Hvorfor må han alltid innvolvere kompisene?

[AnonymBruker]

Først må jeg bare si at vi har et fantastisk forhold ellers, så det jeg skal skrive om nå er det eneste "problemet". Og jeg ønsker ikke nødvendigvis å forandre han, men jeg ønsker å forstå hvorfor det er slik, sånn at jeg lettere kan manøvrere rundt det, eller eventuelt bli klarere når vi planlegger.

Jeg og kjæresten jobber slik at vi nesten bare har helgene sammen, bortsett fra et par timer på kvelden. Han jobber fra 08:00 - 15:30 og jeg jobber 16:00 - 21:00. Med andre ord så overlapper det slik at vi ikke sees stort i ukedagene. Jeg har prøvd å legge jobbdagene mine til slik at jeg kan jobbe når han har noe planlagt, slik at vi kan få en ekstra dag sammen en gang i blant.

Men så har det seg slik at hver gang vi skal finne på noe sammen så innvolverer han kompisene sine. Jeg trives godt med vennegjengen hans, og har ingenting i mot å være sammen med dem, men ikke HELE tiden. Noen ganger har jeg behov for litt kvalitetstid med kjæresten, UTEN vennene hans.

For eksempel; Jeg spør om vi kan ta en tur på kino sammen, for å gjøre noe koselig sammen bare vi to. Etter en viss nøling så går han med på det. Når vi skal dra har han plutselig avtalt med tre - fire kompiser om at vi skal se en helt annen film enn den vi planla, fordi en av kompisene hans allerede har sett den opprinnelige filmen. Nå er det ikke slik at jeg prøver å få han med på kino hver helg, ettersom at jeg vet at han ikke er overbegeistret for å dra på kino (han synes alltid at det er koselig når vi først er der) men en gang annenhver/tredjehver måned skader ikke, noen ganger må vi jo gjøre ting jeg liker også, ikke bare det han liker.

På fredag spurte jeg om vi to skulle ta oss en tur til sverige på lørdag. "Nei, jeg har så mye å gjøre, må rydde i kjelleren til pappa, og en hel masse annet, men sverige er jo åpent på søndag også det." okei, flott, søndag. Lørdag kommer, og plutselig skal han til en kompis. "Men skulle ikke du rydde i kjelleren til far'din?" "nei, det kan jeg ta en annen dag." "åja.. Men kommer du hjem litt tidlig i kveld da, slik at vi to kan gjøre noe kos sammen? Vi har nesten ikke sett hverandre denne uka" Det var helt greit, han dro og han kom tilbake, og nesten før han rekker å komme inn døra sier'n "Ja, vi drar til sverige i morgen da. Kjører klokka 11, fordi det passer best for X." "åh.." så begynner han å skrive melding "ja, jeg skal bare spørre X om han blir med" " eh? Du var jo til X for et kvarter siden?" Så ringer han Y og spør om han og dama vil bli med. FLOTT kjærestetur. (la meg legge til at Y også var hos X sammen med kjæresten min)

Som jeg sa i starten så trives jeg godt med vennene hans, men noen ganger blir det for mye. Jeg greier ikke å henge med i samtaler der de mimrer om gamle dager, eller der de snakker om felles interesser, slik som bil. Det er litt som om en rakettforsker skulle ha forklart prosessen med å lage en rakett til en femåring. Selv en femåring er i stand til å skjønne hva en rakett er, og hva det er meningen at den skal gjøre, men hvis rakettforskeren begynner å forklare den kjemiske prosessen som skjer når en rakett skal ta av, så vil ikke femåringen greie å henge med. Sånn føler jeg meg når de prater sammen om for eksempel bil. Og jeg vil ikke være partypooper, så jeg ender opp med å sitte stille i hjørnet mitt og smile tomt.

Der er dilemmaet, og så til spørsmålet; Hvorfor må han alltid ha med kompisene sine? Hvorfor er det så inn i helvetes vanskelig å ha en dag alene med meg? Og hvorfor kan ikke han anstrenge seg litt han også slik at timeplanen vår kan klaffe bedre? Kall meg gjerne egoist, eiesyk og sjalu, for når han bestandig prioriterer kompiser så blir jeg sjalu. Fordi JEG vil ha tid sammen med MIN kjæreste minst EN gang i uka.

