Er jeg teit som krever dette av mannen? føler meg dum

[Havbris]

Jeg har på følelsen av at dette med bursdagen ikke er det stedet der skoen trykker mest. Kanskje litt manglende kommunikasjon og misforståelser, samt litt hinting og forventning om at den andre skal kunne lese tanker. Og vips - så kan de mest trivielle ting i hverdagen bli til tikkende konfliktbomber.

[Gjest Katten.]

Hadde jeg fått en slik reaksjon fra partneren, så ville jeg ha blitt lynende forbanna. Da kunne hun ha glemt en feiring senere, når hun prøver å guilt-trippe meg fordi jeg må på jobb.

Heldigvis, så har jeg aldri engasjert meg i slike kvinner.

[Gjest Sophie Magdalene]

Jeg vet ikke, men det høres jo litt ut som dette ikke er en engangshendelse. Til dere som applauderer mannen, hadde dere akseptert det hvis dere aldri ble prioritert? Jeg hadde ikke orket det. Men da må man selvfølgelig kommunisere og vurdere hva som er best, og hva hver part er villig til å leve med.

Vi kvinner må klare å innse at det faktisk ikke er alle menn som mener at bursdager er noen viktige merkedager. Min mann er sånn og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Det alltid jeg som fikser kake og lager det spesielt for alle i familien når de fyller år - og når jeg fyller år så får jeg som regel en gave, men det er rett som det er at en av ungene glemmer at jeg har bursdag og plutselig kommer på det 3 dager etterpå. Og det har hendt mer enn en gang at mannen har jobbet både på mine dager, ungenes dager og ikke minst sine egne bursdager.

Sånn er det å bli voksen, man kan ikke gå rundt og forvente at andre skal ha samme syn på alt som en selv har.

Jeg elsker å lage til for andre - men blir slett ikke såret fordi om familien har andre planer eller må jobbe slik at vi ikke få tid til kakeslabaras akkurat når jeg hadde tenkt det. Det viktigste for meg er å glede andre og lage dagen spesiell for dem ..

Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad har jeg lært og det stemmer mer enn noe annet.

Endret 29. august 2012 av Sophie Magdalene

[Gjest BettyBoop]

Det er vel et hypotetisk dilemma, all den tid dette handlet om en bursdagsfeiring som han ikke kunne delta på? Er en viss forskjell på å overse barna sine eller la familien vike for jobben i alle situasjoner

Jojo men har han ikke tid til damas bursdagsfeiringer vil han ha tid til barnas? Det er ikke så hypotetisk.

[Gjest Wolfmoon]

Vi kvinner må klare å innse at det faktisk ikke er alle menn som mener at bursdager er noen viktige merkedager. Min mann er sånn og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Det alltid jeg som fikser kake og lager det spesielt for alle i familien når de fyller år - og når jeg fyller år så får jeg som regel en gave, men det er rett som det er at en av ungene glemmer at jeg har bursdag og plutselig kommer på det 3 dager etterpå. Og det har hendt mer enn en gang at mannen har jobbet både på mine dager, ungenes dager og ikke minst sine egne bursdager.

Sånn er det å bli voksen, man kan ikke gå rundt og forvente at andre skal ha samme syn på alt som en selv har.

Jeg elsker å lage til for andre - men blir slett ikke såret fordi om familien har andre planer eller må jobbe slik at vi ikke få tid til kakeslabaras akkurat når jeg hadde tenkt det. Det viktigste for meg er å glede andre og lage dagen spesiell for dem ..

Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad har jeg lært og det stemmer mer enn noe annet.

Hvis du ser på det jeg skriver så sier jeg jo at jeg tolker dette som noe mer enn en engangshendelse, og at utsagn som "jobben kommer alltid først" ikke er noe jeg ville ha orket å levd med.

