Usikker....

[AnonymBruker]

jeg har en kjæreste som jeg elsker over alt, men han har ikke jobb og lever på sosialen for tiden.. Jeg merker jeg faktisk blir deprimert av at han ikke klarer å få seg jobb, mens jeg studerer for harde livet. Han blir bare sur når jeg maser om jobb også, og nå har det gått en laaang stund siden han hadde jobb.

Det er mange ganger jeg har hatt lyst til å gjøre det slutt, for det virker ikke som han har så lyst på jobb med det første.. og hvordan framtid er det med en sånn "mann"?

vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget.... men jeg klarer rett og slett ikke gjøre det slutt heller, for jeg er så utrolig glad i gutten!

UFF!! hva hadde dere gjort?

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b

[Gjest Violetta]

Hva lever han av? Hvilke fremtidsplaner har han? Hvilke planer har han for å forsørge seg hvis han ikke vil jobbe?

Veldig avgjørende spørsmål om du spør meg...

[AnonymBruker]

han lever som sagt på sosialen.

Han vil ha seg en jobb, men klarer ikke få seg en. Han bare søker på ledige stillinger, men jeg har sagt han burde oppsøke butikker osv selv.

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b

[Gjest Gjest_Michelet]

han lever som sagt på sosialen.

Han vil ha seg en jobb, men klarer ikke få seg en. Han bare søker på ledige stillinger, men jeg har sagt han burde oppsøke butikker osv selv.

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b

Man kan bli ganske deprimert av å føle seg unyttig og gå uten jobb over tid og få avslag på avslag på søknader.Da kan man etterhvert miste motivasjonen og troen på at man skal klare å komme seg ut i arbeidslivet igjen.Kan hende han føler det slik?

Høres ut som det kan være lurt for ham å ta kontakt med Nav og få aktiv hjelp til å komme seg ut i arbeidslivet igjen,evt. jobbsøkerkurs/praksisplass for å få opp motivasjonen igjen.

[AnonymBruker]

han er i kontakt med nav og har gått noen kurs, men orket ikke det mer, fordi han syns det var unødvendig og kjedelig...

han har tydelig sagt til nav at han vil ha hjelp av de til å få jobb, men har altså ikke fått noe ved hjelp av de..

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b

[Gjest Violetta]

Han har selv ansvar for å skaffe seg jobb, det er ikke nav sitt ansvar.

[Caramela]

Det jeg ville gjort, eller rettere sagt, det jeg gjorde, det var å gjøre det slutt.

Etter et år uten å gjøre noe annet enn å sitte inne og spille dataspill, og få penger fra NAV, uten å søke jobber, uten tanker om fremtiden. Nei, det var ikke en mann for meg. Dersom det gjør han lykkelig, så får det være opp til han, men jeg var ikke lykkelig. Alt ble for usikkert. En mann som ikke gidder å forsøke å få seg jobb en gang viser sider ved karakteren jeg ikke tiltrekkes av.

Var utrolig glad i fyren, og ville egentlig ikke at det skulle bli som det ble. Men jeg måtte ta et valg, og angrer ikke. Enda et år har gått, og han er fremdeles arbeidsledig...

[AnonymBruker]

Det jeg ville gjort, eller rettere sagt, det jeg gjorde, det var å gjøre det slutt.

Etter et år uten å gjøre noe annet enn å sitte inne og spille dataspill, og få penger fra NAV, uten å søke jobber, uten tanker om fremtiden. Nei, det var ikke en mann for meg. Dersom det gjør han lykkelig, så får det være opp til han, men jeg var ikke lykkelig. Alt ble for usikkert. En mann som ikke gidder å forsøke å få seg jobb en gang viser sider ved karakteren jeg ikke tiltrekkes av.

Var utrolig glad i fyren, og ville egentlig ikke at det skulle bli som det ble. Men jeg måtte ta et valg, og angrer ikke. Enda et år har gått, og han er fremdeles arbeidsledig...

Uff.... det er akkurat slik han er. Jeg får gi han litt tid til, og hvis han ikke skjerper seg får jeg vurdere en pause eller brudd, selv om jeg ikke ser for meg at jeg kommer til å klare det. er SÅ glad i han!!!

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b

[Capt. Obvious]

Uff.... det er akkurat slik han er. Jeg får gi han litt tid til, og hvis han ikke skjerper seg får jeg vurdere en pause eller brudd, selv om jeg ikke ser for meg at jeg kommer til å klare det. er SÅ glad i han!!!

