Gå til innhold

Det skjedde noe


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er rundt 40 og gift, men

Egentlig har ekteskapet vært over lenge, det er bare vennskap igjen fra min side, selv om vi har prøvd å finne tilbake til forelskelsen.Vi har ikke hatt sex på veldig lenge, han har lyst men jeg tenner ikke på han lenger og jeg er ferdig med sympatisex så han har fått sin frihet, men han vil fremdeles ha meg.

Selv er jeg ganske så utsultet på sex kjenner jeg nå etter det jeg nå skal fortelle om, men har ikke fått meg til å gå bak ryggen på mannen min siden han ikke har gitt meg "lov".

Så til det som skjedde, og mange vil nok synes at jeg er en egositisk dritt men jeg må bare få dette her ut, og håper noen klarer å se det litt fra min side og.

For min del ble dette den endelige/avgjørende delen som fikk meg til å innse at dette ekteskapet er fullstendig over.

Vi var ute sammen, nok et forsøk på å finne litt gnist. Vi er sjelden ute så jeg ble fort brisen og litt mer også etterhvert av vinen.

Vi danset med mange hver for oss og sammen og hadde det gøy.

Plutselig sitter jeg og diskuterer med en mann i midten av 20 årene, jeg ler litt av ham fordi jeg synes han var litt søt som prøvde å sjekke meg opp og ville vise at han var veldig moden.-jeg har aldri tenkt på såpass yngre menn som interessante før heller.

Jeg var som sagt ikke akkurat edru.

Plutselig lener han seg mot meg og kysser meg, og jeg tente! Nei ble ikke sint jeg tente noe helt vanvittig seksuelt, jeg har ikke hatt lyst på noen på så utrolig lenge fordi jeg har jo mistet lyst på mannen min, og jeg har jo holdt meg til han i alle år, og egentlig trodde jeg kanskje jeg bare ikke hadde så mye lyst lenger, helt til denne unge mannen kysset meg, jeg hadde absolutt ikke noen som helst styrke til eller lyst til å trekke meg vekk, det var så utrolig deilig, glemt var at vi var ute, glemt var han som var på dansegulvet med en annen dame, alt var bare her og nå, han mot meg, jeg mot han herregud så godt det var.

Det ble med litt klining, før jeg på ett eller annet tidspunkt kom til meg selv igjen, og gubben kastet meg naturlig nok på huet og ræva ut selv om jeg er tilbake igjen nå, foreløpig.

Om jeg er lei meg for at det skjedde, ja og nei.

Jeg er lei meg for at min mann så det, men jeg er ikke lei meg over at det skjedde, for det er ikke rettferdig ovenfor mannen min eller meg at vi skal bo sammen når jeg ikke følr noe for han, og nå VET at jeg fremdeles tenner så det ikke er noe galt fysisk med meg som jeg har lurt på.

Men så er det sånn at mannen min nekter å la meg gå, jeg sier det ikke er sjangs til at vi kommer til å være sammen seksuelt igjen.

Jeg hater at jeg har såret han, men jeg må ut, jeg kan ikke leve lenger på denne måten.Jeg ønsker han bare godt og sier til han at han fortjener en kvinne som kan elske han like mye tilbake.

Det er en del ting jeg tenker på nå, bla annet det at en så ung mann kunne tenne meg så veldig, jeg tenker veldig mye på det, og plutselig har jeg lyst igjen , masse lyst, men klarer ikkeoverføre det til mannen min, derimot fantaserer jeg masse om han jeg klinte med, selv om vi ikke har kontakt.

Skammer meg litt siden han er såpass yngre, men han var jo over 25 så han var jo voksen, kunne aldri tenkt meg som var enda yngre enn det, det hadde vært ekkelt. Men denne karen han kunne jeg tenkt meg mer av, ønsker jo ikke forhold heller, men kunne tenkt meg å ha sex med han, masse hemningsløs deilig sex.

Og jeg skammer meg samtidig.

Må legge til at menn alltid har funnet meg attraktiv, alltid, og det mangler ikke på oppmerksomhet, menn i alle aldre snur seg etter meg, så det er ikke en oppmerksomhetgreie heller.