Etter siste innlegget til ts, så står jeg for det jeg skrev i første innlegg mer enn noen gang. Det høres ikke ut som om mannen til ts gjør noe som helst for å gjøre henne glad, heller det motsatte. Så da må de kommunisere hva de ønsker, og ts må ta en avgjørelse for sitt liv. Jeg hadde ikke orket å leve i den situasjonen hun forespeiler, hun må selv vurdere om hun gjør det.

[Gjest Wolfmoon]

*snipp*

Og du kan forresten holde den, "vi kvinner" for deg selv også. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om merkedager. Brutte løfter, og nedprioritering derimot, det har jeg veldig mye i mot.

[Mixic]

Ja det er jo KJEMPEARTIG å feire bursdagen med en sur og gretten dame. Mindre lyst til å tilbringe tid med deg da vet du . Når du blir sur forsvinner han iallefall ut med jobben sin fremfor og må stå til ansvar ovenfor deg over en jobb han må gjøre. Kvinnfolk....

Hvorfor hadde hun i så fall vært "sur og gretten"? Kanskje han burde tenkt seg litt om før han formulerte seg? Det er tross alt HENNES bursdag.

Og hva mener du med at hvis hun er sur forsvinner han ut døra med jobben? Skal ikke hun få lov å vise reaksjonen sin? Skal hun undertrykke sine følelser i frykt for at han drar? Hun gjør overhode inget galt i å reagere på noe hun selv anser viktig. Det høres ut som du mener hun burde være takknemlig at han i det hele tatt gidder..

[Gjest Sophie Magdalene]

Hvorfor hadde hun i så fall vært "sur og gretten"? Kanskje han burde tenkt seg litt om før han formulerte seg? Det er tross alt HENNES bursdag.

Og hva mener du med at hvis hun er sur forsvinner han ut døra med jobben? Skal ikke hun få lov å vise reaksjonen sin? Skal hun undertrykke sine følelser i frykt for at han drar? Hun gjør overhode inget galt i å reagere på noe hun selv anser viktig. Det høres ut som du mener hun burde være takknemlig at han i det hele tatt gidder..

Så du mener at han må respektere at hun synes det er viktig med bursdagen sin - men hun trenger ikke akseptere at han mener at det er viktigere å stille opp på jobb? Ærlig talt, tror enkelte trenger å få litt bakkekontakt her.

[Mixic]

Nå nevner du jo mye som stiller ting i annet lys da.

Runddag er nokså stort for mange, med familieselskap osv.

Og du droppet jobben fordi han syntes det ble brukt så mye bensin da..?

Du gjør alt husarbeid for han har aldri vært flink til å vaske og lage mat..?

Og du spurte han om du kunne reise til familien din og kose deg, mens han sa grettent du kunne bli hjemme og så ble du hjemme..?

Dette dreier seg om noe mer alvorlig enn en bursdagsfeiring du!

Ut fra dette du skriver høres ikke dette forholdet videre sunt ut for deg, syns nå jeg.

Hvorfor skal man sløse tid på en mann som tar deg for gitt? Det er nemlig slik jeg anser det, som sagt ut fra det du skriver. Jeg kjenner ikke dere personlig selvsagt, men du høres ikke spesielt lykkelig ut.

Jeg vet det kan være vanskelig, men du må slutte å unnskylde deg for å ha behov og ønsker! Ta plass! Hvis det ikke funker - gå ut døra! Så kanskje han innser at noe må forandres, hvis ikke er du hvertfall kvitt ham!

[Gjest Wolfmoon]

Så du mener at han må respektere at hun synes det er viktig med bursdagen sin - men hun trenger ikke akseptere at han mener at det er viktigere å stille opp på jobb? Ærlig talt, tror enkelte trenger å få litt bakkekontakt her.

For min del, jeg mener at mennesker med så utrolig ulike prioriteringer (han prioriterer jobben, hun får ikke jobbe) aldri vil ha et lykkelig liv sammen. Og at en person ikke skal måtte tilfredsstille den andre, men de må ta vare på hverandre. Noe jeg, helt ærlig, ikke ser at skjer her.

