Skal man ta hensyn til den døde ved begravelser?

[Cuniculus]

Jeg synes man bør strekke seg så langt man kan for å oppfylle avdødes siste ønske. Min egen bestemor ble etter eget ønske kremert. Dette fortalte hun noen i familien mange år før hun døde. Andre var ikke klar over det, så da var det jo fint at noen av oss visste hva hun ønsket i den forbindelse.

[Gjest Sjokkert]

En slekting døde nettopp og hun ble kremert. Jeg stusset litt på det da vi var i begravelsen fordi hun alltid har snakket mye om at hun ikke vil kremeres, men gravlegges på vanlig måte. Dette har hun sagt til meg og mange andre ofte. Hun har også sagt at hun ville ha en stor og fin begravelse med sine favorittsanger i stedenfor salmer og sånt. Men det fikk hun ikke, det ble ganske vanlig begravelse og det ble salmer.

Nå har jeg nettopp fått høre at grunnen til det var fordi hennes nærmeste famlie rett og slett ikke orket brye med å stelle i stand noe. De mente det ville være enklest å bare kremere henne og de gadd ikke å planlegge noe ordentlig. De ville bare få det unnagjort og bli ferdig med det hele. De likte ikke selv sangene heller og mente at det ikke var noe vits å sitte å høre på en cd i en begravelse.

Er det bare jeg som reagerer på dette? Bør man ikke ta hensyn til den avdøde som skal begraves? Dette har faktisk selv gjort meg bekymret for min egen begravelse for jeg har faktisk en del ønsker jrg vil at folk skal følge.

Anonym poster: 88bfd4eddfe7d60dc2909cada77ce8fb

Hvis denne historien er sann kan de umulig ha vært glad i henne...

Denne adferden virker jo nesten hatsk. Hun ville ikke kremeres, men bli begravd på vanlig måte, noe som antagelig også er enklere å få til, men allikevel så kremeres hun????? Hun fikk ikke ha yndlingssangene sine i begravelsen...

De høres ut som psykopater spør du meg.

Var hun adoptert eller i fosterhjem hos disse?

Disse kan da umulig ha vært hennes biologiske foreldre?

[Gjest Sjokkert]

Dessuten: er det ikke en slags skjending av liket hennes og kremere henne mot hennes vilje?

Dette høres sykt ut.

[Ego]

Det man kan se på som 'normale' ønsker synes jeg i aller høyeste grad bør respekteres.

Jeg har selv et brev liggende med kortfattede opplysninger om hva jeg ikke ønsker (kirke/salmer/prest o.l.), i tilfelle det skulle bli nødvendig.

Om man går fullstendig imot det personen selv ønsket forsvinner hele poenget med markeringen. Slik jeg ser det iallfall...