Jeg har bare gjenoppdaget lysten, og nå vil jeg ha mer, jeg føler nesten at jeg tenker mer som en ung mann enn som en voksen kvinne, men det stemmer vel også hormonelt sett.

Så fy meg som er gift og gjorde noe sånt, men samtidig hurra for at det gav meg det endelige puffet til å se at det ikke er noen vei tilbake i ekteskapet, jeg har jo slitt i flere år med manglende følelser for mannen, så det beste er vel å skille lag.

Trengte å tømme meg litt her bare.

Anonym poster: d5c4b60889e039279da93137876da8ad

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jente i midtlivskrise som ønsker bli en del av skillsmissestatistikken . Lykke til

  • Liker 3
Skrevet

Jente i midtlivskrise som ønsker bli en del av skillsmissestatistikken . Lykke til

Ikke midtlivskrise, manglende følelser i forhold over flere år.

Kan skje i alle aldre det.

Statestikk bryr jeg meg ikke om, men skilles vil jeg ja, hvem ønsker vel å være i et kjærlighetsløst forhold, da har man det bedre alene.

Takk for sarkasmen, det varmet !

T.S

Anonym poster: 60f0aae1f14849248c08e6919f56f30e

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Ikke midtlivskrise, manglende følelser i forhold over flere år.

Kan skje i alle aldre det.

Statestikk bryr jeg meg ikke om, men skilles vil jeg ja, hvem ønsker vel å være i et kjærlighetsløst forhold, da har man det bedre alene.

Takk for sarkasmen, det varmet !

T.S

Anonym poster: 60f0aae1f14849248c08e6919f56f30e

Høres sånn ut :) ikke sarkastisk ment.

Uansett høres det ut som du har funnet svaret, og blir sikkert lettest å skille seg.

Både for han og deg i lengden

Endret av Perrin
Skrevet

Stakkars mann. Håper han gjør det bedre på neste forsøk. Han er tydelig for glad i deg til å gjøre det fornuftige, så da får du gjøre det for ham.

  • Liker 2
Skrevet

Hvorfor går du ikke fra han? Han kan ikke nekte deg å flytte ut og ta ut separasjon, selv om han ikke har lyst til det. Har du vært helt ærlig med din mann og fortalt at du ikke vil være sammen med han lenger?

Anonym poster: b7bf22df2d0161f5054744c6224d811d

Skrevet

Stakkars mann. Håper han gjør det bedre på neste forsøk. Han er tydelig for glad i deg til å gjøre det fornuftige, så da får du gjøre det for ham.

Ja det er det jeg prøver å å han til å forstå, hadde jeg klart å tvinge meg selv til å elske han slik han fortjener hadde det vært enklest, men etter så lenge vi har vært sammen, og jeg har slitt med konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke elsker den flotte personen han er nok, så ser jeg ingen annen utvei, han fortjener en som kan elske han.

Jeg kan jo ikke noe for at følelsene er vekk, jeg har virkelig prøvd å vekke de til live , men de siste 4-5 årene har det vært veldig tøft, så nå gir jeg rett og slett opp.

Jeg fortjener vel også bedre enn å bli i ett forhold som ikke fungerer lenger, kan ikke bli hos han for evig når jeg føler som jeg gjør, det ville jo være å bedra han.

Hvem vil vel ha en dame som later som for at mannen skal ha et sexliv, mens hun egentlig bare har lyst til å grine, jeg skjønner det er lett å ta en side her,

og jeg er jo den slemme som har mistet følelsene jeg skulle ønske jeg hadde.

Men hvem vil vel bli i ett forhold når de føler som meg også, ingen tenker jeg.

Det beste er uten tvil å skille lag.

Anonym poster: 60f0aae1f14849248c08e6919f56f30e

Skrevet

Hvorfor går du ikke fra han? Han kan ikke nekte deg å flytte ut og ta ut separasjon, selv om han ikke har lyst til det. Har du vært helt ærlig med din mann og fortalt at du ikke vil være sammen med han lenger?

Anonym poster: b7bf22df2d0161f5054744c6224d811d

Selvfølgelig har jeg det.

