Dere monogame: Hvorfor er det så viktig at kjæresten ikke har sex med andre?

[Gjest norah]

Dine fremtidige barn påvirkes av hvem du er. Ditt sexliv er forhåpentlig en viktig del av deg selv.

Det finnes en del mennesker som er schizofrene. Disse kan tenkes å ikke påvirkes av sexlivet sitt.

Ja - de påvirkes av hvem jeg er. Og folk som har et åpent syn kan være mange forskjellige typer mennesker.

Mitt sexliv er mitt. Ikke mine fremtidige barns. De ser hva jeg gjør i jobbsammenheng, fritid og hjemme sammen med dem.

Og jeg tipper jeg har brukt langt mer av mitt liv på saker av viktighet for samfunnet enn du og de fleste andre moralske prinsippryttere har.

Det er hva barn ser - ikke hvorvidt du har en rosa glitterdildo eller SM-utstyr på loftet.

Jeg undrer meg forøvrig litt på hva slags menneske du er da - hva gjør du i ditt liv som påvirker dine barn/andre mennesker mer positivt enn den jevne ikke-monogame person?

Vier du livet ditt til humanitære saker, er du frivillig på fritiden for enslige og trengende, har du søkt deg til Leger Uten Grenser - hva er greia liksom?

Sånn siden seksualmoral henspeiler på øvrige livsvalg og hvem man er som menneske?

[RoH]

Jeg undrer meg forøvrig litt på hva slags menneske du er da - hva gjør du i ditt liv som påvirker dine barn/andre mennesker mer positivt enn den jevne ikke-monogame person?

Vier du livet ditt til humanitære saker, er du frivillig på fritiden for enslige og trengende, har du søkt deg til Leger Uten Grenser - hva er greia liksom?

Sånn siden seksualmoral henspeiler på øvrige livsvalg og hvem man er som menneske?

Jeg ser ikke nødvendigvis romantiseringen og ufarliggjøringen av åpne forhold som noe positivt. Dette bygger på erfaringer fra egne omgangskrets, samt et par krasja forhold som sikkert kunne vært unngått. Utspringet for åpen forhold er etter min mening en videreføring av hippigreiene på 60 tallet. Resultatet er en uhorvelig antall skilsmisser / samlivsbrudd med barn involvert. Hele poenget er at en faktisk kan forsøke å være bevist på de valg en tar. Om du liker SMS, aksepter utroskap, liker åpne forhold, sex med pandabjørner, swingers gjerne for meg, men jeg trenger faktisk ikke å like det.

[Gjest Filleproletiet]

Jeg ser ikke nødvendigvis romantiseringen og ufarliggjøringen av åpne forhold som noe positivt. Dette bygger på erfaringer fra egne omgangskrets, samt et par krasja forhold som sikkert kunne vært unngått. Utspringet for åpen forhold er etter min mening en videreføring av hippigreiene på 60 tallet. Resultatet er en uhorvelig antall skilsmisser / samlivsbrudd med barn involvert. Hele poenget er at en faktisk kan forsøke å være bevist på de valg en tar. Om du liker SMS, aksepter utroskap, liker åpne forhold, sex med pandabjørner, swingers gjerne for meg, men jeg trenger faktisk ikke å like det.

Du nekter jo å forstå at det finnes nyanser, og ikke bare svart og hvitt. I ditt sinn er man enten trofast resten av livet (noe de færreste klarer, spesielt i dagens velg og vrak-samfunn), eller så er man en 60-talls hippie som tror man skal leve i et bigamisamfunn hvor alle bare knuller rundt i lsd-rus.

Sorry mac. Det dette handler om er at noen av oss har et mer realistisk syn på hva som mest sannsynlig vil skje i fremtiden. Vi tar forbehold. Jeg tar forbehold om at jeg kanskje ikke tenner like mye på min kone/samboer om 15-20-30 år. Hvem vet? Kanskje jeg gjør det? Kanskje jeg tenner MER på henne i fremtiden? Poenget er at jeg ikke låser meg fast i moralske dogmer.

