Jeg ble meldt til barnevernet.

[AnonymBruker]

Naboen kan ha meldt ved to anledninger

1) som nabo ( altså - privatperson )

Eller

2) som datterens psykiater ved BUP. ( som offentlig melder )

Som nabo kan hun ikke opplyse om hennes forhold til datteren sin som pasient - eller innholdet i samtalene.

Som hennes psykiater kan hun melde sin bekymring, men først etter å fått samtykke fra datteren, siden hun er 16,

og hennes opplevelser som nabo er irrelevant i en slik vurdering.

Jeg lurer derimot på hvordan TS har blitt informert om innholdet i meldingen, med mindre han har fått lese den selv / fått den opplest.

Det er generelt mye i startinnlegget som skurrer.

Mennesker som ikke har noe å SKJULE - har ikke noe å bekymre seg for.

Og nei.

Det blir ikke startet undersøkelsessak og tiltak ved alle bekymringsmeldinger.

Det er så utrolig lett å si hvis man ikke man har opplevd det selv.

Jeg har hatt bv på undersøkelse en gang, det var et familiemedlem som hadde sendt bekymringsmelding om at jeg kom fra et hjem med omsorgssvikt som gikk ut på alkohol, vold, incest. Og hvis du lurer på hvorfor undersøkelsen ble gjort så var det fordi jeg bodde hjemme rett etter fødselen siden det hadde blitt slutt med x'en, flyttet ut igjen to uker etter, men siden jeg bodde hjemme akuratt da meldingen ble sendt så måtte de jo bv undersøke, og det var forsåvidt helt greit.

Da jeg var på første møtet leste de opp meldingen, men jeg fikk ikke vite noe om den incestdelen før noen møter etterpå. Men uansett, da jeg fikk vite om den incestbiten ble jeg satt ut, det gikk ut på at den som hadde sendt bekymringsmeldingen mente at pappa hadde forgrepet seg på meg, og at det var han som var far til sønnen min.

Siden både jeg og x'en hadde blitt enige om at han skulle vente med å skrive under på farskapet til dna prøven var i boks, hadde jeg i tillegg ikke en "far på papiret" å ty til på det tidspunktet, og de lurte jo veldig på hvorfor vi skulle ta dna prøve (det med dna prøven hadde jeg fortalt før incestbiten kom frem) og for å være helt ærlig så har jeg ALDRI i mitt liv vært så nervøs og bekymra som da. Jeg var så redd for at de ikke skulle tro på meg pga dna prøven. Nå i ettertid så vet jeg jo at det høres totalt sprøtt ut å være bekymret for å ikke bli trodd på at man IKKE har blitt utsatt for incest og at ungen IKKE er et resultat av noe slikt, men når jeg var oppi det så var det grusomt.

Det gikk jo bra til slutt, men at man ikke kan ha noe å bekymre seg for om man har alt på det rene er lett for folk som aldri har vært der å si, men når man står midt oppi det så er det ikke bare bare å ikke bli bekymret.

Anonym poster: cd5570dedb074dac990428a7ea2ce294

[AnonymBruker]

Det er så utrolig lett å si hvis man ikke man har opplevd det selv.

Jeg har hatt bv på undersøkelse en gang, det var et familiemedlem som hadde sendt bekymringsmelding om at jeg kom fra et hjem med omsorgssvikt som gikk ut på alkohol, vold, incest. Og hvis du lurer på hvorfor undersøkelsen ble gjort så var det fordi jeg bodde hjemme rett etter fødselen siden det hadde blitt slutt med x'en, flyttet ut igjen to uker etter, men siden jeg bodde hjemme akuratt da meldingen ble sendt så måtte de jo bv undersøke, og det var forsåvidt helt greit.

Da jeg var på første møtet leste de opp meldingen, men jeg fikk ikke vite noe om den incestdelen før noen møter etterpå. Men uansett, da jeg fikk vite om den incestbiten ble jeg satt ut, det gikk ut på at den som hadde sendt bekymringsmeldingen mente at pappa hadde forgrepet seg på meg, og at det var han som var far til sønnen min.

Siden både jeg og x'en hadde blitt enige om at han skulle vente med å skrive under på farskapet til dna prøven var i boks, hadde jeg i tillegg ikke en "far på papiret" å ty til på det tidspunktet, og de lurte jo veldig på hvorfor vi skulle ta dna prøve (det med dna prøven hadde jeg fortalt før incestbiten kom frem) og for å være helt ærlig så har jeg ALDRI i mitt liv vært så nervøs og bekymra som da. Jeg var så redd for at de ikke skulle tro på meg pga dna prøven. Nå i ettertid så vet jeg jo at det høres totalt sprøtt ut å være bekymret for å ikke bli trodd på at man IKKE har blitt utsatt for incest og at ungen IKKE er et resultat av noe slikt, men når jeg var oppi det så var det grusomt.