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b

Om han er deprimert fordi han ikke får seg jobb så er det ikke spesielt konstruktivt å sparke en som allerede ligger ned med å komme med et ultimatum eller trusler. Hvis han bare sitter inne hele dagen og ikke løfter en finger så tyder dette på en depresjon. Da bør du hjelpe han til en lege/behandling samtidig som han søker/oppsøker jobb, dette er det eneste konstruktive.

[AnonymBruker]

han er ikke deprimert, men lat. Jeg gjør alt jeg kan for at han skal få seg jobb, men han blir bare sur når jeg prøver å hjelpe han. Hvis han virkelig hadde hatt lyst på en jobb hadde han jo stått på.

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b

[Caramela]

han er ikke deprimert, men lat. Jeg gjør alt jeg kan for at han skal få seg jobb, men han blir bare sur når jeg prøver å hjelpe han. Hvis han virkelig hadde hatt lyst på en jobb hadde han jo stått på.

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b

Eksen min var også lat. Rett og slett latskap. NAV hadde ulike jobbtilbud til han, men alt var bare nei,nei,nei. Det var ikke det han ville gjøre, det var ikke det han kunne tenke seg. Og når jeg da spurte hva han kunne tenkt seg, eller hva han ville. Så visste han ikke, men han visste bare at han ikke ville.

Jeg valgte å la det hele ligge, sånn at han ikke skulle føle det ble mas fra min side også. Tenkte at han må jo få tid til å finne ut av ting. Men han gadd ikke å gjøre noe konstruktivt.

Det er vanskelig å tenke konstruktivt for andre parten, når det ikke vises noe initiativ til at den det gjelder i det hele tatt forsøker. Det er utmattende når ingenting skjer. Man vil jo det beste for partneren sin, men også det beste for en selv. Vi hadde vært sammen i 4 år, og fremdeles bodde han hjemme hos sin mor i en alder av 27, uten jobb, uten andre hobbyer enn dataspillingen og uten ambisjoner for fremtiden. Jeg, som er et arbeidsjern, jobbet fulltid og studerte deltid, jobbet i sommerferien i en annen jobb for å få erfaring ifht studier, har mål for fremtiden jeg ønsker å nå. Ser for meg en a4 fremtid med mann, barn, stasjonsvogn og det som er. Ettersom dagene gikk uten at han forsøkte noe, bleknet ønskene mine for fremtiden. Hvordan kunne jeg oppnå det jeg ønsker når han ikke viste interesse for å få seg jobb, ei heller tanker om samboerskap?

Vi skiltes som venner, triste begge to fordi vi var så uendelig glad i hverandre. Men ingen var helt lykkelig fordi vi var på forskjellige plan. Det eneste riktige var å splitte opp. Og det er klart at den langvarige arbeidsløsheten var det som gjorde at glasset rant over.

[Caramela]

Nå skrev jeg bare om meg og mitt, men når det gjelder deg TS, og min erfaring, så tenker jeg at du bør gjøre det du føler er riktig for deg. Er det riktig for deg å gi han tid, så gjør du det. Og da tror jeg at det kan være en idé å gi han tid uten å nevne jobbsituasjonen, han kan oppfatte det som mas, og således bli som et trassig barn og tenke at "da vil jeg hvertfall ikke gjøre noe".

Dersom han viser tegn til å være deprimert så har jeg ingen erfaring på det området og tenker at du bør lytte til andre råd.

Men husk deg selv oppi det hele

[AnonymBruker]

Eksen min var også lat. Rett og slett latskap. NAV hadde ulike jobbtilbud til han, men alt var bare nei,nei,nei. Det var ikke det han ville gjøre, det var ikke det han kunne tenke seg. Og når jeg da spurte hva han kunne tenkt seg, eller hva han ville. Så visste han ikke, men han visste bare at han ikke ville.

Jeg valgte å la det hele ligge, sånn at han ikke skulle føle det ble mas fra min side også. Tenkte at han må jo få tid til å finne ut av ting. Men han gadd ikke å gjøre noe konstruktivt.

