Han 27. Hun 18

[Pappa]

Hei. Jeg har et spørsmål til dere. Jeg har nettopp blitt sammen med ei jente. Jeg er 27 år, og hun er 18. Mener dere at det er for stor aldersforskjell mellom oss? Er jeg for gammel for henne?

[Mathias]

Jeg kunne ikke det, hadde vært for ungt uansett modenhet, men det er meg, og du er deg; og det er det samme hva vi mener! Det viktige her er deg og dere, ikke lev etter hva andre mener!

Sånn er det med den saken

[Pappa]

Hei igjen. Lasse jeg skjønner hva du mener, men hva med eventuelle "svigerforeldre"? Hva sier de når datteren kommer hjem med en type som er så mye gamlere enn henne? Er det noen som har barn i den alderen her? Hva hadde dere sagt viss deres datter hadde vært i samme situasjon?

[Gjest Silje]

Kan ikke forstå at det vil være et problem med tanke på verken svigerforeldre eller noe annet. 9 år er da "ingenting".

Men er jo veldig forskjell på 18 åringer, kun du/dere vet hva som er riktig.

Hadde jeg (jeg er 18) hatt en kjæreste på 27, så hadde ikke foreldrene mine reagert negativt på det - kanskje heller positivt, med tanke på at en på 27 trolig er mye mer rolig og moden enn en gjennomsnittlig 18 åring.

12

[Leni]

Nei jeg synes ikke det er noe galt i det. Jenta er myndig og det er kjærligheten som teller, ikke de ni årene.1212[ Dette Innlegg er endret av: Leni den 2002-05-29 23:49 ]

[tingeling]

hei "pappa"

ser egentlig ikke noe moralsk galt i det, men du bør regne med at en del ting vil komme i veien for dere. Først og fremst er det foreldrene hennes. hvordan de vil reagere tror jeg er helt individuelt. siden er det vennene deres. vet at slikt ikke føles så viktig når man er forelsket, men hvis du først tenker litt på alderforskjellen, så er nok dette et av de områdene hvor dere kommer til å merke det. vil dere ha noe til felles med hverandres venner? vil dere føle dere komfortable sammen med dem? var selv sammen med en mann som var 6 år eldre enn meg, fra jeg var 17 til vi skilte oss når jeg var 24, og vi fikk aldri noen særlig kontakt med hverandres venner. jeg følte meg liten sammen med hans venner, og opplevde dem som svært etablerte. (men, men det bleihvertfall ikke noe problem med "vennefordeling" når vi gikk ifra hverandre )

noe annet du vil oppleve er at dere ikke kan gå ut sammen, siden hun vil være for ung til å komme inn de fleste steder på en god del år enda. høres ut som en bagatell, men skal love deg at det kan være frustrerende når det oppstår situasjoner hvor den ene vil på byen og den andre rett og slett ikke kan være med pga aldersgrenser...

dette er bare bagateller egentlig. dere må gjøre det som føles best for dere. men må si jeg reagerte litt på nick'et ditt... det var nemlig det eksen min ble for med etterhvert: en pappa, og da sier det seg selv at det ikke fungerer i lengden...

lykke til

klem fra tingeling12

[Gjest Anonymous]

Når jeg var 18 år hadde jeg en formening om at 30 åringer var gamle mennesker, men det er lenge siden. Hi,hi

[Avenodite]

Jeg synes du har funnet deg en for ung kjæreste. Av egne erfaringer er det mye forskjell på en 18 åring og en 27 åring.Måten å tenke på, hva som er viktig i livet osv... men selvfølgelig, det er fullt mulig at deres forhold vil fungere.

Jeg er jo av den oppfatning at 18- åringer skal leve livet og rase av seg. Slik at de senere er fornøyd med et stabilt parforhold.

Fungerte for meg.

Men dere merker jo selv om dere er ment til å være et par, og da er det jo bare og drite

i -unnskyld uttrykket- hva andre mener.

[Gjest Kinga]

Sier meg enig med de som påpeker at hennes foreldre kan bli et problem.

Som 18-åring var jeg sammen med en mann på 25 (han hadde også hovedansvar for et barn på 2 år).

Det ble baluba i heimen, ja...Alderen var et problem (og at han hadde barn var et problem) for mine foreldre.

Hans og mine venner kom vi begge godt overens med. Selv om det jo var fort gjort å føle seg som "liten pike" blant hans.

At han i tillegg ikke klarte å holde seg til én dame om gangen er selvsagt en annen historie; men mams&paps var rimelig lettet da forholdet ble avsluttet etter 6 måneder.

Selvsagt er aldersforskjell og betydningen av det helt individuelt, samt livssituasjoner forøvrig. Håper det funker bedre for dere enn det gjorde for oss.

12

[Chiquita]

Hei!!

Jeg vil bare si til deg at KJÆRLIGHETEN HAR INGEN ALDER!!!

Jeg er nå selv 20 år, og min kjære er 30...

Vi har vært sammen siden jeg var 15 år (han ar da altså 25)....

Hos oss har det aldri vært noe problem, hverken når det gjelder familie, eller venner...

Gjør det dere synes er riktig, så får dere ta ev. problemer når de kommer!!!

GO FOR IT MAN!!!

12

[Gjest Anonymous]

jeg er 21 og er sammen med en gutt/mann som nettopp fylte 30!

og vi har ingen problemer. jeg er ganske voksen av meg, og han er langt fra "gammel"

mine venner er litt sære på det, de syns han er for gammel, men hans venner derimot er misunnelige fordi han har funnet seg en jente som ikke vil ha villa,volvo og vov-vov

drit i hva de sier, dere er dere!