Vi har pratet masse om det, men alt han sier er, men jeg elsker deg jo, og det knuser hjertet mitt hver eneste gang, for han er virkelig et godt menneske og jeg ER glad i ham, bare ikke sånn som en kone burde elske mannen sin.

Jeg prøver å fortelle han at jeg ikke kan tvinge frem noe, og at det ikke hjelper at han elsker meg.

Hvorfor jeg ikke har flyttet enda, nei jeg har jo håpet frem til det over her skjedde at jeg skulle klare å finne tilbake gnisten, men etter såpass lang tid så er det bare å innse fakta.

Anonym poster: 60f0aae1f14849248c08e6919f56f30e

Gjest Mysticgirl
Skrevet

Har du fortalt mannen at du har mistet følelser og vil ut,så er det jo han som har et problem som hele tiden skal overtale deg til å bli.. Typisk menn...

Nei gjør et endelig brudd med han og kom deg ut.!

Skrevet

Det innebærer jo også å bryte opp en hel familie etter veldig mange år, og jeg kan ikke si at det vil bli lett, det ER vondt for meg og, og jeg har grått veldig mye de siste årene.

Hvorfor kunne jeg ikke bare følt det rette, da hadde det vært så enkelt, for vi har det så bra sammen rent vennskaplig.

T.S

Anonym poster: 60f0aae1f14849248c08e6919f56f30e

Skrevet

Jeg kan jo ikke noe for at følelsene er vekk, jeg har virkelig prøvd å vekke de til live , men de siste 4-5 årene har det vært veldig tøft, så nå gir jeg rett og slett opp.

Dersom dere har forsøkt alt, parterapi inkludert, er det ikke noe mer igjen å redde. Men i stedet for å gjøre det på den rette måten, har du med utroskapen gjort at dette ikke kommer til å bli et pent brudd i det hele tatt.

Skrevet

Har du fortalt mannen at du har mistet følelser og vil ut,så er det jo han som har et problem som hele tiden skal overtale deg til å bli.. Typisk menn...

Nei gjør et endelig brudd med han og kom deg ut.!

Takk, jeg trenger et tupp i ræva for å gjøre alvor ut av det.

Glad jeg laget denne tråden.

Får bare begynne å finne ut av praktiske ting, og se å komme meg vekk for oss begge.

T.S

Anonym poster: 60f0aae1f14849248c08e6919f56f30e

Skrevet

Dersom dere har forsøkt alt, parterapi inkludert, er det ikke noe mer igjen å redde. Men i stedet for å gjøre det på den rette måten, har du med utroskapen gjort at dette ikke kommer til å bli et pent brudd i det hele tatt.

Utroskap, unnskyld meg, men den var drøy, der har vi nok forskjellige grenser!

Det var vel heller en inderekte handling av en situasjon som alikvel ikke ville bli løst, og noe som satte igang denne prosessen som til syvende og sist er bra for oss begge.

Så fordømmende av deg!

Den rette måten? Så du er feilfri du da, siden du kan sitte der og heve deg over meg med din moral. Tror ikke helt på den gitt! Men det må jo være deilig for deg å tråkke på folk som er nede, føles sikkert godt det, du får nyte det.

Ville du hatt en som ble hos deg fordi du elsket personen når personen ikke elsket deg tilbake kanskje, tror ikke det!

Anonym poster: 60f0aae1f14849248c08e6919f56f30e

Skrevet

KJerring, få fingen ut og flytt. Hvorfor insisterer du på å bli? Er det fodi du like å se ta du ennå har makt nok over mannen din til å såre ham? Hvis dette virkelig er over så er du ute før 16:00 i morgen den dag. Dette handler kun om vilje, ikke noe annet.

  • Liker 1
Gjest Mysticgirl
Skrevet

Dere mister sikkert ikke familien, dere kan jo være gode venner, eller er det en umulighet tror du ?

Gjest Mysticgirl
Skrevet

KJerring, få fingen ut og flytt. Hvorfor insisterer du på å bli? Er det fodi du like å se ta du ennå har makt nok over mannen din til å såre ham? Hvis dette virkelig er over så er du ute før 16:00 i morgen den dag. Dette handler kun om vilje, ikke noe annet.

