Aldersforskjell 18 og 25

[AnonymBruker]

antaglig med av når man er 18 har man akk blitt myndig, og enda ikke ferdig på skole, utdanning osv, noen er til og med ikke ferdig med å ha det gøy å feste, mens folk over 25 virker mer "voksen". Dette er jo realiteten for noen, men så avgjort ikke alle. Og spesielt ikke hvis han på 25 er sammen med deg, så er nok dere på akkurat samme sted i livet når dere klarer å holde sammen!

Vi er begge lærlinger, han jobbet noen år før han var sikker på hva han ville gjøre. Han blir riktignok ferdig utdannet et år før meg, men så stor forskjell er det ikke. I tillegg har vi begge ekstra jobber. Jeg har aldri vært et festmenneske. Det kan være den tiden kommer, men det tar vi som det kommer. Men jeg kommer aldri til å reke ute hver eneste helt, det er jeg sikker på.

Anonym poster: fed7f8c01174e8c6d94ef1ff90f39315

[Gjest Jentehumor]

Det høres egentlig ut som et kjipt liv hvis man skal være ferdig med fest og moro i en alder av 18 år.

Hvis det er ditt tilfelle så er det nok det, spesielt hvis kjæresten som er eldre og ikke er så hypp på at du skal dra ut å feste. Eller omvendt at han/hun vil ha det morro og du ikke er så interesert i det.

Men i feks mitt tilfelle er jeg avholds, men drar likevel gjerne ut en tur med venner for å ha det gøy en gang i blant, og tar gjerne kjæresten med selv om han nyter alkohol. Jeg har det bedre uten alkohol og fest på andre måter!

Vi er alle forskjellige, og jeg har det utrolig fint slik jeg har valgt det, og opplever like mye kanskje enda mer en andre. Meg og kjæresten er ganske like, og for ham som er mye eldre en meg tar det som en fordel at jeg ikke er interesert i fest, fyll og "løssluppenhet". Jeg tvang meg selv til å prøve før jeg traff min utkårede, men det var et stort ork hver gang..

Men så har vi andre forhold (ansett alder eller aldersforskjell) hvor festing er viktig og de har det flott sammen på denne måten. Og det kan jo kanskje være ditt tilfelle?

Endret 27. august 2012 av Jentehumor

[AnonymBruker]

Skulle tro en på 25 heller ville få seg et ordentlig kvinnfolk, og begynne å tenke på famile osv.

Og ikke bli sammen med noen som ikke er ferdig på vgs engang...

Anonym poster: 11ca1b6ef3da6294281a2f9e31f7cdfc

[AnonymBruker]

Skulle tro en på 25 heller ville få seg et ordentlig kvinnfolk, og begynne å tenke på famile osv.

Og ikke bli sammen med noen som ikke er ferdig på vgs engang...

Anonym poster: 11ca1b6ef3da6294281a2f9e31f7cdfc

skulle tro, at en på 25 som ikke er moden nok, kanskje vente med det som en på 18 år?

Anonym poster: ee6e934c1f2128a30c060ba51eb22017

[Gjest Gjest]

Alle prøver her å lage generelle lover for hvilken aldersforskjell som er akseptabelt. Det blir helt feil. Når en kvinne eller en mann har fylt 18 år, er hun eller han myndig og står fritt til å velge hvordan en ønsker å leve. Det er selvfølgelig litt merkelig at en kvinne på feks 18 ønsker å være sammen med en mann 40 år. Men 5-6 års aldersforskjell trenger ikke å være av betydning. Det er opp til hver enkelt av oss, og hvis noen har dårlig erfaring, så trenger ikke denne erfaringen å gjelde alle på 18 og 25 år som ønsker å etablere seg. Dette må da være en privatsak, og ikke en rettesnor alle skal følge.

Jeg sier bare en ting. Den som intet våger, intet vinner

[Gjest Purple Haze]

Jeg var 18 og eksen 25 da vi ble sammen. Vi ble gift og fikk to barn sammen

Det hører med til historien at vi er skilt, men det kan man jammen bli om man gifter seg som 40-åring også.

[AnonymBruker]

Skulle tro en på 25 heller ville få seg et ordentlig kvinnfolk, og begynne å tenke på famile osv.

Og ikke bli sammen med noen som ikke er ferdig på vgs engang...

Anonym poster: 11ca1b6ef3da6294281a2f9e31f7cdfc

Hehe, jeg er da virkelig like langt i utdanningen som han. Omtrent ihvertfall. Han har vært lærling et år mer enn meg..

Anonym poster: fed7f8c01174e8c6d94ef1ff90f39315

[HeltNyIgjen]

da jeg var 14 hadde jeg venner som var sammen med 30 åringer...det er ekkelt det! (og ulovlig)

men 18-25 er ingenting

[AnonymBruker]

da jeg var 19 var jeg sammen med en på 31. aldri en eneste gang fått negative kommentarer. men nå har vi en del felles venner og da. så de kjente jo begge fra før av så kansje derfor...

Anonym poster: 646f905df467ae384eea2d3f51e06c06

[AnonymBruker]

Virker som om det er vi som bare har vært uheldig..

Anonym poster: fed7f8c01174e8c6d94ef1ff90f39315

[Vær-kvinnen]

Jeg traff min mann ett par måneder føt jeg ble 19, han hadde da akkurat fylt 25. Vi har nå vart sammen i snart 14 år. Går helt fint det. Men viktig at han gir deg rom til å studere å leve livet som andre studenter i årene som kommer, selv om han kanskje er ferdig med den biten.

[Vær-kvinnen]

Så først etterpå at dere er omtrent likt i utdannelsen, så da er ikke det heller et problem. Men vent litt med familiestifting og andre store forpliktelser, og lev livet

Endret 29. august 2012 av Vær-kvinnen

[RockyRose]

Hadde nokon fortalt meg om den aldersforskjellen i eit nytt forhold, hadde eg ikkje tenkt over det ein gang. Dei fleste kvinner er eldre mentalt enn menn på sin alder, spesielt i 18 års alderen (veit eg av erfaring.) så er normalt å gå eit par år opp. Og når de beggje er på same stadie under studie og familie, så ser eg ingen grunn for at dette skulle vere grunnen for at det ikkje skulle funke..

[Tirius]

En 18-åring er i praksis et barn, dvs. bor hjemme og har ikke ansvar for seg selv. En 25-åring er voksen og har vært ansvarlig for seg selv i flere år. Det er åpenbart at det ikke er en match. Jeg hadde i hvert fall aldri vært sammen med en fjortis da jeg var 25.

Anonym poster: 1888b52fb3a31f2b59d6126cf243ae61

Ikke akkurat, kanskje? Selv hadde jeg som 18-åring bodd hjemmefra i drøye 2 år og hadde ansvaret for meg selv. Joda, jeg fikk jo noe pengehjelp hjemmefra og var hjemme i helgene. Men jeg var jo faktisk også ansvarlig for meg selv hele uka. Og det er vel like mye regelen som unntaket for norske 18-åringer.

TS: jeg møtte kjæresten min når jeg var 18, han var 25. I dag har vi vært kjærester i 4 år, samboere i 2, er forlovet og venter baby i februar. Vi har også fått noen negative kommentarer, noe jeg aldri helt har forstått. Jeg kan forstå aldersforskjell der man er på HELT forskjellige stadier i livet og ikke har samme ønske om de neste årene, men der var vi jo faktisk relativt likestilte, med unntak av at jeg tok utdanning. Lykke til, kos deg!