foreldrene mine ødelegger kjærlighetslivet mitt

[Gjest dagdrømmer]

Hei jeg trenger virkelig råd og innspill fra noen!

Jeg er en 19 år gammel jente som bor hjemme med mine foreldre. Vi er ikke norske og ganske troende. Saken er at jeg ikke får lov til å ha kjæreste. Og heller ikke utenlandske guttevenner..

Problemet mitt er at jeg for 4-5 måneder siden ble kjent med en gutt som jeg nå har fått sterke følelser for, han har også fått følelser for meg, og vi har holdt på i 2 måneder, men jeg har hele tiden dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine. Vi må holde det skjult og lyve for å møtes. Det er så vanskelig for meg siden jeg er så glad i familien min, samtidig som jeg er så glad i han.

Han er ikke norsk og jeg vet han ikke hadde blitt godtatt av foreldrene mine. I går så sa jeg til han at jeg ikke klarer å skjule det mer, og at det er vondt, men nå i dag, så angrer jeg, jeg har så vondt, har grått så mye, og klarer ikke å få han ut av hodet mitt. Skal jeg ta han tilbake?. Tror dere han vil la meg ta han tilbake?. Eller skal jeg høre på foreldrene mine?

Vær så snill! Gi meg råd, jeg hater denne situasjonen.

[Slimda]

Spørsmålet er hvor mye du er villig til å ofre for kjærligheten. I verste fall kan foreldrene kaste deg ut av familien grunnet ditt valg, da som du skriver at de er sterkt troende.

[Lille Solstråle]

Som Slimda sa så er det bare spørsmålet om hvor mye du er villig til å ofre... Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt det som var det rette for meg.

Når foreldrene dine ikke støtter deg i ditt valg, tror jeg at jeg hadde valgt han forann dem, men det er meg.. Ingen kan noe for hvem de blir forelsket i, og tenk om det virkelig er mannen i ditt liv.

Anonym poster: b56ce91fd08e373a15d7ba53ef972f44

[Gjest Stjernekikkert]

Huff, stakkars deg, ikke lett dette. høres ut som du må velge mellom gutt og foreldre. er glad jeg ikke kommer fra en slik kultur, forstår at dette er veldig vanskelig for deg. Ofte går første forelskelse over etterhvert(beklager til alle romatikere og unntak) men kanskje bare du skulle nyte det mens det varer og ikke si noe, selv om jeg egentlig er imot løgn.. Uansett sender jeg deg en varm klem og ønsker deg alt godt, skulle ønske for alle mennesker at de var fri til å elske de de selv ville så lenge man var i lovlig alder vel og merke.

[I Grosny]

Hei jeg trenger virkelig råd og innspill fra noen!

Jeg er en 19 år gammel jente som bor hjemme med mine foreldre. Vi er ikke norske og ganske troende. Saken er at jeg ikke får lov til å ha kjæreste. Og heller ikke utenlandske guttevenner..

Problemet mitt er at jeg for 4-5 måneder siden ble kjent med en gutt som jeg nå har fått sterke følelser for, han har også fått følelser for meg, og vi har holdt på i 2 måneder, men jeg har hele tiden dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine. Vi må holde det skjult og lyve for å møtes. Det er så vanskelig for meg siden jeg er så glad i familien min, samtidig som jeg er så glad i han.

Han er ikke norsk og jeg vet han ikke hadde blitt godtatt av foreldrene mine. I går så sa jeg til han at jeg ikke klarer å skjule det mer, og at det er vondt, men nå i dag, så angrer jeg, jeg har så vondt, har grått så mye, og klarer ikke å få han ut av hodet mitt. Skal jeg ta han tilbake?. Tror dere han vil la meg ta han tilbake?. Eller skal jeg høre på foreldrene mine?

Vær så snill! Gi meg råd, jeg hater denne situasjonen.

