Gå til innhold

Pulevenn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er så dum. Møtte en fyr rett før sommerferien ifjor, vi hadde sex og holdt kontakten. Jeg er 20 og han er 24. Det utviklet seg til at vi ble pulevenner og det var helt greit for oss begge. Vi holdt kontakten gjennom sommeren selv om vi da oppholdt oss på to forskjellige steder. Nå er situasjonen litt annerledes for min del, jeg har begynt å få følelser for denne mannen, og kjenner at det verker i hele meg etter at det skal bli noe mer. Han er derimot blitt mye mer likegyldig, og det virker ikke som om han føler det samme som meg. Han kan til tider også være utrolig frekk og vond mot meg.

Dette gjør meg so utrolig trist, jeg vet at jeg bare må komme meg bort fra han så fort som mulig, men jeg greier det ikke. Jeg er så glad hver gang jeg er med han, og føler meg tom når han ikke har tid eller ikke kan møte meg. Han er alt jeg vil ha, og jeg er blitt en annen person. Før var jeg jenta som var sprudlende, festa til langt på natt, og hadde det gøy med venner. Nå sitter jeg bare og depper ute på fest og ellers og tenker på han, og hvorfor han ikke vil ha meg slik som jeg vil ha ham. Vennene mine reagerer og jeg merker selv at jeg mister meg selv litt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, når jeg ikke engang greier å kutte kontakten med han.

Anonym poster: 8ddc4b6e50892e80f4a83a31386fab41

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

nyt sexen ikke han!! se på han som en dildo av kjøtt og bein ikke noe mer.

Anonym poster: 2d2ffcd801db708395f52c496c1e3f66

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og derfor burde ikke jenter ha pulevenner. Neida, men om han ikke liker deg, så må du vell rett og slett bare prøve å komme deg over han, som med en hvilken som helst annen håpløs forelskelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Been there, done that - still doing it :( Jeg vet at jeg må komme meg vekk, men så får jeg den smsen da... Vil bare gi deg en klem, for jeg vet hvor vondt det gjør!

Anonym poster: fc129e16be87a5ffa372ff0d54f4b62c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Been there, done that - still doing it :( Jeg vet at jeg må komme meg vekk, men så får jeg den smsen da... Vil bare gi deg en klem, for jeg vet hvor vondt det gjør!

Anonym poster: fc129e16be87a5ffa372ff0d54f4b62c

Vet akkurat hvordan det er . Jeg klarte ikke å slutte å være forelsket før han hadde seg med en annen.. Det var knalltøft der og da, men absolutt det sparket i baken jeg trengte til å gå videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Huff, har vært gjennom akkurat det samme! Prøvde først å ikke bry meg, være som han og holde følelsene borte. Dette gikk jo selvfølgelig ikke. Tilslutt fant jeg ut at jeg bare måtte være ærlig med ham og si hvordan jeg følte det. Jeg sa at jeg hadde mer følelser enn det jeg ønsket å ha og at jeg derfor trengte tid for meg selv og ba han ikke ta noe kontakt med meg før evt jeg tok kontakt med ham. Grunnen til at jeg sa sistnevnte var fordi jeg visste at hvis jeg skulle komme over han kunne jeg ikke sitte med forhåpninger om at han skulle ta kontakt. Ville bare blitt såret om han ikke tok kontakt. Slettet også alle meldinger vi hadde sendt med hverandre og unngikk for en hver pris å sjekke Facebook o.l. Men altså det tok meg to mnd før jeg endelig følte jeg var over han. Selvom det var veldig vanskelig å gjennomføre gikk det tilslutt! Nå har jeg kontakt med han igjen såvidt, men jeg klarer nok aldri å få følelser for han igjen, heldigvis!

Vil oppfordre deg til å prøve det samme dersom du vet at han ikke vil ha noe mer! Er fælt å ha følelser for noen som ikke kan gjengjelde dem! Lykke til :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk med han om hva du følere. I en god dialog må du faktisk risikere noe av seg selv om du skal få noe tilbake. Jeg kan ikke skjønne at det kan være verre å dele følelser enn sex. Skjønner at det kan bli kleint når rekkefølgen er byttet fra starten av, men det er nå et valg dere har tatt som du nå er u-komfortabel med.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell han hva du føler og trekk deg litt tilbake hvis han ikke føler det samme. Kanskje du må dra deg helt ut av forholdet for å komme over han. Kanskje avstand hjelper. Men etter over ett år burde han vite hva han føler for deg (vet ikke hvis det er et avstandsforhold og dere sjelden ser hverandre).

Var i et lignende forhold fra tidlig i vårvinter og det har vært slitsomt selv om jeg har forsøkt å se på forholdet som et rent pule-vennskapsforhold. Det skapte mye usikkerhet og følte jeg brukte mye energi på å gruble og analysere.

Men jeg fortalte at jeg hadde fått følelser etter par-tre måneder. Visste at han var glad i meg, men som en venn. Det ble "slutt" par korte perioder, men alltid havnet vi sammen igjen, ofte møttes vi daglig i par uker på rad. Det føltes tett, også for meg - følelsen av å gå for raskt frem uten å ha tid til å reflektere og ha alenetid)

Etterhvert ble jeg mer og mer klar over at jeg kom til å trekke meg ut, men det fortalte jeg ikke. Kanskje han merket det likevel, en dag tok han temaet opp med meg og spurte om jeg egentlig ville at vi skulle "være sammen, dvs som et par

(ikke samboerskap, der er vi enige).

Jeg ble litt stille, for var jeg ærlig kunne jeg risikere å miste han (vi var venner før vi ble s.k. "elskere"). Men følte jeg ikke hadde annet valg enn å være ærlig uten å legge noen form for press på han.

Og helt "uventet" var han enig med meg, sa han var blitt mer og mer glad i meg, - og nå er vi sammen som et par. (Det betyr ikke at vi skal bo sammen, eller at vi alltid må gjøre ting sammen)

Tidlgere hadde vi bare en avtale om at vi skulle være ærlige hvis vi lå med andre. For meg ble det etterhvert en svært usikker avtale, og selv om jeg dyttet bort tanker om han kanskje var sammen med andre under f.eks. en reise, kom usikkerheten stadig tilbake og følte at jeg brukte masse energi på noe som kanskje aldri ville bli mer enn et knulleforhold, der jeg var redd for at han dag kom og sa at han har fått følelser for en annen, og tenkte hvordan jeg ville føle det om jeg fortsatte å møte han, kanskje i ett år eller mer... Samtidig føltes det umulig å trekke seg helt ut, også siden vi var venner før vi begynte å dele seng og jeg visste at også vennskapet måtte legges på is til mine følelser var svalnet.

Det var som sagt helt slutt par, tre ganger, men vi klarte alltid å finne tilbake igjen, og det var ikke ensidig kontakt fra min side, men like ofte eller oftest han som gjenopptok kontakten.

Vær ærlig, ts. Du har ingenting å tape. Hvis han trenger tid, la han få det. Men ikke mas på han og vær innstilt på at det kan være at han kun ser på deg som en god venninne. Ett forhold der kun den ene har følelser er vel ikke noe du heller trakter etter. Da er det bedre å gå gjennom fasen med kjærlighetsorg og komme seg videre. Men lykke til, forstår at din situasjon er fortvilende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...