Babyene vil ikke til denne verden

[AnonymBruker]

Jeg tror det er derfor de gråter sånn når de blir født og dagene som følger. Tror ikke dere det også? Kan ikke akkurat klandre dem heller. Hvem er det liksom som vil bo i en verden full av krig, kriminalitet, mobbing og annet bråk og tull. Det er nok også derfor de fleste menn prøver å krabbe tilbake så fort de blir ungdom.

Jeg skal i hvertfall ikke ha barn.

Anonym poster: d57469d549d0920ab5d3feb922d6cd7a

[Gjest O___o]

Ok.

[Gjest energibånd]

Ja, det er sant, det finnes mye kriminalitet, mobbing, kalde mennesker og ondskap her i verden - men ikke glem at det finnes mye fint også. Det finnes gode mennesker, kjærlighet, samhold, dyr, spenning, reising, solen som varmer deg en kald sommerdag, fine små ting i hverdagen, etc.

Det finnes både positive og negative ting med livet, men det positive gjør livet verdt å leve.

[AnonymBruker]

Ja, det finnes mye krig, kriminalitet, mobbing og annet bråk og tull. Men tror du virkelig den lille babyen vet dette når den blir født og derfor gråter?

Anonym poster: b97d4117f2c5ed6be7db3b9083db95d1

[Hoppetaujenta]

Men tror du virkelig den lille babyen vet dette når den blir født og derfor gråter?

Anonym poster: b97d4117f2c5ed6be7db3b9083db95d1

I følge litt alternativ tenking, skal det visst være slik at vi kan ha levd mange ganger og har en del liv igjen å gjøre unna før vi når det aller ypperste. Det er visst den enkelte sjelen som velger hvor den vil bli gjenfødt.

Toppkvark: det er mange mennesker som ikke kjenner så mye til "de positive tingene" i livet.

Alle har det ikke bra, desverre.

Jeg skjønner tankegangen til ts. Babyer og småbarn er nusselige greier, men hva slags verden er det vi overlater dem til? Vi andre kommer til å stikke av lenge før dem og de må ordne opp i rotet som "de gamle" laget til dem. Det kommer ikke til å bli enklere å være menneske i fremtiden.

Endret 2. september 2012 av Hoppetaujenta

[Stueloff]

Leste en gang en teori om at grunnen til at babyer gråter så mye er fordi korttidshukommelsen deres ikke er utviklet, så når de har det ille (er sulten, trøtt, etc.) så har de ingen minne om hvordan det er å være glad og derfor har de det ekstra fælt. Vet ikke om det ligger noe i teorien, men interessant er den.

Over til problemstillingen om å bringe barn inn i denne verden, så har jeg også dager hvor jeg tenker at ikke faen om jeg vil føde en unge inn i dette menneskeskapte helvete vi kaller for et samfunn, mens andre dager synes jeg at livet ikke er så verst og kunne godt tenke meg å dele denne dagen med et barn som er mitt eget.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner tankegangen til ts. Babyer og småbarn er nusselige greier, men hva slags verden er det vi overlater dem til? Vi andre kommer til å stikke av lenge før dem og de må ordne opp i rotet som "de gamle" laget til dem. Det kommer ikke til å bli enklere å være menneske i fremtiden.

Klart, hvis man velger å fokusere på det negative, så vil man bare se det. Men på den andre siden: Hva slags verden vi overlater dem til? En hvor vi stadig lever lengre, og dermed får mer tid med de vi er glad i, og mer tid til å utrette fine ting. Vi har alle forutsetninger for å bli sunnere og friskere (om du velger å bli det derimot, er ditt eget valg), slik at det lengre livet kan bli av god kvalitet. Vi - i den vestlige verden - lever i en fatastisk verden hvor man kan velge å gifte seg med omtrent den man vil, være venner med den man vil, hvor man kan utdanne seg til omtrent hva man vil, og hvor de færreste går sultne og understimulerte til sengs. Folk flest (les: ikke-kriminelle) har langt mindre sjanse for å bli utsatt for vold enn for noen hundre år siden. Vi har en masse, masse kjempespennende kunnskap om verden rundt oss og vi lærer stadig mer. Vi har kunst og kultur på alle hjørner. Vi lever i et demokrati. Vi har gratis bibliotek. Vi har kommuner som legger til rette for at 14-åringer skal få øvelseslokaler slik at de får spille i band. Vi har Internett, som gir noen på den motsatte siden av kloden muligheten til å si noen vennlige ord til deg når du har det tøft. Vi har mødre som baker boller, fedre som setter på plaster på sår, Vi har en masse ting som langt fra fungerer perfekt (helsevesen, politi, eldreomsorg, barnevern) og som man selvfølgelig skal fortsette å forbedre - men som likevel er ting som ville vært helt uhørt for noen århundrer siden.

