Hvordan elske seg selv?

[patchouly]

Hei!

Jeg tenger litt hjelp og håper på tips og råd

Jeg har aldri likt meg selv, men vet jo at det er ganske normalt hos tenåringer.

Men dette ødelegger hverdagen sosialt, og derfor går jobb og skole bare nedover. Jeg vet at jeg er verdt å elske, men jeg får det ikke til å tro på det. Får dårlig samvittighet for alt, og våger derfor ikke å snakke med folk og bli kjent, for så å ødelegge for dem... med meg.Og min straff er selvskading og sulting siden jeg ikke fortjener bedre, som jeg ikke liker selv, men det hjelper. Kunne ønske å få slutt på dette.

Jeg kan ikke elske andre før jeg elsker meg selv, så jeg er livredd for å miste nære venner og familie siden jeg ikke får frem at jeg elsker dem så høyt! Men finnes det kurs på nett? Finnes det enkle muligheter???

Takk., beklager for mye detaljer

Vær så snill å hjelp meg.

[Gjest Loverdose]

Det å elske seg selv er noe jeg ikke helt forstår. La oss ta meg som et eksempel. Jeg elsker kjæresten min over alt på jord, men jeg elsker overhodet ikke meg selv. Dermed så er jeg faktisk i stand til å elske et annet menneske, selv om jeg ikke elsker meg selv. Og noe som også blir sagt er at ingen kan elske deg, om du ikke elsker deg selv. Vell, slik jeg har skjønt det og forstått det, så elsker jo kjæresten min meg.. Så hvor ligger logikken? :gjeiper:

Det du heller burde gjøre, er å akseptere deg selv. Det å ha god selvtillit hjelper veldig mye, men det å faktisk få god selvtillit, er veldig vanskelig. Selv har jeg ikke god selvtillit, men har i løpet av de siste månedene fått en helt ok selvtillit. Jeg greier faktisk å leve med meg selv og greier å se meg selv i speilet uten å klikke mentalt. Det kunne jeg ikke for noen måneder siden. Og hva har jeg gjort? Vell, jeg har egentlig bare begynt å gi faen... Det er så vanskelig, men samtidig så lett, å rett og slett ikke bry seg. Det jeg selv tenker, er at hva så om jeg ser fæl ut? Hva så om jeg ikke liker meg selv? Det skal ikke styre min psyke, mitt tankemønster og mine problemer. Hva så om noen glor på meg, snakker om meg og lignende, det sier mer om dem enn om meg. Jeg er bare meg selv og jeg er en unik person, og er det noen som har noe imot meg, så kan de bare kose seg med det. Det er ikke mitt problem og det har ingenting å si i min verden.

Også har man selvfølgelig det klassiske rådet, at man skal se seg selv i speilet og si at man er bra nok osv. Dette har aldri fungert for meg, jeg har bare begynt å le hver gang jeg har prøvd det, og deretter brutt sammen. Det letteste er bare å ikke bry seg, og heller tenke positivt fremfor negativt. Greier man ikke tenke positivt, da er det bare å la være å tenke. Så enkelt å si det, så vanskelig å gjøre det, men likevel det eneste som fungerer...

Så mitt råd er egentlig å gi faen. Det er slik jeg har blitt bedre. Det å ha en typisk "jeg bryr meg ikke" holdning er mye bedre enn en negativ og deprimert holdning. Problemet er at å få en slik holdning er vanskelig, og det er kanskje ikke alltid like bra og fungerer kanskje ikke for andre, men for meg har det faktisk fungert utmerket.

[patchouly]

Jeg skjønner hva du mener, og selvfølgelig er det vanskelig. Men skal nok få det til, hvis jeg bare er villig

Tusen takk for svar, det hjalp meg faktisk