Det gikk jo bra til slutt, men at man ikke kan ha noe å bekymre seg for om man har alt på det rene er lett for folk som aldri har vært der å si, men når man står midt oppi det så er det ikke bare bare å ikke bli bekymret.

Anonym poster: cd5570dedb074dac990428a7ea2ce294

Må bare legge til at jeg ikke kommer fra et hjem med omsorgssvikt. Verken mamma eller pappa har vært voldelige eller hatt noe form for rusproblem, og som dere sikkert forstod ut ifra innlegget så har heller ikke incest forekommet. Måtte bare avklare i tilfelle dere hang dere opp i det da jeg fortalte at jeg bodde hos foreldrene mine rett etter fødselen. Jeg hadde IKKE bodd hos dem en dag med barnet mitt om tilstandene var slik der

Anonym poster: cd5570dedb074dac990428a7ea2ce294

[Gjest O___o]

En nabo som melder " mor kjøpte øl på butikken og har gardinene trekt for "

Og

Et nært familiemedlem som melder " barnet har vært utsatt for seksuelle overgrep, har alkoholiserte og voldelige foreldre "

Er jo ikke akkurat det samme.

Barnevernet har egne prosedyrer ved mistanke om seksuelle overgrep.

Og på bakgrunn av hva det du skriver her - så synes jeg de gjorde helt riktig ved å gå inn og undersøkte forholdene.

[AnonymBruker]

En nabo som melder " mor kjøpte øl på butikken og har gardinene trekt for "

Og

Et nært familiemedlem som melder " barnet har vært utsatt for seksuelle overgrep, har alkoholiserte og voldelige foreldre "

Er jo ikke akkurat det samme.

Barnevernet har egne prosedyrer ved mistanke om seksuelle overgrep.

Og på bakgrunn av hva det du skriver her - så synes jeg de gjorde helt riktig ved å gå inn og undersøkte forholdene.

Jeg sa ingenting om at det ikke var riktig å starte undersøkelse på det, hvis de IKKE hadde startet undersøkelse på dette her så hadde de ikke gjort jobben sin, så enkelt er det (skjønner ikke hvordan du fikk det til at syns det var rart at de starter undersøkelse på slike meldinger?). Det eneste jeg ville kommentere var det du sa om at man ikke har noe å bekymre seg for om man har alt på det rene, det er ikke alltid så lett å la være å bli bekymret/nervøs.

(Det var strengt tatt ikke noe veldig nært familiemedlem btw, har kun møtt h*n tre ganger i hele mitt liv..)

Naboen til ts har vel neppe bare skrevet i bekymringsmeldingen at "mor kjøper alkohol i butikken og har gardinene trekt for". Ts skrev jo at personen som hadde sendt bekymringsmelding mente at hun var "alkoholisert", sånn jeg forstod det så var det hun selv som husket at han hadde sett henne kjøpe alkohol på butikken. Og når de får en melding som går ut på at noen har (eller i det hele tatt kanskje har) et alkoholproblem så SKAL de jo uansett undersøke?

Anonym poster: cd5570dedb074dac990428a7ea2ce294

[Lillymin]

De blir alltid så mye usakelig og usmakeligheter når barnevernet er tema. Så nevner jeg ikke noen spesielle, men det blir en veldig "spesiell" tone....

Nå jobber jeg i en barneverntjeneste, så jeg kan uttale meg i forhold til hva som gjelder i min kommune.

Jeg er ikke helt enig at de som ikke har noe å skjule, ikke har noe å bekymre seg for. For ofte så er det en belastning for en familie at barneverntjenesten kommer og skal undersøke, og det oppleves som ekstremt ubehagelig for mange. Helt fra man er barn så får man høre negative ting om barneverntjenesten, både fra barnebøker og media om at barneverntjenesten tar barn. Det å kunne miste barnet sitt er en forferdelig frykt å kjenne på og kan sette de mest oppegående mennesker sin frykt i kok. Hvilke foreldrene har aldri lurt på, en eller annen gang, om de er gode nok?

Barneverntjenesten får ofte meldinger på en familie som er i krise, og det oppleves nok også som en ny krise at barneverntjenesten kommer inn å skal undersøke.