Anonym poster: d7a37e83f343ef52a3461352ab85bd92

[Hoppetaujenta]

Til AB kl. 11.21

Hmm.....høres det virkelig ut som at jeg maler fanden på veggen og bare vil se det fra den mørke siden? Jeg gjør ikke det. Livet har veldig mye bra i seg og mange opplever et godt liv, hvor de kan ta alle de valgene som du ramser opp, men alle kan ikke det...og det er i grunnen dem jeg tenker på. De som ikke får det så greit her i livet.

Man vet ikke hvilket barn som vil møte store utfordringer i livet. Er det ikke da et sjansespill å tenke at "det skjer ikke med min baby"? Hvem skal betale for at det gikk feil, hvis det gjør det? Det som er søtt og håpefullt når babyen er ventet, kan fort snu seg til å bli noe helt annet.

Det kan (satt på spissen) handle om en samboer som rister i filler ungen p.g.a stress og irritasjon, mishandling og bortføringer, mobbing og veldig mye mere som kan skje og som skjer med noen unger hele tiden.

De nære gode tingene som burde ha vært der, er der kanskje ikke, eller er mangelfulle. Unger pleier å være veldig tro mot sine foreldre og/eller andre omsorgspersoner rundt dem. De må ofte ta til takke med det som blir gitt dem, uten å kunne si ifra til noen, hvis de har det vondt. Det er dem jeg snakker om.

Så kommer alt det som den lille må takle i samfunnet, og det starter tidlig. For å si det slik: jeg har truffet folk på min vei, som jeg ikke syns burde hatt barn i det hele tatt. Alle passer ikke til å ha barn. Noen burde ikke hatt så mange som de fikk, for de har ikke kapasitet til dem.

Et lite barn blir kastet inn i en verden hvor det gjelder å klare seg. Å bli den som overlever i jakten på karakterer, skole/lærlinge-plasser og jobber etc. Det er mange om beinet der ute. Vi blir flere borgere på denne jorda og jobbene blir færre etter hvert. Tenker ikke bare på ungene i gode, relativt trygge Norge nå.

Det er massevis av potensielle "humpler i veien" både pr. i dag og fremover for et barn, - og så kommer alle verdensproblemene med de virkelig store truslene i tillegg. Verden er (i tillegg til alt det gode som vi gjerne vil ha i livene våre) et farlig sted. Mennesker er en upålitelig rase som jakter og dreper for å få de byttene som de vil. Den endelige store katastrofen er et rødt tastetrykk unna den store lederens pekefinger. Det er et faktum det også.

Det er ikke alle som gjør ungene sine sterke og klare til å ta fatt på det store racet alene. Noen unger ender tidlig opp som tapere i det store spillet og en vet ikke hvem det blir. Er det riktig å spille russisk rullett med ungers liv for å tilfredstille vår egen trang til å formere oss selv?

Dette er bare ment som tanker til å sparke i gang andre tanker i en tråd som skal vokse.

Endret 2. september 2012 av Hoppetaujenta

[AnonymBruker]

Til AB kl. 11.21

Hmm.....høres det virkelig ut som at jeg maler fanden på veggen og bare vil se det fra den mørke siden? Jeg gjør ikke det. Livet har veldig mye bra i seg og mange opplever et godt liv, hvor de kan ta alle de valgene som du ramser opp, men alle kan ikke det...og det er i grunnen dem jeg tenker på. De som ikke får det så greit her i livet.