[Mixic]

Så du mener at han må respektere at hun synes det er viktig med bursdagen sin - men hun trenger ikke akseptere at han mener at det er viktigere å stille opp på jobb? Ærlig talt, tror enkelte trenger å få litt bakkekontakt her.

Ja, han burde respektere det, syns jeg. Dette er viktig for henne og det burde han anerkjenne. Hvis han ikke har mulighet til å ta fri, greit nok, men da skal han gjøre det godt igjen - siden dette er viktig for henne. Jo, hun burde akseptere at han må jobbe, jeg forstår ansvaret, men hvorvidt dette var en nødsituasjon når han er montør.. det kan sikkert ses nærmere på. Det vet jeg ærlig talt ikke.

Jeg har bakkekontakt, kanskje ikke på måten du mener er rett, men det er jo det som er hele greia - vi har alle forskjellige meninger.

[AnonymBruker]

Så du oppfordrer altså ts til å være sint så hun kan kjefte mer selv om livet handler om å ha det bra sammen? Tror du en mann har det bra sammen med en egoistisk og selvopptatt kvinne som mener han skal "offre" ting for henne? Jeg syns det var utrolig mange umodne jentunger som kommenterte i denne tråden.

Anonym poster: 3957fd0e3188a486516b71bc5e459bf3

"Ha det bra SAMMEN" ja, ikke alene på store merkedager. I vårt forhold jobber vi for å leve, vi lever ikke for å jobbe. Vi gir og tar, og ofrer for hverandre ja. Er vi sure så gir vi beskjed sånn at vi kan ha det bra sammen, svaret kan da hvertfall ikke være å sitte inn med alt for å skåne den stakkars mannen?

Jeg syns det var utrolig mange bitre gutter som kommenterte i denne tråden. <br /><br /> Anonym poster: 3a15db005b2694c6c42c7964577b0774

[Gjest siri]

forventer åsså at samboer stiller opp på bursdag, trenger ikke være noe stort men det å bare være med meg. man jobber NESTEN hele året, bursdag er bare en gang i året. som regel har man mulighet til å si nei til jobb- det har jeg flere ganger. han var rørlegger, regner med det er en del rørleggere i firmaet og sansynligvis var ikke ALLE andre opptatt! jeg liker både å feire min bursdag og samboeren sin

det hadde vært noe annet hvis han hadde en fast vakt akkurat den dagen, men å takke ja til å jobbe ekstra... hvis han ikke spurte noen andre om de kunne jobbe så JA da hadde jeg blitt sur. alle må få lov til å ha sin mening om sin bursdag, enten du liker å feire eller ikke.

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at jeg aldri kunne levd med en som setter jobben først. Vi jobber for å leve. Vi lever ikke for å jobbe.

Det triste er at midt i 40-årene (50-årene for de litt tregere) ser de tilbake på livet og innser at mesteparten av tiden er kastet vekk på en arbeidsgiver som ikke bryr seg om man er død eller levende, så lenge man først har trent opp en erstatter. Eller man sitter i 30-årene i dyp depresjon pga oppsigelse under nedskjæringer.

Nei, TS, det er å forvente å bli prioritert over noe så mundant som jobb.

Og til dere som mener det ikke er det: Hvor unik er kjæresten i forhold til arbeidsplassen? Hvilke av de to er lettest å erstatte? For meg er det jobben. For de som prioriterer jobben høyest? For dem er det kjæresten...

Anonym poster: 60ca44db07f69a770f7b00cccaea15b7

[Gjest ViktigMedJobb]

Dette er kansje litt off-topic, men jobb er da viktig det også. Bare tenk på hvor mange timer en er på jobb hver dag? En som sover 8 timer i døgnet og jobber 8 timer om dagen tilbringer halvparten av sine våkne timer på jobb store deler av livet. Det at en ikke stiller opp når nøden er der på en arbeidsplass er noe sjefen kan komme til å huske når han/hun skal forfremme en ansatt eller oppjustere en stilling, eventuelt husker sjefen den som stilte opp og forfremmer vedkommende. I mange stillinger er det slik at når en begynner i bedriften må en klatre for å komme langt og for å nå sine ambisjoner.