Det er vanskelig å tenke konstruktivt for andre parten, når det ikke vises noe initiativ til at den det gjelder i det hele tatt forsøker. Det er utmattende når ingenting skjer. Man vil jo det beste for partneren sin, men også det beste for en selv. Vi hadde vært sammen i 4 år, og fremdeles bodde han hjemme hos sin mor i en alder av 27, uten jobb, uten andre hobbyer enn dataspillingen og uten ambisjoner for fremtiden. Jeg, som er et arbeidsjern, jobbet fulltid og studerte deltid, jobbet i sommerferien i en annen jobb for å få erfaring ifht studier, har mål for fremtiden jeg ønsker å nå. Ser for meg en a4 fremtid med mann, barn, stasjonsvogn og det som er. Ettersom dagene gikk uten at han forsøkte noe, bleknet ønskene mine for fremtiden. Hvordan kunne jeg oppnå det jeg ønsker når han ikke viste interesse for å få seg jobb, ei heller tanker om samboerskap?

Vi skiltes som venner, triste begge to fordi vi var så uendelig glad i hverandre. Men ingen var helt lykkelig fordi vi var på forskjellige plan. Det eneste riktige var å splitte opp. Og det er klart at den langvarige arbeidsløsheten var det som gjorde at glasset rant over.

Uff, det her så vanskelig... det går jo utover hele livet mitt også. Vil jo gjerne flytte med han, men det går jo ikke så lenge han driver på sånn. Vet ikke hvor lenge til jeg orker dette.. Ser også for meg en a4 fremtid med mann, barn det som hører til

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b

[Capt. Obvious]

Bah, hva er vitsen egentlig? De fleste vet jo hva som skjer når en kvinne ikke syntes mannen sin gjør det bra nok. Det er mulig han sliter og han bør få hjelp, men hva skjer når han først får en jobb mon tro?

Da mener du vel at det han gjør ikke er bra nok, at han ikke tjener nok penger i jobben han har fått seg eller ikke kan få en bra nok karriere.

[Caramela]

Bah, hva er vitsen egentlig? De fleste vet jo hva som skjer når en kvinne ikke syntes mannen sin gjør det bra nok. Det er mulig han sliter og han bør få hjelp, men hva skjer når han først får en jobb mon tro?

Da mener du vel at det han gjør ikke er bra nok, at han ikke tjener nok penger i jobben han har fått seg eller ikke kan få en bra nok karriere.

Ja. Det er akkurat sånn det er....

Jeg bryr meg katta om hva slags jobb mannen har, så lenge han gjør noe, og så lenge han trives med dette noe han gjør. For min del er det irrelevant om han er kirurg, advokat, lastebilsjåfør eller snekker. Men en fast inntekt, det må man ha. Sånn fungerer samfunnet.

Endret 26. august 2012 av Caramela

[AnonymBruker]

Bah, hva er vitsen egentlig? De fleste vet jo hva som skjer når en kvinne ikke syntes mannen sin gjør det bra nok. Det er mulig han sliter og han bør få hjelp, men hva skjer når han først får en jobb mon tro?

Da mener du vel at det han gjør ikke er bra nok, at han ikke tjener nok penger i jobben han har fått seg eller ikke kan få en bra nok karriere.

nei absolutt ikke. Alt jeg vil er at han får seg en jobb. Da er jeg fornøyd. Jeg er ikke opptatt av hva folk jobber med og hvor mye de tjener, det bryr meg midt i ræva rett og slett.

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b

[Capt. Obvious]

nei absolutt ikke. Alt jeg vil er at han får seg en jobb. Da er jeg fornøyd. Jeg er ikke opptatt av hva folk jobber med og hvor mye de tjener, det bryr meg midt i ræva rett og slett.

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b

Da hjelper du han uten å lete etter unnskyldninger for å gjøre det slutt.

[Caramela]

Da hjelper du han uten å lete etter unnskyldninger for å gjøre det slutt.

Hvordan hjelpe noen som ikke vil hjelpes, egentlig?

[Capt. Obvious]

Hvordan hjelpe noen som ikke vil hjelpes, egentlig?

For noen er det å være arbeidsledig katastrofalt, og da hjelper det ikke å mase og fordømme, men man må prøve en annen innfallsvinkel dersom man ønsker å være i forholdet.

[AnonymBruker]

som sagt, i dette tilfelle er det ikke noe depresjon eller noe sånt med i bildet. Så for han er det å være arbeidsledig ikke katastrofalt. Jeg maser ikke hele tiden, har ofte gått lang tid mellom jeg har nevnt noe, men ingenting har skjedd... Hvis han ikke hadde fått penger av nav hadde saken vært en annen forhåpentligvis, men nå tenker han vel at han får de pengene han trenger og ikke gidder å jobbe akkurat nå...

Anonym poster: f1d4673758a7c698b157b3684264330b