Jeg skal ikke råde deg i denne spesielle saken, men tenker at det er på tide at du flytter ut hjemmefra, og kanskje begynner å studere i e annen by.

Du kan ikke ha kjæreste, hva mener de med det? Mener de at du aldri skal få din egen familie?

[Gjest Dagdrømmer]

Takk for svar folkens! Setter veldig pris på det ! Jeg får ikke lov til å ha kjæreste før jeg har skaffet meg en utdanning, de mener jeg ikke klarer å studere og få bra karakterer samtidig som jeg har en kjæreste. Dere skjønner, karakterene mine fra videregående er ikke så veldig gode, så de mener jeg aldri i livet hadde klart å skaffe en utdanning hvis jeg i tillegg fikk en kjæreste og hadde alt det der i hodet, og de har sagt det så mange ganger nå at jeg begynner å tro at jeg ikke klarer det selv :/

Eneste jeg vet er at jeg føler meg både svak og feig, som ga slipp, og jeg føler et lite (ganske stort) anger. Vi har klart å holde det hemmelig frem til nå, men igår så fikk jeg kalde bein, redd for å bli tatt, det hadde skapt et helvete, jeg er jo glad i familien min, og hadde ikke klart å miste forholdet til dem eller. Vet ikke hva jeg skal ta meg til : (

[I Grosny]

Takk for svar folkens! Setter veldig pris på det ! Jeg får ikke lov til å ha kjæreste før jeg har skaffet meg en utdanning, de mener jeg ikke klarer å studere og få bra karakterer samtidig som jeg har en kjæreste. Dere skjønner, karakterene mine fra videregående er ikke så veldig gode, så de mener jeg aldri i livet hadde klart å skaffe en utdanning hvis jeg i tillegg fikk en kjæreste og hadde alt det der i hodet, og de har sagt det så mange ganger nå at jeg begynner å tro at jeg ikke klarer det selv :/

Eneste jeg vet er at jeg føler meg både svak og feig, som ga slipp, og jeg føler et lite (ganske stort) anger. Vi har klart å holde det hemmelig frem til nå, men igår så fikk jeg kalde bein, redd for å bli tatt, det hadde skapt et helvete, jeg er jo glad i familien min, og hadde ikke klart å miste forholdet til dem eller. Vet ikke hva jeg skal ta meg til : (

Du er myndig og bestemmer over deg selv. Når man bor med noen, være seg foreldre eller kjæreste så bestemmer man i praksis bare hvis man er tøff nok og setter grenser. Ergo må du enten flytte ut eller opptre mer bestemt visavis dine foreldre. Du trenger sannsynligvis å bli mer bestemt.

[Gjest Silje]

Flytt ut! Helt vanlig å gjøre det etter videregående. Mener de at du skal bo hjemme hele graden på universitetet/høgskole? Det er i tilfelle helt merkelig og bør være motiverende som grunn til å dra. Hvordan ellers skal du vokse opp og ha ditt eget liv? Du er voksen allerede.

[Gjest dagdrømmer]

hehe, det er akkurat det de vil, at jeg skal være hjemmeboende hele studielivet mitt. det er nemig sånn broren min har det. han bor fortsatt hjemem og skal starte på master. jeg føler meg so mfamilien sorte får, siden jeg går imot alt det de står for. forteller jeg dem om gutten så risikerer jeg å bli kastet ut og at dem aldri vil ha noe med meg å gjøre

men går det å holde sånt i smug ? jeg vet ikke om jeg takler å se han med en annen jente, med tid hadde det nok gått over, men komemr altid til å tenkeææ hva hvis''...

[Gjest dagdrømmer]

jeg skal møte han etterpå, noen som kan hjelpe meg med hva jeg skal si for å få han tilbake : ( jeg angrer så mye !!

[AnonymBruker]

Hadde fortalt han situasjonen, og fortalt han hva du har bestemt deg for.

Anonym poster: b56ce91fd08e373a15d7ba53ef972f44