Er jo han som insisterer på at hun blir og hun gir etter. Si meg, trenger du briller?
Skrevet

Er jo han som insisterer på at hun blir og hun gir etter. Si meg, trenger du briller?

Jeg leser eksepsjonelt godt mellom linjene, ellers takk.

  • Liker 1
Skrevet

Utroskap, unnskyld meg, men den var drøy, der har vi nok forskjellige grenser!

Det var vel heller en inderekte handling av en situasjon som alikvel ikke ville bli løst, og noe som satte igang denne prosessen som til syvende og sist er bra for oss begge.

Så fordømmende av deg!

Den rette måten? Så du er feilfri du da, siden du kan sitte der og heve deg over meg med din moral. Tror ikke helt på den gitt! Men det må jo være deilig for deg å tråkke på folk som er nede, føles sikkert godt det, du får nyte det.

Ville du hatt en som ble hos deg fordi du elsket personen når personen ikke elsket deg tilbake kanskje, tror ikke det!

Anonym poster: 60f0aae1f14849248c08e6919f56f30e

Så det å kline med noen på by'n er ikke utroskap? Han reagerte tydeligvis sterkt på det, siden han kastet deg ut. Det var langt over HANS grense. Han var bare dum nok til å ta deg tilbake.

Det som skremmer meg er at du går så til de grader i forsvarsposisjon her. Hvorfor ikke være mer ydmyk når du har driti deg ut til de grader? Du mener med andre ord det er en positiv prosess du har satt igang? Det som kunne ha blitt et greit brudd, vil nok nå ende stygt. Naturlig nok. Og du unngår å svare på om dere har forsøkt parterapi....

Jeg ville selvsagt ikke hatt noen som ikke ville ha meg, og jeg har sparket ut de som har vært utro mot meg, men folk reagerer forskjellig. Mannen din er for glad i deg til å se sitt eget beste, så da får du ta valget for ham. Forskjellen på meg og deg er at jeg aldri ville ha klina med noen for å sette igang en "positiv" prosess.

  • Liker 1
Skrevet

Dere mister sikkert ikke familien, dere kan jo være gode venner, eller er det en umulighet tror du ?

Hei igjen.

Jada imotsetning til enkelte usaklige skribenter her inne så har faktisk mannen forstått hvorfor det skjedde, det var jo ikke noe som plutselig dukket opp etter vi var ute den gangen, vi har jo snakket og snakket i 4-5 år om dette her.

Så jo vi er enige om å være venner uansett hva som skjer.

Jeg prøver jo å gjøre det på en pen måte til tross for min "forferdelige kjærring, utroskap oppførsel osv bla bla bla"

Så joda som voksne mennesker skal vi nok klare å bevare vennskapet, noe som og er viktig for øvrig familie.

Men han er ikke klar for å gi slipp, noe som er trist, men det har nok mye med at vi er gode venner å gjøre også, og til tross for det som skjedde ute den gangen er jeg et godt menneske, alle kan gjøre en feil bortsett fra ett par selvutnevnte her inne som ikke behøver nevnes ved navn tydligvis.

Vi skal nok få løst dette til det beste for alle parter tenker jeg.

Trengte litt bekreftelse på at det rette ville være å gå.

T.S

Anonym poster: 60f0aae1f14849248c08e6919f56f30e

Skrevet
Forskjellen på meg og deg er at jeg aldri ville ha klina med noen for å sette igang en "positiv" prosess.

Så flott for deg da, gratulerer med din høymoral!

Om du leste innlegget så hadde du sett at det ikke var en planlagt handling.

Og at det faktisk ikke er lett for meg heller.

Du tåler tydligvis ikke å få svar når du slenger med leppa, jeg forklarer (ikke forsvarer) meg akkurat så mye jeg vil!

Jeg har holdt meg til han selv når vi ikke hadde sex, i flere år, og jeg har fremdeles ikke hatt sex, selv om jeg gjorde den feilen å kline med en fyr ute.

Noe som vi har snakket om og gjort opp her hjemme.

Herregud så bitter du er, du må jo ha noen jævlige opplevelser bak deg for å hate et vilt fremmed menneske som har det veldig vondt nå om dagen(meg) så mye!

Anonym poster: 60f0aae1f14849248c08e6919f56f30e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...