Anonym poster: 4f530f6de6c7d92b5470925cde8d1188

[frøkna]

har du spurt eller sagt det rett ut til han? Menn er forferdelige til å ta hint, så du må nok ta det opp for at han skal skjønne det. Han tenker kanskje bare "the more the merrier" mens du vil ha kvalitetstid med kjæresten din, noe som er viktig!

[Gjest "gjest"]

Kanskje han ikke er interessert i å ha noe alenetid med deg?

[Gjest Error Sapiens]

Jeg kan svare av egen erfaring her. Var i et forhold der jeg på forhånd nesten avklarte at ja, jeg trenger å holde på med musikken min, og kjæresten min den gang var vitterlig klar over at vennene mine til tider også var nærmeste familie. Slik blir det ofte i tyveårene.

Hun bekreftet at dette var kult, og klaget ikke.

Vi kom til et visst punkt, og ting skulle ryddes opp i. Da bekreftet hun at hun egentlig ville ha meg hjemme så ofte som mulig, men at hun ikke ville si noe for å virke kul ovenfor vennene mine. Kanskje du er i ferd med å gjøre noe lignende? Her er kommunikasjon nøkkelen. Skal gå an å være i et forhold å være seg selv, uten å gå på kompromiss med seg selv hver gang eller ofte.

SPØR.

Endret 28. august 2012 av Error Sapiens

[AnonymBruker]

har du spurt eller sagt det rett ut til han? Menn er forferdelige til å ta hint, så du må nok ta det opp for at han skal skjønne det. Han tenker kanskje bare "the more the merrier" mens du vil ha kvalitetstid med kjæresten din, noe som er viktig!

Jada, jeg har også lært en del iløpet av forholdet vårt. Så hvis jeg vil noe så førsøker jeg å holde klar tale og si ting slik som de er. Vi har forsåvidt snakket om dette veldig mange ganger. Han var mye værre før, da kunne han finne på å avlyse kosekvelder fordi kompisen ville at han skulle bli med ut. Men han har blitt mye flinkere, og jeg ønsker ikke å mase på han mer om det. Nå prøver jeg egentlig bare å forstå..

Kanskje han ikke er interessert i å ha noe alenetid med deg?

Hvorfor i alle dager gidder han å være kjæresten min da? Han er en flott gutt, og kunne lett ha funnet seg noen andre.

Jeg kan svare av egen erfaring her. Var i et forhold der jeg på forhånd nesten avklarte at ja, jeg trenger å holde på med musikken min, og kjæresten min den gang var vitterlig klar over at vennene mine til tider også var nærmeste familie. Slik blir det ofte i tyveårene.

Hun bekreftet at dette var kult, og klaget ikke.

Vi kom til et visst punkt, og ting skulle ryddes opp i. Da bekreftet hun at hun egentlig ville ha meg hjemme så ofte som mulig, men at hun ikke ville si noe for å virke kul ovenfor vennene mine. Kanskje du er i ferd med å gjøre noe lignende? Her er kommunikasjon nøkkelen. Skal gå an å være i et forhold å være seg selv, uten å gå på kompromiss med seg selv hver gang eller ofte.

SPØR.

Som jeg skriver lenger opp i innlegget her så har vi snakket om det mange ganger. Hver gang det går over styr så tar jeg det opp, og han lover bot og bedring. Og det blir som oftest bedre, men det er museskritt. Jeg respekterer at han vil være mye med venner, og at han bruker mye tid på hobby. Men som jeg sier i åpningsinnlegget her så har han nesten hele uka på å gjøre alt dette, ettersom at jeg uansett jobber. Så hvorfor kan han ikke tilbringe for eksempel lørdag med meg? Er det virkelig å kreve for mye?

Anonym poster: 4f530f6de6c7d92b5470925cde8d1188

[Gjest Error Sapiens]

Beklager, uoppmerksomt av meg.

hmm... Kanskje dette er et tilfelle av en kar som ikke våkner før flyalarmen går?

