AnonymBruker]

Jojo. Åpenbart. Men de fleste flytter ikke fra Oslo til Toten bare for å ha "tjent" noen millioner. De aller fleste fortsetter å bo der de har etablert seg.

Jeg kjenner mange som har flyttet rundt omkring jeg. Jeg ville med glede flyttet 10 km unna, hvis boligen min hadde fått en såppas god gevinst.

Anonym poster: ee41d0cfeeea749d0e64b60b04de9cc4

[Gjest Eurodice]

Jeg kjenner mange som har flyttet rundt omkring jeg. Jeg ville med glede flyttet 10 km unna, hvis boligen min hadde fått en såppas god gevinst.

Anonym poster: ee41d0cfeeea749d0e64b60b04de9cc4

Jeg tviler på om boliger en mil unna der du bor nå, er vesentlig rimeligere.

[Gjest Filleproletiet]

Jeg kjenner mange som har flyttet rundt omkring jeg. Jeg ville med glede flyttet 10 km unna, hvis boligen min hadde fått en såppas god gevinst.

Anonym poster: ee41d0cfeeea749d0e64b60b04de9cc4

Du forstår ikke. Dersom jeg har kjøpt en bolig på 100kvm til 2 millioner i Ski og selger den for 3 millioner, gidder jeg da flytte til Oslo og betale 3 millioner for noe på 70kvm?

Dersom du har kjøpt bolig i Oslo på 100kvm til 4 millioner og selger den for 6, kan du selvsagt få en større bolig i Halden. Men de fleste er ikke interessert i å bytte miljø så drastisk, spesielt ikke dersom de er litt opp i åra.

I Oslo og Akershus er det dyrt, punktum.

[AnonymBruker]

Du forstår ikke. Dersom jeg har kjøpt en bolig på 100kvm til 2 millioner i Ski og selger den for 3 millioner, gidder jeg da flytte til Oslo og betale 3 millioner for noe på 70kvm?

Dersom du har kjøpt bolig i Oslo på 100kvm til 4 millioner og selger den for 6, kan du selvsagt få en større bolig i Halden. Men de fleste er ikke interessert i å bytte miljø så drastisk, spesielt ikke dersom de er litt opp i åra.

I Oslo og Akershus er det dyrt, punktum.

Jeg kjenner faktisk noen som flyttet fra Son, til Oslo, mindre leilighet, for flere penger, så jo, det går faktisk an.

Det er dog sjeldent, og det er som regel den andre veien, at man flytter fra oslo, til (og la oss bruke ditt eksempel ski). Med såppas prisforskjeller så lønner det seg. Greit at Akershus er dyrt visse steder, men oslo tar kaken, og det er mye å spare ved å flytte ut av byen, heck, bare det å ikke bo sentralt i sentrum kan spare deg for a sh*t load of cash,

Anonym poster: ee41d0cfeeea749d0e64b60b04de9cc4

[lulle]

Boligen vi bor i i dag, kostet 860 000 i 1993, og det er et "prosjekthus" som ble levert med uferdig 2. etg, ikke opparbeidet tomt, og en god del egeninnsats.

Tja, at du fikk en jobb var jo heldig, i og med at dette var en tid med høy arbeidsledighet, og ikke minst at du ikke måtte ha 20% egenkapital, fordi det var et krav hos de fleste banker opp til begynnelsen av 2000-tallet.

Anonym poster: b998a9702abf78d4bae0477ccfb94b65

Jeg mener fremdeles at du misbruker ordet heldig. Heldig er man om man får noe særlig innsats, det er ikke tilfelle her.

[AnonymBruker]

Jeg mener fremdeles at du misbruker ordet heldig. Heldig er man om man får noe særlig innsats, det er ikke tilfelle her.

Hva med de som ikke fikk jobb, til tross for iherdig innsats.

Du mener altså at de ikke var uheldige, men hva mener du da de var?

Hva med de som måtte ha 20% oppspart egenkapital når du ikke måtte ha det?

De var altså ikke uheldige i forhold til deg, men hva var de da?

Det virker som om du ser det som en selvfølge at akkurat du skulle få jobb, og at akkurat du skulle slippe å oppfylle bankenes krav om egenkapital, og at det er like selvfølgelig at mange andre som la ned like stor innsats som deg ikke fikk samme muligheten.

Jo, jeg mener du var heldig, og jeg synes det er trist at du ikke ser det selv, da arroganse sjeldent er en tiltrekkende egenskap.

Anonym poster: b998a9702abf78d4bae0477ccfb94b65

[lulle]

Hva med de som ikke fikk jobb, til tross for iherdig innsats.

Du mener altså at de ikke var uheldige, men hva mener du da de var?

Hva med de som måtte ha 20% oppspart egenkapital når du ikke måtte ha det?

De var altså ikke uheldige i forhold til deg, men hva var de da?

Det virker som om du ser det som en selvfølge at akkurat du skulle få jobb, og at akkurat du skulle slippe å oppfylle bankenes krav om egenkapital, og at det er like selvfølgelig at mange andre som la ned like stor innsats som deg ikke fikk samme muligheten.

Jo, jeg mener du var heldig, og jeg synes det er trist at du ikke ser det selv, da arroganse sjeldent er en tiltrekkende egenskap.

Anonym poster: b998a9702abf78d4bae0477ccfb94b65

Jeg skriver at jeg anser det å være heldig som å oppnå noe uten særlig innsats, som eks å være født i norge med all den veldstand som følger med, eller å være født med foreldre som kan hjelpe og bidra økonomisk, (kun eks). Det motsatte gjelder selvsagt ved å være uheldig, dvs at man er til feil tid/sted, eller det skjer noe man ikke kunne forhindret.

At man ikke får jobb har jo mange forklaring, selvsagt var det et vanskelig jobbmarked på -90 tallet, men jeg anser meg likevel ikke som heldig som fikk jobb. Jobb fikk jeg fordi jeg søkte på alt som var, og antagelig gjorde en god innsats. At jeg ikke måtte ha 20% egenkapital da jeg kjøpte bolig, skyldes igjen at jeg satte meg inn i hva de forskjellige bankene kunne tilby.

Du skriver i innlegget ditt at det var vanskelig å få bolig fordi dere ikke hadde tilstrekkelig egenkapitale, samtidig som du referer til noen boligpriser som var svært høye, markedet tatt i betraktning. Hadde dere gått ned i standard og størrelse ville det antagelig ikke være noe problem. DET ER KJERNEN i mitt første innlegg : På - 90 tallet var boligene såpass lave i pris at de fleste (ja selvsagt unntak) kunne skaffe seg sin egen. Kanskje ikke den største og fineste, men likevel sitt eget.