Samtidig så setter ikke barneverntjenesten inn tiltak eller vurderer omsorgen i familier hvor det ikke er behov for det. Og dersom alt er bra, så vil det komme frem i en undersøkelse. Barneverntjenesten tjener ingenting på å sette inn tiltak eller overta omsorgen for barn... snarere tvert imot.

I kommunen jeg jobber har vi vært nødt til å heve terskelen for hvilke saker vi undersøker og når vi setter inn tiltak, på grunn av stor pågang og for lite kapasitet og økt grad av meldinger som går på vold og overgrep. Det er ikke slik vi ønsker å ha det, det gjør at vi ikke får jobbet like mye med forebygging som vi ønsker...

Der er forresten vanskelig å si om bv ville åpnet en undersøkelse basert på HI. Men jeg kan si at bv tar meldinger som kommer fra offentlige instanser mer alvorlig enn dersom det kommer fra en nabo.

.

[Gjest Supersol]

På Monday, September 10, 2012 den 21.47, Gjest Gjest skrev:

Jeg har en datter på 16 år som jeg har delt omsorg for. Annhver uke er hun her.

Nå har en ansatt lege hos bup som tilfeldigvis også er min nabo meldt meg til bv fordi jeg er så stille og forsagt og fordi jeg ofte har gardinene trukket for.

 

Naboen tror jeg er folkesky,psykotisk og alkoholisert fordi hun har sett meg kjøpe øl på butikken ved et par anledninger og fordi gardinene er trukket for. Denne naboen har også kontaktet voksenpsykiatrien på mine vegne. Vi har ingen proffesjonell kontakt med naboen selv om hun jobber hos bup. Min datter har aldri hatt kontakt med bup,men denne naboen har nå analysert meg på fritiden og meldt meg til bv og hjelpeapparatet.

 

Jeg bor i første etasje og man kan se rett inn så det er derfor de er trukket for.

Jeg liker ikke at folk kan glo rett inn fra veien.

 

Må også nevne at min nabo kjenner flere som jobber i bv. Dette er ubehagelig og nå er jeg redd.

 

Jeg er også veldig redd for at en slik sak skal gå utover konsentrasjonen til min datter når hun er på skolen.

Nok et skrekkeksempel på falsk bekymringsmelding....

[Gjest Supersol]

Glad for at mitt barn har nådd myndighetsalder når jeg leser slikt. Blir ærlig talt kvalm....

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Supersol skrev:

Glad for at mitt barn har nådd myndighetsalder når jeg leser slikt. Blir ærlig talt kvalm....

Tråd fra 2012..? Hvorfor blir du kvalm? Det vil alltid være noen bekymringsmeldinger det ikke er hold i, barnevernet plikter jo likevel å undersøke. For alt du vet er det mye mer til historien her enn den versjonen du blir servert også. Noen foreldre som mister omsorgsretten er fullstendig blottet for selvinnsikt og kan legge frem saken slik at det ser ut som grunnløse anklager.

Anonymkode: a2f36...bf7

[Gjest Supersol]

På Monday, September 10, 2012 den 21.47, Gjest Gjest skrev:

På Monday, September 10, 2012 den 23.05, Kontormus skrev:

Først: Barnevernet trenger ikke bevis. I motsetning til det øvrige rettssystem er den "mistenkte" som må bevise sin uskyld. Dette er det som er den store ulempen for mennesker som urettmessig havner i Bv's søkelys. På en måte er det dypt urettferdig, på en annen måte kan en se at det må være sånn.

 

Datteren din er så stor at hun tale sin egen sak, og det hun sier veier tungt. Dessuten blir man selvstendig part i en eventuell BV-sak etter fylte 15. Men syns ikke du skal engste deg for mye før du har snakket med dem selv.

 

Det med tvangsinnleggelse kan du bare slå fra deg. Er vel bare lege og politi som har slik myndighet, og det skal ihvertfall mye til før noe slikt skal skje. Bare se på alle spykisk syke som sprer frykt og begår grufulle handlinger, men ute blandt folk er de!

Det er det som er så ille. De trenger ikke bevis. Synes du har mye fornuftig og komme med.

[Gjest Supersol]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tråd fra 2012..? Hvorfor blir du kvalm? Det vil alltid være noen bekymringsmeldinger det ikke er hold i, barnevernet plikter jo likevel å undersøke. For alt du vet er det mye mer til historien her enn den versjonen du blir servert også. Noen foreldre som mister omsorgsretten er fullstendig blottet for selvinnsikt og kan legge frem saken slik at det ser ut som grunnløse anklager.