Blir jo bare spekulasjoner uansett. For min del var det fordi jeg hadde slått meg til ro og stolte på henne.

Gedigen bommert av meg å ikke være synsk å skjønne at lunta brant.

[AnonymBruker]

Beklager, uoppmerksomt av meg.

hmm... Kanskje dette er et tilfelle av en kar som ikke våkner før flyalarmen går?

Blir jo bare spekulasjoner uansett. For min del var det fordi jeg hadde slått meg til ro og stolte på henne.

Gedigen bommert av meg å ikke være synsk å skjønne at lunta brant.

Litt usikker på om den var mynta på meg, men slik jeg har forklart så har jeg jo nevnt det opp til fler ganger. Ikke bare nevnt det, vi hadde faktisk en stor krangel om det når det gikk for langt (eller, jeg hadde en krangel og han venta til jeg var ferdig) - Så det skal jo ikke komme som noen overraskelse at jeg faktisk ønsker litt alenetid med han. Og han har blitt flinkere, for all del, jeg forventer ingen underverker.

Men siden du sier at du hadde det veldig likt, om at du ønsket å tilbringe mye tid med venner og hobby. Satte du noen gang av tid til kjæresten? Hadde du forsøkt å gjøre ting annerledes dersom kjæresten hadde gitt beskjed? Har du noen tips til meg for å nå igjennom til han, og forstå hvorfor det er så mye viktigere å være med kompiser hver dag enn å sette av litt tid til meg annet enn når vi skal sove?

Anonym poster: 4f530f6de6c7d92b5470925cde8d1188

[Gjest Gjest]

Begynner navnet hans på M?

[Gjest Error Sapiens]

Litt usikker på om den var mynta på meg, men slik jeg har forklart så har jeg jo nevnt det opp til fler ganger. Ikke bare nevnt det, vi hadde faktisk en stor krangel om det når det gikk for langt (eller, jeg hadde en krangel og han venta til jeg var ferdig) - Så det skal jo ikke komme som noen overraskelse at jeg faktisk ønsker litt alenetid med han. Og han har blitt flinkere, for all del, jeg forventer ingen underverker.

Men siden du sier at du hadde det veldig likt, om at du ønsket å tilbringe mye tid med venner og hobby. Satte du noen gang av tid til kjæresten? Hadde du forsøkt å gjøre ting annerledes dersom kjæresten hadde gitt beskjed? Har du noen tips til meg for å nå igjennom til han, og forstå hvorfor det er så mye viktigere å være med kompiser hver dag enn å sette av litt tid til meg annet enn når vi skal sove?

Anonym poster: 4f530f6de6c7d92b5470925cde8d1188

For det første: NEI, den var ikke siktet til deg. Da hadde jeg sagt det. Forum er ikke et sted for "mind games" med folk man ikke kjenner. Var mer parodisk over eget "uhell".

Men skjønner at du er usikker. Det synes jeg du kommuniserer svært godt her.

Jeg var nok ikke så flink som jeg burde ha vært, men hadde hun kommunisert det før det virkelig ballet på seg, hadde jeg nok prøvd å tilpasse meg mer.

Noen ganger ligger det ikke noe stort problem bak heller, man er kanskje bare litt låst i vaner.

"komforsonen" og lignende.

Veldig skummelt å gi mye tips her synes jeg, men i min bok er kjæreste også bestevenn. Altså noen det er like gøy å kaste Frisbee med som å sove med, om du skjønner.

[AnonymBruker]

Begynner navnet hans på M?

Dette er egentlig veldig unødvendig å spørre i slike tråder. Hva så om du vet hvem personen er? Da skremmer du bare vekk folk fra å dele ting på forum fordi de er redde for anonymiteten sin. Og selv om det deles mye ræl her, så er det faktisk mange som trenger hjelp også. Det er folk som lever i dårlige forhold og ikke klarer å samle nok styrke til å dra, før de får støtte på forumet. Hvis de da blir møtt med 'Er det D***** som bor i en by som begynner på B?' slutter disse og gi nok detaljer til at de kan få hjelp. Hvis du allerede vet hvem personen er og hva problemet er kunne du ha hjulpet for lengst, og hvis du ikke er så nærme så kan du ta med deg den nysgjerrige nesen din og snuse et annet sted.

