Sårer han meg med vilje?

[Gjest Trådstarter]

Vi har barn sammen og er gift.

Den ene dagen er han iskald (og projiserer) og den andre dagen er han snill og god.

Han er impulsiv.

Han "ser" ikke barna, egentlig ikke meg heller.

Tidligere vært horekunde..noe jeg i grunn ikke tror har noe betydning.

Han tar aldri, ALDRI på meg når vi har sex.

Skylder ofte på meg for oppførselen sin.

Huff.. Det begynner å slite på meg. Jeg har sluttet med alt jeg har drevet på med.

[Poko]

Nå er jo ikke psykopati en godkjent diagnose lenger, så jeg kan ikke si at han er psykopat. Men han høres ikke særlig god ut! Hva er din motivasjon for å være sammen med ham, utenom at dere er gift og har barn sammen?

[Gjest Violetta]

Den eneste måten å få svar på er å snakke mer ham om det. Spørsmålet er vel heller om han kan endre seg, eller om du kan leve med ham slik han er? Veier hans positive sider opp for de negative? Jeg tipper nei...

Husk at du skal velge både for deg og barna...

[Gjest trådstarter]

Er redd for å miste barna, at han skal kreve hele omsorgen..han kan ha mye makt hvis han vil. Jeg går nå selv til behandling pga angst, og etter hver behandlingstime føler jeg bedre, men han klarer og få frem reaksjoner i meg hvor jeg blir den samme "gamle" frustrerte.. Dette gjorde han i går, og idag.. Aner ikke hvordan han klarer dette, jeg sier til meg selv hver dag at jeg ikke skal la meg skubbe av pinnen. jeg er alltid glad når jeg våkner på morgenen og ser lyst på livet, men begynner nå og bli trist, noe som ikke er likt meg..han dreper stemninga når vi andre er glade virker det som. Og når jeg er sliten nok virker det som at han har det perfekt. Jeg orker ikke tanken på at jeg må ha kontakt med ham pga barna, vet ikke om jeg klarer å møte ham igjen hvis vi skilles.

[Gjest Kevlarsjäl]

Høres kjipt ut.

Gidder du virkelig leve slik hver dag de neste 30-50 åra?

Det er tøft å bryte seg ut og leve som alenemamma, men det er verdt alt sliter når du får kontroll over deg selv igjen! Og kanskje finner du en ny mann som er snill HVER dag, som ser både deg og barna, og som verdsetter deg og kroppen din.. Det er mulig, men det krever litt guts!

[Gjest trådstarter]

Jeg ser ingen kjærlighet i øynene hans. Vi snakker om han hver dag og problemene hans. En av dere nevner sosiopati, men ikke det kan være så galt? Han viser ingen tegn til sjalusi eller de "normale" følelsene man kan ha. Dette bekymrer meg også. Jeg må alltid alltid ta initiativ til ting, feks godnatta kyss eller et godnatt med ord får jeg aldri hvis jeg ikke ber om det...

[Gjest trådstarter]

Da jeg var gravid strøk han meg ikke på magen engang.. Trodde det skulle være slik...

[Myosotis]

Jeg synes du burde ta det opp med din kontaktperson under behandligstimene. For slik kan man jo ikke leve i lengden. Har du fått hans/hennes synspunkter på dette?

[AnonymBruker]

Jeg FIKK angst av å leve med en slik mann.

Han skulle også ta fra meg barna og jeg skulle sitte igjen med ingenting.

Jeg visste jo at det ville han aldri klare, men han klarte nesten å skremme meg til å bli.

Det gjorde han da ikke, og jeg har det veldig fint nå, med barna og uten angst. Den forsvant med han....

Ta vare på deg selv, for barnas skyld!

Anonym poster: 1bb7b68d05bd08dd66a40557721acf0e

[Gjest test123]

Det er jo du som opplever han og vet det best, men slik jeg leser det du skriver så ser det ikke ut som om han sårer deg med vilje.

[AnonymBruker]

narcisisst kansje?

Anonym poster: 5b4a7d77ac28863860b138a7570bdf4d

[Gjest trådstarter]

visste ikke hva overskriften skulle være, den ble bare slik.

Nei jeg tror heller ikke han sårer meg med vilje.

Men jeg er ofte mye redd, og jeg har mer angst nå enn før, faktisk er jeg så utrygg på meg selv nå og vet ikke om jeg klarer noe alene lenger.

Jeg tror terapauten min har sporet meg inn på dette, at angsten kan skyldes det at jeg blir så usikker på meg selv i måten han behandler meg på...men skal ta det opp neste gang ja.

[Gjest trådstarter]

Det som er veldig rart er at enkelte ganger trenger han ikke å si noe.. Jeg er redd han vil ta fra meg barna om jeg velger og gå fra ham, han truer ikke om at han vil gjøre det, men allikevel er jeg redd for dette..

[Molimaki]

Har han alltid vært sånn eller er det kommet i løpet av samlivet? Noe må du vel ha forelsket deg i, på et tidspunkt...

[Gjest trådstarter]

Ja han har alltid vært sånn.. Jeg forelska meg i en sjarmerende, bestemt og selvstendig mann.

[Gjest trådstarter]

Ja jeg skulle ønske det kunne reverseres.... Men mine barn angrer jeg aldri, de er det beste som kunne hendt meg. Nå er det slik at jeg føler virkelig ikke det er konstruktivt og få kommentarer som "skjønner ikke hvorfor de har giftet seg i det hele tatt".. For fleste som muligens har opplevd noe av det samme som meg er denne islalde personligheten vanskelig og oppdage i tide desverre.. jeg er sliten nå, og mitt fokus er på barna. Han har innrømt at han er misunnelig på meg fordi jeg er flinkere enn ham med barna.. Kan dette være en grunn til at han prøver og "jekke meg ned"?

[Gjest BettyBoop]

sitat slettet.

Mitt råd er å skille seg fra en slem tyrann, og jeg måtte bare påpeke at det var dumt av henne å gifte seg med han om han har oppført seg slik selv før de gifta seg.

Endret 29. august 2012 av Niennas

[Niennas]

Tråden ryddet for avsporinger, og flyttes over til samliv og relasjoner.

Niennas, mod.

Endret 29. august 2012 av Niennas

[I Grosny]

Du har ikke noe valg. Lynraskt brudd er det du må gjøre. Han knekker deg dersom du blir med han for lenge. Han skal ikke bryte deg ned. Du kan ikke tillate det. Du har et ansvar for din egen helse, så pakk sakene dine.