AnonymBruker Skrevet 4. september 2012 #1 Del Skrevet 4. september 2012 For over 2 år siden ble jeg kjent med en gutt på nettet. Ikke via en datingside men igjennom gaming. Helt uventet ble jeg helt betatt av han! Jeg trodde ikke det var mulig å bli så glad i noen uten å ha møtt dem. Siden den gang har jeg snakket med han på skype hver eneste dag i 2 år. Han ville treffe meg, og jeg ville jo også det men var livredd iom at han bor i et annet land og måtte bli værende hos meg en stund om han kom på besøk. Vi begynte å planlegge forje sommer, men jeg avlyste fordi jeg var vettskremt. Jeg trodde ALDRI jeg kom til å klare å møte han, jeg var 100% sikker men jeg tok feil. Vi avtalte at han skulle komme å besøke meg denne sommeren, og på et eller annet vis var jeg ikke redd eller nervøs i det hele tatt. Jeg gjorde noe jeg var LIVREDD for og han var her i hele sommer, det var den beste sommeren noen gang. I morges reiste han hjem igjen etter 2 mnd i Norge.. Jeg vet at det kan bli lenge til neste gang vi møtes, pga jobb og økonomi. Vi er fortsatt "sammen" og kommer til å holde kontakten som før, men det gjør så forferdelig vondt å vite at jeg ikke kan se han igjen på så lenge. Hvordan klarer dere avstandsforhold? Jeg er helt knust. Føler meg så ensom. Er redd for å miste han. Han fikk meg til å føle meg så bra med meg selv. Han er helt perfekt og jeg vet han føler det samme for meg. Aldri har jeg noen gang kunne vært så ærlig med noen. Har dere noen tips tips til meg hvordan jeg kan takle dette avstandsforholdet? Jeg kan ikke bare gi det opp, for jeg er ingen ungpike - har møtt mange menn, og denne karen er virkelig spesiell, jeg er for første gang virkelig forelsket Helt forferdelig situasjon!! Anonym poster: ec4c3092b298f19dc105f81242fa805f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hege Skrevet 4. september 2012 #2 Del Skrevet 4. september 2012 jeg hadde også avstandsforhold med min nåværende samboer traff han på nettet vi kunne treffes ca annenhver helg så det var jo ikke verdens undergang selv om det var vanskelig. men vi snakket med hverandre hver dag for å prøve å holde ting så normalt som om vi skulle møtt hverandre hver dag hvis man virkelig er glad i hverandre så går det bra bare ta en dag om gangen å finn de små øyeblikkene som gjør det hele verdt det Stå på! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå