Skal man ta hensyn til den døde ved begravelser?

[AnonymBruker]

En slekting døde nettopp og hun ble kremert. Jeg stusset litt på det da vi var i begravelsen fordi hun alltid har snakket mye om at hun ikke vil kremeres, men gravlegges på vanlig måte. Dette har hun sagt til meg og mange andre ofte. Hun har også sagt at hun ville ha en stor og fin begravelse med sine favorittsanger i stedenfor salmer og sånt. Men det fikk hun ikke, det ble ganske vanlig begravelse og det ble salmer.

Nå har jeg nettopp fått høre at grunnen til det var fordi hennes nærmeste famlie rett og slett ikke orket brye med å stelle i stand noe. De mente det ville være enklest å bare kremere henne og de gadd ikke å planlegge noe ordentlig. De ville bare få det unnagjort og bli ferdig med det hele. De likte ikke selv sangene heller og mente at det ikke var noe vits å sitte å høre på en cd i en begravelse.

Er det bare jeg som reagerer på dette? Bør man ikke ta hensyn til den avdøde som skal begraves? Dette har faktisk selv gjort meg bekymret for min egen begravelse for jeg har faktisk en del ønsker jrg vil at folk skal følge.

Anonym poster: 88bfd4eddfe7d60dc2909cada77ce8fb

[Silfen]

Du gjør helt rett i å reagere. Greit, ikke alltid alt kan ordnes, men har den avdøde spesifikke ønsker bør disse i stor grad respekteres.

[Sign]

Normal høflighet og folkeskikk tilsier vel at man bør gjøre som avdøde hadde ønske om? Jeg ville i allefall gjort mitt beste for at en begravelse var i henhold til avdødes ønsker. Vet ikke om det er mulig å kontakte advokat for å få det juridisk på plass?

[Gjest Maneater?]

.

Endret 31. mai 2020 av Maneater?

[AnonymBruker]

Men altså, han/hun er jo allerede død, så de merker det jo ikke uansett..

Anonym poster: 66dd24a96ff575890cbce3ba8f54cf49

[Sign]

Men altså, han/hun er jo allerede død, så de merker det jo ikke uansett..

Anonym poster: 66dd24a96ff575890cbce3ba8f54cf49

Det har med respekt å gjøre.

[Silfen]

Spiller ingen rolle. Tenk så kjipt at man er så lite verdt for familien at de ikke gidder enkle ønsker. Hva om det hadde vært et barn som ville ha Rosa helikopter, men sær familie mente det er teit. Eller hva om det er en ateist som ikke ønsker salmer, men så blir hele begravelsen med et kristelig preg? Hva som om den personen det handler om er død?

[AnonymBruker]

Så trist

Anonym poster: 5ff7b43fd4ac647fa7d3abebf62cf2ad

[Vulpes]

Men altså, han/hun er jo allerede død, så de merker det jo ikke uansett..

Anonym poster: 66dd24a96ff575890cbce3ba8f54cf49

Det er sant, men i mine øyne handler det litt om å vise de rundt seg at man fremdeles respekterer den avdøde og hennes/hans ønsker og personlighet.

Jeg kan derimot godt forstå at pårørende ikke orker å stelle i stand noe stort, det er jo en tøff tid. Men enkle ønsker bør prøves å oppfylles.

[OPIgirl]

Men altså, han/hun er jo allerede død, så de merker det jo ikke uansett..

Anonym poster: 66dd24a96ff575890cbce3ba8f54cf49

Det kan du ikke vite helt sikkert. Men uansett, det har med respekt for den døde å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres trist ut. Men jeg vet at det kan være vanskelig å oppfylle alle ønsker, spesielt når den avdøde og de(n) nærmeste har forskjellige livssyn.

Farfar var ikke kristen, men farmor er. Da farfar døde hadde han sagt at han ikke ønsket en veldig kristen begravelse, mens farmor ønsket hele pakka i kirka. Barna ønsket å respektere farfars ønske, men farmor mente at det ikke ble ordentlig begravelse med alle salmene og alt. De møttes et sted på midten, litt nærmere farmors ønske enn barnas ønske. Minnestunden var i kirken, med én salme og resten livssynsnøytrale viser som holdt masse minner for familien. Jeg husker ikke hvor mange tekster som ble lest, men de fleste var iallfall ikke kristne. Det ble også lest opp tekster skrevet av barnebarna, og ingen av disse nevnte himmel, gud eller noe sånt.

Den døde er død, men alle de som sitter igjen skal minnes den døde som han/hun var. Det ville blitt fullstendig feil for familien dersom f.eks. min mor som er innbarka ateist skulle minnes gjennom en kristen seremoni, akkurat som det ville blitt feil å minnes kristne farmor gjennom en ateistisk seremoni.

Anonym poster: 98a50c3a32e8cf5a682fd6d23d38d625

[AnonymBruker]

Jeg mener at en begravelse først og fremst er for de pårørende. De fleste normale mennesker tar jo da et visst hensyn til den avdøde, men det er faktisk de sørgende som lever med sorgen og minnene. Min mor som detaljstyrer alt til hvilken type gafler min kusine skal ha i sin konfirmasjon til hvordan min far setter ting inn i oppvaskmaskinen har sagt at hun ikke vil si et ord om sin begravelse. Begravelsen handler ikke om henne, men om hvordan vi husker henne og hvordan vi vil markere hennes bortgang. Det skal være opp til oss, og hun blir uvel av folk som skriver en 'oppskrift' på sin egen begravelse. Det er rimelig egoistisk. Jeg har på en måte lyst til å diktere min egen begravelsesmusikk, men det handler faktisk ikke om meg. Det handler om familie og venner som lever videre.

Anonym poster: cf8ded62e9af9701d2bbd79721f61a66

[Marsipan]

Jeg er litt delt i dette spørsmålet, først og fremst fordi jeg ikke forstår hvorfor noen har behov for å planlegge begravelsen sin til minste detalj. Begravelse er først og fremst en anledning for de pårørende til å få tatt farvel, og jeg mener at de pårørende bør få velge mye selv hvordan de ønsker å gjøre det.

For all del, en dypt kristen person bør selvsagt respekteres i forhold til å ønske en tradisjonell kristen begravelse, men vil ikke også de fleste pårørende ønske å vise denne respekten? Det er skrittet derfra til å skulle detaljstyre alt fra farge på kista til hvem som skal bes i minnestund og hva som skal serveres jeg ikke forstår.

Jeg kjenner ei som mistet moren sin for en stund siden. Faren som døde for mange år siden hadde i sin tid ønsket å få asken sin spredt, og moren snakket i årevis om hvilken belastning hun følte det var å måtte gå i ukesvis etter begravelsen og vente på tillatelser til spredning, fordi begravelsen da ikke ble en avslutning som det ofte er. Når moren selv dør, finner barna et brev der hun skriver at hennes høyeste ønske er å få asken sin spredt. Etter å ha erfart selv hvor fælt det er å gå sånn og vente, ønsker hun da til sist å utsette egne barn for det samme. Sånt skjønner ikke jeg!

Ønsket hennes ble oppfyllt, men jeg er ikke sikker på om ungene hennes noen gang klarer å tilgi henne helt.

Jeg syns de pårørende i stor grad skal få avgjøre slike ting selv.

Men å se bort fra avdødes ønsker fordi man ikke gidder ta seg bryet, det syns jeg ikke er greit!

[Strixvaria]

Jeg ville trodd det sa seg selv at dersom den døde hadde kommet med spesifikke ønsker angående sin begravelse, være det seg kremering vs gravlegging (som er en stor deal i mine øyne), noen sanger vedkommende ønsket spilt eller whatever, ville det være den største selvfølge i verden at dette ble ordnet.

De færreste skriver "oppskrifter" på egne begravelser, dog jeg vet om tilfeller der dette skjer, selvsagt, men at man ikke engang tar hensyn til avdødes ønske om å bli begravet fremfor å bli kremert, spesielt når "grunnlaget" er at det er "så mye bry", synes jeg er direkte smålig. Det sier en del om de pårørende..

[Gjest Wolfmoon]

Personlig har jeg et dikt jeg ønsker skal bli lest i min begravelse, fordi jeg tror det ville være en trøst for mine nærmeste. I tillegg vil jeg kremeres, men de får velge om de vil følge det ønsket eller ikke.

Noe særlig mer synes jeg ikke kan forvente av sine nærmeste, som uansett er inne i en tung tid. En stor begravelse kan f.eks. være en veldig stor påkjenning.

[Gjest]

Jeg hadde skjønt det om den avdøde ønsket at kirken skulle innredes som Ringenes Herre og at alle skulle komme som alver og hobbiter, men å spille hennes favorittsanger og å bli begravet på "vanlig" måte, synes jeg virkelig ikke er mye å stelle i stand.

Det burde blitt respektert.

Endret 29. august 2012 av Dreamdrops

[AnonymBruker]

Men altså, han/hun er jo allerede død, så de merker det jo ikke uansett..

Anonym poster: 66dd24a96ff575890cbce3ba8f54cf49

Det sier jo litt om familien. Det sender visse signaler til andre.

Anonym poster: e70ea98c293b43f82dee8be4119813aa

[Gjest Gjest]

Det er vel faktisk mer "styr" med kremasjon enn vanlig gravleggelse.

Det med favorittsanger istedet for salmer bør jo også respekteres. At familien selv syntes det enkleste var det beste er jo greit nok, selv om jeg ikke ville gjort det på deres måte, men en venn av dem kunne jo hjulpet med det praktiske rundt musikken f.eks?

Det var jo ikke mye hun ba om mens hun levde... Synes absolutt avdødes ønsker burde respekteres så lenge de ikke er hinsides fornuft, men gjennomførbare!

[AnonymBruker]

En her nevner "oppskrift" på egen begravelse, det synes jeg er en unødvendig betegnelse. De aller fleste har ønsker knyttet til egen begravelse - det vanligste er nok spørsmålet om kremering eller "hel" begravelse, deretter musikk som representerer den personen (favoritt-musikk, musikken passer personligheten etc), deretter hvorvidt begravelsen skal være kristen, eller ikke osv.

Jeg personlig har et sterkt ønske om å bli kremert den dagen jeg kreperer, og jeg forventer at de nærmeste som er klar over mitt ønske, respekterer dette, på samme måte som jeg vet at en av mine søsken ønsker å bli begravd "hel" og jeg kommer til å påse at hans ønsker blir respektert og fulgt (med mindre jeg kreperer før ham).

Det handler som flere sier her om avdødes ønsker. Og pårørende tar farvel med den avdøde, både på den avdødes premisser og de pårørendes premisser. Det er tross alt ikke bare for pårørende begravelsen holdes for, men også for den avdøde (legemet) som tar sitt siste farvel med jorden/ det jordiske livet før han/ hun senkes ned i jorda og blir til jord.

Anonym poster: 9343a32e598a7db15ef0a7526064a84f

[AnonymBruker]

Så langt det er mulig er det vel både normal folkeskikk og en fin ting å vise hensyn til avdødes ønsker i begravelsen. Begravelsen er så absolutt mest for de gjenværende, men de fleste vil vel også være enige i at om den avdødes personlighet vises litt i sermonien, så er det en fin måte å si farvel og å lage et siste minne av ham/hun på?

Med forbehold om at jeg tar feil: jeg synes du virker litt vel kjapp til å dømme familien her, og å gi deres valg årsaker som kanskje ikke stemmer. Husk at folk reagerer forskjellig når de er i sorg. "Gadd" de ikke å planlegge noe - eller var det andre hensyn som veide tyngre da det ble valgt kremasjon? Noen steder har restriksjoner på kistebegravelser, kanskje det ikke var mulig? Kanskje det var kortere ventetid på kremasjon og familien ønsket å få vedkommende begravd innen rimelig tid? Når det gjelder sanger - kanskje de var usikre på hva hun virkelig ville/hvilke sanger hun ville ha og derfor valgte en så nøytral begravelse som mulig? Jeg sier på ingen måte at dette er sannheten, det kan godt være slik du sier også, men husk at det ofte ligger mye mer bak ting enn det man først tror.

Anonym poster: a7820d2a18471429498f53861cafa284