Vi som ikke liker jul

[Dragonfly84]

Jeg takler ikke helt endringene i julefeiring. Nytt hus, nye tradisjoner, julefeiring hos andre familiemedlemmer enn det alltid har vært... Det eneste som gjør julen bedre er tantebarna, de årene de er der, fordi de gir alle mer julestemning. Og samtidig er det så urettferdig, hvorfor skal jul bare være en barnegreie? Hvorfor er vi avhengige av dem for å smile? Det skulle jo (for meg som ateist) være en koselig tid hvor alle tenker mer på andre og er takknemlige for det som er bra. I stedet tenker jeg mer på mamma og pappas skrantende helse, og mamma bare stresser og sier "jeg har ikke julestemning, men det får bli som det blir", brødre som ikke bryr seg så mye om jul og jeg som tviholder på småtingene, som teite lysestaker vi alltid brukte å ha, som ingen lenger gidder å lete fram. Og dårlig samvittighet for å tenke sånn, når foreldrene mine ikke lenger har så god helse som de hadde og jeg burde tenke på å gjøre jula best mulig for dem, og når andre har familie som drikker seg dritings og krangler og slåss på julaften. Jeg er jo heldig, tross alt. Men jeg skulle så gjerne hoppe over hele jævla desember med engler og luciatog og glade familier og julesanger. Desember er som facebook irl, live hele dagen. Alle skal være så lykkelige og perfekte, og det klarer jeg ikke på kommando. Jeg er mye lykkeligere resten av året.

[Fashionistaen]

Det er enkelte deler av julen jeg ikke kan fordra i det hele tatt. Jeg hater det store juleselskapet/feiringen vi alltid har på første juledag sammen med 30 personer som jeg tilfeldigvis slekter til. Synes det er direkte latterlig når vi holder på i to og en halv time (bare på første juledag, vi feirer jo juleaften også) på å pakke opp gaver. Jeg hadde vært lykkelig hvis vi for en gangs skyld bare kunne feire julen i ro og fred, sammen med mennesker jeg faktisk ser mer enn en gang i året. Jeg gleder meg veldig til denne julen da mamma, pappa, broren min og jeg skal til Thailand,der vi kan kose oss alene med god mat, noen få gaver og hverandres nærvær (uten spedbarns-hyl og 2,5 timers pakkemaraton)