Henne sa ikke det vel? Den er hun sin!

[Gjest Eurodice]

Jo, det er svar på spørsmålet ditt. Når jeg sier at det skilles mellom hun og henne er det underforstått at jeg også gjør det og at jeg dermed ikke synes man kan skrive "hun sin".

Takk! Den satt jammen langt inne . Da går jeg utifra at du mener tilsvarende om de andre eksemplene jeg nevnte, også.

[JohnS]

Nei, "vi sin" må da være greit.

[Harlekin]

Mammaen. Det heter moren eller faren.

Mulig det er riktig stavemåte, men det er ikke det som er poenget mitt. Det går ikke an å bruke ordene på den måten, hverken muntlig eller skriftlig. Babyspråk kaller jeg det der. I samme klasse som au-au, vov-vov og tut-tut.

Det er bare tull. Mamma og pappa er helt vanlig ord i norsk som selv voksne mennesker bruker om foreldrene sine. Bøyes kan de også. At de fleste små barn bruker ordet "mamma", ikke "mor", betyr ikke at voksne mennesker ikke kan bruke det.

Mulig det er påvirkning fra svensk, der har de vel ikke "far" eller "mor" i språket, men det betyr ikke at det er galt på norsk.

[Monsterkid]

Det er da vel ikke det de sier? Men derimot snarere ting som "det er min sin kjæreste".

Og det er faktisk ikke bare fjortiser som uttrykker seg slik. I enkelte dialekter er det faktisk ganske vanlig, også blant eldre språkbrukere.

Uansett hvordan man vrir og vender på det så blir det feil. Bortsett fra når man skal fortelle hvem sin ting det er.

Og også uansett hvem som bruker uttrykket - det er SÆRT!

[Gud]

Uansett hvordan man vrir og vender på det så blir det feil. Bortsett fra når man skal fortelle hvem sin ting det er.

Og også uansett hvem som bruker uttrykket - det er SÆRT!

Alle dialekter har sære trekk, og det må man bare akseptere. Når det gjelder skriftlige språk bør man selvfølgelig prøve så godt man kan å være korrekt.

[Stueloff]

Irriterer meg også over feil bruk av "hun" og "henne" i bokmål, det pleide å plage meg når jeg hørte folk med dialekter som minner om bokmål som brukte dette feil, før jeg tenkte over at her sier vi "ho" uansett hvilken form det er, så det blir vel noe ala å bruke "hun" til alt også.

Her uttales G-en i "òg", men ikke i "og".