HUNDEN får mer oppmerksomhet enn meg!

[Gjest Gjest]

Jeg tror du er inne på noe riktig. Det er viktig at du tar din plass i familien. At du viser at du er noe, og ikke bare en dott av ei dørmatte. Typen din er ikke enkel , og det er lett å bli skviset av slik mann. Han vil herje dersom du tillater det. Er du sterk og tøff, så kan du ha det godt med han.

ja jeg har funnet ut at det er bedre å "kreve" min plass enn å spørre om den

[I Grosny]

ja jeg har funnet ut at det er bedre å "kreve" min plass enn å spørre om den

Stå på! Jeg heier på deg!

[Gjest Gjest]

Stå på! Jeg heier på deg!

takk for det :D nå blir det en ny "mann" i huset

[Gjest "gjest"]

ja jeg har funnet ut at det er bedre å "kreve" min plass enn å spørre om den

Hvordan har du tenkt å gjøre det?

[Gjest Gjest]

Hvordan har du tenkt å gjøre det?

hvorfor skal du vite det?

[pingeline]

Jeg tror egentlig ikke det å kreve at du får viljen din vil hjelpe forholdet. For her er det faktisk ikke rett og galt (for det meste, det med senga var langt over streken), det er vilje mot vilje. Det er ikke sunt at det går helt din vei (eller hans vei!) når det handler om noe så viktig som et dyr som forhåpentligvis kommer til å leve sammen med dere i mange år.

Jeg er et hundemenneske selv, og hunden får mye oppmerksomhet og kos, og jeg liker å ha henne med så hun føler at hun er en del av familien/flokken. De fleste jobber jo, og etter hunden har vært alene hjemme en hel arbeidsdag, for så å måtte vente pent mens eierne spiser middag og ser på TV og rydder og koser og snakker...hvor ble det nå egentlig av kvelden?

Jeg sier ikke at hunden deres ikke får den oppmerksomheten den trenger, men problemet som du beskriver det er at du og kjæresten din ikke har samme oppfatning om hvordan hunden skal håndteres/oppdras. Når jeg var tenåring og foreldrene mine hadde hund, hadde vi et ganske likt problem (uten sjalusien). Det ble krangel om hunden fordi noen mente han skulle få lov til en ting, mens andre mente noe annet, og alle gjore det de ønsket når de håndterte hunden. Han skjønte ingenting han, stakkar, og det ble mye irritasjon i huset. Det endte opp med at vi som familie satt oss ned og diskuterte nøyaktig hva hunden skulle få lov til og hva den ikke skulle få lov til, hvem som hadde ansvaret for hva. Vi diskuterte også hvilke reaksjoner hunden skulle få hvis han gjorde noe galt, som å tigge ved matbordet.

Det ble mye bedre stemning i familien, og hunden begynte til slutt å forstå hva som ar lov og ikke lov når alle engelig behandlet han likt. I tillegg kan dere gjøre det om til noe positivt, noe dere har sammen. Gå turer med hunden sammen er veldig koselig!

[Gjest "gjest"]

hvorfor skal du vite det?

Fordi jeg stusset på ordbruken din.

[Gjest Gjest]

Jeg tror egentlig ikke det å kreve at du får viljen din vil hjelpe forholdet. For her er det faktisk ikke rett og galt (for det meste, det med senga var langt over streken), det er vilje mot vilje. Det er ikke sunt at det går helt din vei (eller hans vei!) når det handler om noe så viktig som et dyr som forhåpentligvis kommer til å leve sammen med dere i mange år.

Jeg er et hundemenneske selv, og hunden får mye oppmerksomhet og kos, og jeg liker å ha henne med så hun føler at hun er en del av familien/flokken. De fleste jobber jo, og etter hunden har vært alene hjemme en hel arbeidsdag, for så å måtte vente pent mens eierne spiser middag og ser på TV og rydder og koser og snakker...hvor ble det nå egentlig av kvelden?

Jeg sier ikke at hunden deres ikke får den oppmerksomheten den trenger, men problemet som du beskriver det er at du og kjæresten din ikke har samme oppfatning om hvordan hunden skal håndteres/oppdras. Når jeg var tenåring og foreldrene mine hadde hund, hadde vi et ganske likt problem (uten sjalusien). Det ble krangel om hunden fordi noen mente han skulle få lov til en ting, mens andre mente noe annet, og alle gjore det de ønsket når de håndterte hunden. Han skjønte ingenting han, stakkar, og det ble mye irritasjon i huset. Det endte opp med at vi som familie satt oss ned og diskuterte nøyaktig hva hunden skulle få lov til og hva den ikke skulle få lov til, hvem som hadde ansvaret for hva. Vi diskuterte også hvilke reaksjoner hunden skulle få hvis han gjorde noe galt, som å tigge ved matbordet.

Det ble mye bedre stemning i familien, og hunden begynte til slutt å forstå hva som ar lov og ikke lov når alle engelig behandlet han likt. I tillegg kan dere gjøre det om til noe positivt, noe dere har sammen. Gå turer med hunden sammen er veldig koselig!

det hørtes veldig bra ut! skal snakke med han for å få bestemt NØYAKTIG hva vi skal gjøre når hunden gjør det ene eller det andre

[SoftKitty]

Når man er sliten og gjerne "psykisk" sliten etter jobb osv (altså sliten i hodet), er det mye greiere å forholde seg til, kose med og snakke med dyr enn mennesker. Synes iallfall jeg. Bare en tanke:)

[AnonymBruker]

nå er det ikke det jeg sier heller. men det at han ignorerer meg til tider men behandler hunden som kjæresten sin istedet er direkte sårende. men er jo ikke alle som skjønner at man kan være så glad i en person at man prøver alt for å redde forholdet eller??

Litt trist at det virker som om det er bare 1/3 av de involverte som prøver å redde forholdet da?

Anonym poster: 64e890c2cfe43a8142680cf31847e1e5

[AnonymBruker]

Seriøst! Sjalu på hunden ?!

Anonym poster: 1a89c854b9087f3c0424b09af363d489

[Gjest "gjest"]

Når man er sliten og gjerne "psykisk" sliten etter jobb osv (altså sliten i hodet), er det mye greiere å forholde seg til, kose med og snakke med dyr enn mennesker. Synes iallfall jeg. Bare en tanke:)

Blir jo sånn da når man har en utålmodig og barnslig samboer.