Anonymkode: a2f36...bf7

Utifra hvordan ts skrev i tråden så ser det ut som om anklagene er falske...virker slik på meg....

[Gjest Supersol]

Jeg forstår godt at moren ble engstelig på datterens vegne. Datteren risikerte jo og få sin skolegang og sitt sosiale liv avbrutt, ødelagt og forstyrret pga en grunnløs melding. I tillegg  synes jeg det er skummelt at psykiaternaboen la frem mistanke om psykose hos moren. En psykiater har stor troverdighet.

[AnonymBruker]

På 10.9.2012 den 23.07, Lilla-dings skrev:

 

Er ikke barnevernet pliktige til å starte undersøkelser når det kommer inn en bekymringsmelding?

Neida. De er pliktig til å vurdere om de skal starte en undersøkelse. Det er fullt mulig at de overhode ikke gjør det.

Anonymkode: 37f71...bdf

[Gjest Supersol]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida. De er pliktig til å vurdere om de skal starte en undersøkelse. Det er fullt mulig at de overhode ikke gjør det.

Anonymkode: 37f71...bdf

Det som er skummelt er at det er nærmest vilkårlig om saken blir undersøkt eller ikke. Det kommer helt an på hvem som får saken. Noen starter undersøkelsessak utifra ren iver, mens andre ville henlagt den umiddelbart uten å kontakte foreldre, bup, helsestasjon,skole og hele apparatet. Ren lotto. Stor risiko for at uskyldige foreldre blir utsatt for heksejakt og stalking.

[AnonymBruker]

På 15.9.2012 den 21.16, AnonymBruker skrev:

Jeg sa ingenting om at det ikke var riktig å starte undersøkelse på det, hvis de IKKE hadde startet undersøkelse på dette her så hadde de ikke gjort jobben sin, så enkelt er det (skjønner ikke hvordan du fikk det til at syns det var rart at de starter undersøkelse på slike meldinger?). Det eneste jeg ville kommentere var det du sa om at man ikke har noe å bekymre seg for om man har alt på det rene, det er ikke alltid så lett å la være å bli bekymret/nervøs.

(Det var strengt tatt ikke noe veldig nært familiemedlem btw, har kun møtt h*n tre ganger i hele mitt liv..)

 

Naboen til ts har vel neppe bare skrevet i bekymringsmeldingen at "mor kjøper alkohol i butikken og har gardinene trekt for". Ts skrev jo at personen som hadde sendt bekymringsmelding mente at hun var "alkoholisert", sånn jeg forstod det så var det hun selv som husket at han hadde sett henne kjøpe alkohol på butikken. Og når de får en melding som går ut på at noen har (eller i det hele tatt kanskje har) et alkoholproblem så SKAL de jo uansett undersøke?

 

 

 

Anonym poster: cd5570dedb074dac990428a7ea2ce294

Vel, apropo alkohol: jeg har hørt en historie om en mor og far som plutselig fikk et brev i postkassen om at "en undersøkelse blir startet". 

Da de møtte opp i møte hos barnevernet ble de konfrontert med en anonym bekymringsmelding om at de drakk mye alkohol hver dag. De ble konfrontert med en angivelig episode. 

Barnas foreldre forklarte at dette overhode ikke stemte og at de ikke forsto noe av "bekymringen". Tror de vel ble lettere sjokkerte.

Saken ble henlagt og foreldrene, de jobber begge som lærere i barneskolen.

Anonymkode: 58243...09a

[Gjest Supersol]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, apropo alkohol: jeg har hørt en historie om en mor og far som plutselig fikk et brev i postkassen om at "en undersøkelse blir startet". 

Da de møtte opp i møte hos barnevernet ble de konfrontert med en anonym bekymringsmelding om at de drakk mye alkohol hver dag. De ble konfrontert med en angivelig episode. 

Barnas foreldre forklarte at dette overhode ikke stemte og at de ikke forsto noe av "bekymringen". Tror de vel ble lettere sjokkerte.

Saken ble henlagt og foreldrene, de jobber begge som lærere i barneskolen.

Anonymkode: 58243...09a

Heldig for foreldrene at de var utdannet, i jobb og bodde sammen. Hadde en enslig mor eller far fått samme falskmelding  på seg kunne det ha endt med omsorgsovertakelse...

[Edie]

Ryddet for brukerdebatt, avsporing og svar til dette.

Edie, mod.