/rant

Anonym poster: 784ef20c78df397bb259718570216723

[Gjest test123]

Broren min var sammen med en jente som var slik, hun var 21 og ville aldri være bare sammen med broren min.

[AnonymBruker]

Begynner navnet hans på M?

Nei, S.. Hvordan det?

Anonym poster: 4f530f6de6c7d92b5470925cde8d1188

[Susan Sto Helit]

Har du forsøkt å ta det opp der og da? Uten å anklage, men for å uttrykke hvor skuffet du egentlig ble?

Han har invitert andre med på kino og byttet film:

"OK, men skulle ikke vi på kino alene?"

"Jeg har ikke så lyst til å se den filmen jeg, så da får du dra med dem istedenfor da, og så finner jeg på noe annet."

Hvis han inviterer flere med på Sverigetur:

"Jeg trodde vi skulle reise bare oss jeg..."

Kommer han sent til deg når dere avtalte at han skulle komme tidlig:

"Hadde ikke vi en avtale om at du skulle komme tidligere?" "Jeg har vært bekymret for om noe hadde hendt deg" "Hadde jeg visst du kom så sent, hadde jeg reist på besøk til en venninne og kommet hjem nå jeg også."

Som regel krever slike bemerkninger en form for forklaring på hvorfor han har valgt å be med flere på det dere to skulle gjøre alene. Og da får du jo svaret på hvorfor han har tenkt som han gjorde.

Og det at han ikke overholder avtaler dere imellom er jo greit å gjøre han oppmerksom på.

En ting er om han sier ifra så du har mulighet til å endre dine planer også. Men om han endrer deres planer ettersom det passer han, og forutsetter at du er tilgjengelig når det passer han. Ja, da ville jeg sluttet å være så tilgjengelig.

[lillemia]

Har du forsøkt å ta det opp der og da? Uten å anklage, men for å uttrykke hvor skuffet du egentlig ble?

Han har invitert andre med på kino og byttet film:

"OK, men skulle ikke vi på kino alene?"

"Jeg har ikke så lyst til å se den filmen jeg, så da får du dra med dem istedenfor da, og så finner jeg på noe annet."

Hvis han inviterer flere med på Sverigetur:

"Jeg trodde vi skulle reise bare oss jeg..."

Kommer han sent til deg når dere avtalte at han skulle komme tidlig:

"Hadde ikke vi en avtale om at du skulle komme tidligere?" "Jeg har vært bekymret for om noe hadde hendt deg" "Hadde jeg visst du kom så sent, hadde jeg reist på besøk til en venninne og kommet hjem nå jeg også."

Som regel krever slike bemerkninger en form for forklaring på hvorfor han har valgt å be med flere på det dere to skulle gjøre alene. Og da får du jo svaret på hvorfor han har tenkt som han gjorde.

Og det at han ikke overholder avtaler dere imellom er jo greit å gjøre han oppmerksom på.

En ting er om han sier ifra så du har mulighet til å endre dine planer også. Men om han endrer deres planer ettersom det passer han, og forutsetter at du er tilgjengelig når det passer han. Ja, da ville jeg sluttet å være så tilgjengelig.

Enig!

Dersom han fortsatt ikke skjerper seg, kan du la være å bli med når han drar kompisene med på noe dere skulle gjøre alene. Så lenge han får være med både deg og kompisene sine, blir det på en måte win-win for ham.

Neste gang dere har avtalt å dra på kino ALENE, ogå han likevel inviterer vennene med, sier du bare at du ikke blir med, fordi du trodde det bare skulle være dere to. Etter hvert innser han kanskje at det ikke er så lurt å dra med seg kompisene sine, hvis det betyr at han ikke får se deg så ofte.

[Bernardette]

Hvorfor prøver du å overbevise deg selv om at dere "egentlig har et fantastisk forhold altså" ??