[Gjest Lottemor]

Hei pappa....

Syntes ikke at aldersforskjellen var for stor,jeg er selv sammen med en mann/gutt som er 8 år eldre enn meg.

Det som er det sore spørrsmålet er om hun er moden nokk for å takle at du har barn og at hun klarer å dele deg med dem.

Og at hun forstår at barn kommer alltid i første rekke og aksepterer det.

Foreldrevill alltid det beste for barna sine og kan sikkert være lite begeistrett for deg til begynne med,men det kan jo bli bdre etter de lærer å kjenne deg og hvist forholdet fungerer mellom deg og denne jenten så vill nokk foreldrene respektere deg også.

Det kan ta lang tid før de faktisk godtar forholdet.

Det vet jeg ut i fra hvordan jeg hadde tenkt om min datter hadde kommet hjem med en mann som var nermmere 30 og min datter var 18......

Hadde sikkert vært litt skeptisk og dømmende og for å ikke glemme overvåkende.

Hadde sett etter feil og mangler og dømmt og konkludert for meg selv.

Bring henne forsiktig inn i livet til barnet/barnene slik at de ikke knytter seg til henne og s fungerer det ikke mellom dere.

La barnet/barna og jenten du er sammen med bli vannt med hverandre og ta allt gradvist....

Sorry om jeg er for persomlig og om jeg deler ut råd som du ikke vil ha eller om du på noen måte føler at jeg gjør at du føler at mitt savr var nedlatende.

Var ikke det som var meningen eller atnken bak svaret.

Lykketil med foreldrene dine hennes og med forholdet.

Håper det holder og at dere takkler forventningene og fordommene som ommverden har....

KLem fra 12

[Leia]

Verdt å tenke på at hun vil forandre seg mye fremover, kanskje vokser hun "fra" deg, finner ut hva hun egentlig vil med livet sitt. Du kan bli kraftig såret etter en stund, der du kan ha tenkt mer seriøst enn henne, og der du har funnet din hylle mans hun er i flyt mot en annen havn... Kanskje.

Men det kan også være at dere er meant to be.

[Leni]

Jeg er 21 og er sammen med en på 30.

Han har en sønn fra før av.

Det fungerer fint det.

[Thea]

Jeg synes hvertfall du skal forsøke før du bestemmer deg for at det ikke går på grunn av aldersforskjell.

Jeg er også en av de unge beibsene her inne som har funnet meg en "gammel" mann på 32.

Det fungerer kjempe fint det.Selvsagt merker man jo i alle diskusjoner at han har en del gode poenger og at man aldri vinner mer,men det blir man vant til

Lykke til fra meg 12

[Gjest Anonymous]

Ble selv sammen med min kjæresten da jeg var 18 og han 27. Idag er jeg 22, vi er fortsatt sammen og har fått barn. Fikk ingen negativ respons verken av familie eller andre. Foruten litt kommentarer av typen barnerov av hans kompiser når vi var på byen, men det ble det sagt med humor. Ikke at det hadde brydd meg om det ikke var det. Til oss hadde ikke aldersforskjellen noe å si da vi følte oss like "gamle" mentalt. At reaksjonene hos familien bare var positive hadde kanskje noe med at de så at jeg hadde blitt voksen iløpet av mine 18 år.

Det er stor forskjell på 18-åringer idag, noen blir jo fortere voksne enn andre og enkelte forblir fjortiser noen år ekstra. Regner med at jenta di hører til den første gruppa siden du som voksen og far har valgt innlede et forhold til henne?

[Gjest Anonymous]

Ble selv sammen med min kjæresten da jeg var 18 og han 27. Idag er jeg 22, vi er fortsatt sammen og har fått barn. Fikk ingen negativ respons verken av familie eller andre. Foruten litt kommentarer av typen barnerov av hans kompiser når vi var på byen, men det ble det sagt med humor. Ikke at det hadde brydd meg om det ikke var det. Til oss hadde ikke aldersforskjellen noe å si da vi følte oss like "gamle" mentalt. At reaksjonene hos familien bare var positive hadde kanskje noe med at de så at jeg hadde blitt voksen iløpet av mine 18 år.

Det er stor forskjell på 18-åringer idag, noen blir jo fortere voksne enn andre og enkelte forblir fjortiser noen år ekstra. Regner med at jenta di hører til den første gruppa siden du som voksen og far har valgt innlede et forhold til henne?

[Gjest Anonymous]

Hei!Aldersforjellen er ikke for stor! Jeg har vært sammen med min 8 år eldre samboer siden min 18 årsdag, og nå er jeg 24. Vi elsker hverandre og har aldri merket noe særlig til aldersforskjellen, utenom at hans venner og familie er eldre enn det mine er. Men så lenge alle er hyggelig spiller jo det ingen rolle?! KOs dere! MIne foreldre var også skeptiske til vårt forhold. Men grunnen var at de var redde jeg skulle såre han, fordi han kansje var mer ute etter et varig forhold enn meg. Men vær oppmerksom på at du ikke presser henne til familieliv og andre"for voksne" ting, før hun selv viser deg at hun ønsker det. Når alderfoskjellen er stor må man kansje ta litt ekstra hensyn til hverandres følelser. Jeg håper dere ønsker dere det samme ut av forholdet, så vil tiden vise hvordan det går.

klem