Man vet ikke hvilket barn som vil møte store utfordringer i livet. Er det ikke da et sjansespill å tenke at "det skjer ikke med min baby"? Hvem skal betale for at det gikk feil, hvis det gjør det? Det som er søtt og håpefullt når babyen er ventet, kan fort snu seg til å bli noe helt annet.

Det kan (satt på spissen) handle om en samboer som rister i filler ungen p.g.a stress og irritasjon, mishandling og bortføringer, mobbing og veldig mye mere som kan skje og som skjer med noen unger hele tiden.

De nære gode tingene som burde ha vært der, er der kanskje ikke, eller er mangelfulle. Unger pleier å være veldig tro mot sine foreldre og/eller andre omsorgspersoner rundt dem. De må ofte ta til takke med det som blir gitt dem, uten å kunne si ifra til noen, hvis de har det vondt. Det er dem jeg snakker om.

Så kommer alt det som den lille må takle i samfunnet, og det starter tidlig. For å si det slik: jeg har truffet folk på min vei, som jeg ikke syns burde hatt barn i det hele tatt. Alle passer ikke til å ha barn. Noen burde ikke hatt så mange som de fikk, for de har ikke kapasitet til dem.

Et lite barn blir kastet inn i en verden hvor det gjelder å klare seg. Å bli den som overlever i jakten på karakterer, skole/lærlinge-plasser og jobber etc. Det er mange om beinet der ute. Vi blir flere borgere på denne jorda og jobbene blir færre etter hvert. Tenker ikke bare på ungene i gode, relativt trygge Norge nå.

Det er massevis av potensielle "humpler i veien" både pr. i dag og fremover for et barn, - og så kommer alle verdensproblemene med de virkelig store truslene i tillegg. Verden er (i tillegg til alt det gode som vi gjerne vil ha i livene våre) et farlig sted. Mennesker er en upålitelig rase som jakter og dreper for å få de byttene som de vil. Den endelige store katastrofen er et rødt tastetrykk unna den store lederens pekefinger. Det er et faktum det også.

Det er ikke alle som gjør ungene sine sterke og klare til å ta fatt på det store racet alene. Noen unger ender tidlig opp som tapere i det store spillet og en vet ikke hvem det blir. Er det riktig å spille russisk rullett med ungers liv for å tilfredstille vår egen trang til å formere oss selv?

Dette er bare ment som tanker til å sparke i gang andre tanker i en tråd som skal vokse.

Vet ikke så mye om hva du ellers skriver her inne på kg, men det innlegget der sto det respekt av! Dystert, men tankefullt.

Anonym poster: e2655e0afed66106ce595593d5f438a9

[Surriball]

Jeg tror det er derfor de gråter sånn når de blir født og dagene som følger. Tror ikke dere det også? Kan ikke akkurat klandre dem heller. Hvem er det liksom som vil bo i en verden full av krig, kriminalitet, mobbing og annet bråk og tull. Det er nok også derfor de fleste menn prøver å krabbe tilbake så fort de blir ungdom.

Jeg skal i hvertfall ikke ha barn.

Anonym poster: d57469d549d0920ab5d3feb922d6cd7a

Jeg tror babyer gråter når de blir født fordi det antakelig ikke er særlig deilig å bli skvist ut av en trang kanal for deretter trekke luft nedi lungene for aller første gang.

[Meridian]

Ja, det finnes mye krig, kriminalitet, mobbing og annet bråk og tull. Men tror du virkelig den lille babyen vet dette når den blir født og derfor gråter?

Anonym poster: b97d4117f2c5ed6be7db3b9083db95d1

Når babyen blir født, så gråter den, fordi den blir født i en verden full av narrer.

[AnonymBruker]

Kom til å tenke på denne tegneserien, den passer ganske godt inn her.

http://nihilisten.ne....no/2012/05/21/

Anonym poster: bbf280036d1c73870ec7e9d1b4eb7430

[Meridian]

Kom til å tenke på denne tegneserien, den passer ganske godt inn her.

http://nihilisten.ne....no/2012/05/21/

Anonym poster: bbf280036d1c73870ec7e9d1b4eb7430

Uffda, stakkars gutt .. syns faren kunne tatt med seg gutten da han dro fra den burugla