Jeg setter utdanning og jobb ekstremt høyt da jeg tilbringer nesten halve mitt voksne liv på jobb. Jeg går ikke på jobb med holdningen "jeg må jobbe for å overleve", jeg går på jobb med holdningen "hva kan jeg gjøre i dag for at jeg kan trives enda bedre på det stedet hvor jeg tilbringer halvparten av tiden min"

Jeg er på den annen side enig i at TS sin samboer ikke behandlet henne særlig bra. Selv om en mener at bursdager er noe tåpelig å feire i voksen alder (mener dette selv), så holder en det for meg selv og respekterer at andre kan setter pris på det, spesielt kjærester/samboere/ektefeller siden de har en så pass viktig rolle i livet. Samboeren burde også prøve å gjøre opp for det ved f eks å feire neste ledige dag som passer begge. Så jeg kan forstå situasjonen til TS, men syntes at samboeren har en legitim grunn for å utsette feiringen.

[Gjest Mysticgirl]

Hvorfor hadde hun i så fall vært "sur og gretten"? Kanskje han burde tenkt seg litt om før han formulerte seg? Det er tross alt HENNES bursdag.

Og hva mener du med at hvis hun er sur forsvinner han ut døra med jobben? Skal ikke hun få lov å vise reaksjonen sin? Skal hun undertrykke sine følelser i frykt for at han drar? Hun gjør overhode inget galt i å reagere på noe hun selv anser viktig. Det høres ut som du mener hun burde være takknemlig at han i det hele tatt gidder..

Ja, sure kvinnfolk og mannfolk er det verste jeg vet, så jeg skjønner godt at han drar ut med jobben når reaksjonen hennes er slik. Feir bursdagen en annen dag og slutt å syt over alt!

[AnonymBruker]

Ts her.

Det ble ikke noe særlig feiret etterpå, bare ett kort besøk hos familien på kvelden men det var ingen feiring, bare ett vanlig besøk. Nå kjenner jeg bare at jeg driter i bursdagen, ja jeg ville satt pris på om han gjorde litt utav det slik jeg ønsker og gjøre for han, men nei..

Og han er mann, jeg kan ikke forvente at han hjelper med klesvasken og hushjelpingen, han gjør det jo til tider, men jeg gjør det mer. Og jeg lager middagen til han, men jeg tilbyr jo, og han lager middag en gang i måneden..

Jeg innser jeg gjør mye for han, jeg er hjemmeværende så det er bare fair deal at jeg tar meg av husarbeidet, men jeg gjorde også mye for han da jeg var i jobb, men da var han flinkere i oppvasken.

Uansett.. ja det ligger gjerne litt mer i det at jeg ble irritert at han ikke offret for bursdagen min, jeg forstår det er viktig med arbeid også. Jeg har tenkt tanken å bare reise fra ham, men det klarer jeg ikke, vi koser oss sammen, når jeg ikke tenker på alle de små tingene som irriterer.

Anonym poster: 4a8f0d21b4d57d97e595a4cc2a6b4db5

[Eliisa]

Jeg forstår godt at du ble lei deg, ts! Hadde jeg vært deg hadde jeg nok ikke blitt så såret over at han måtte jobbe, men måten han reagerte på. Det er mange, meg selv inkludert, som mener at bursdager er viktig å feire - uavhengig av om man er 9 år eller 90. Det er en dag i året og det er viktig å bli "feiret" av og til. Det ble nok ekstra sårt at du hadde gledet deg til at dere to skulle feire, før det gikk over i at du ble sittende alene.

[Gjest BettyBoop]

Ja, sure kvinnfolk og mannfolk er det verste jeg vet, så jeg skjønner godt at han drar ut med jobben når reaksjonen hennes er slik. Feir bursdagen en annen dag og slutt å syt over alt!

Er barnslig med å reagere med å stikke av på jobb for å unngå konflikter og da. Og ts ble vel mer lei seg enn sur?