Sannsynligheten for at jeg vil ha sex med andre enn min samboer gjennom 7 år er dessuten mikroskopisk. Ikke er jeg på byen, ikke jobber jeg i et sosialt arbeidsmiljø og ikke er jeg en del av en stor vennegjeng osv. Men hva er problemet med at f.eks min samboer/kone kanskje får en flørt, føler litt sommerfugler i magen igjen, gjør noe som er litt tabu og spennende og ja, kanskje har sex med vedkommende? Det unner jeg da henne virkelig. Og hun unner meg det.

Jeg forstår bare ikke dobbelmoralen. Jeg vil tro 99,9% av alle menn og sikkert svært mange kvinner onanerer til bilder av andre kvinner/menn, eller ser pornofilmer. Det betyr at dere begjærer andre enn deres utkårede uansett. Så TANKENE og tenningen på andre ER JO DER. Sånn sett er vi jo like alle sammen. Forskjellen er bare at for de av oss som ikke er fullstendig låst i det kristen-moralske tankemønsteret, og dere, er at sex og fysisk intimitet med andre ikke er det avgjørende om hvorvidt forholdet skal fortsette å eksistere eller ikke.

For meg er det mye mye værre om min kone/samboer inngår et vennskap med noen som er dypere enn hennes vennskap med meg. Det hadde føltes som et mye større svik, og et mye større nederlag. Jeg driter da vel i om hun knuller en fyr som har litt større kuk. Big deal. Men om hun foretrekker å henge med en fyr som hun har mye mer til felles med, det hadde føltes forferdelig.

Så forskjellige er vi vel. For meg er det mentale og menneskelige viktigst, for deg er sex viktigst.

[Gjest Gjest]

Fordi sex, nærhet og intimitet er det vi har sammen som jeg ikke ville delt med noen andre. Mine tanker og følelser kan jeg snakke med venninner om, men den fysiske nærheten har jeg bare med han. For meg er det rett og slett det som skiller en kjæreste/samboer/ektemann fra alle andre.

[Gjest ThaiChi]

Fordi jeg gir hele meg til han, og da forventer jeg det samme tilbake. Hvis ikke, er han ikke min kjæreste. så enkelt er det.

[Gjest Filleproletiet]

Fordi sex, nærhet og intimitet er det vi har sammen som jeg ikke ville delt med noen andre. Mine tanker og følelser kan jeg snakke med venninner om, men den fysiske nærheten har jeg bare med han. For meg er det rett og slett det som skiller en kjæreste/samboer/ektemann fra alle andre.

Sprøtt at folk lever sånn. Ja, jeg er dømmende, men tenk å ikke kunne dele tanker og følelser med den du er GIFT eller samboer med. Så jævla trist og stusselig det må være?

[Capt. Obvious]

Fordi sex for meg er noe man deler med den man er glad i, innenfor forholdets rammer, og det viser at man bryr seg om hverandre. Så får man også mye mer tid sammen hvis den ene eller begge reker rundt og bruker tiden på å også få ligget med andre partnere.

[Gjest norah]

Jeg forstår bare ikke dobbelmoralen. Jeg vil tro 99,9% av alle menn og sikkert svært mange kvinner onanerer til bilder av andre kvinner/menn, eller ser pornofilmer. Det betyr at dere begjærer andre enn deres utkårede uansett. Så TANKENE og tenningen på andre ER JO DER. Sånn sett er vi jo like alle sammen. Forskjellen er bare at for de av oss som ikke er fullstendig låst i det kristen-moralske tankemønsteret, og dere, er at sex og fysisk intimitet med andre ikke er det avgjørende om hvorvidt forholdet skal fortsette å eksistere eller ikke.

Jeg er enig i mye av det du sier - men nå faller du i sort-hvitt fella selv ved å trekke urimelige motsetninger, og i tillegg basere deg på religion og dobbeltmoral.

For det første er det stor forskjell på tanke og handling - og for det andre tror jeg alle som har praktisert åpne vellykkede forhold over tid vil si at det har en påvirkning, og krever mye.

Jeg lever ikke i et åpent forhold, og det handler ingenting om moralske dogmer eller religion. Det handler ikke om moral i det hele tatt for min del, da jeg faktisk tror ikke-monogame forhold kan fungere med endel forbehold.

Det handler jo om noe helt annet for de aller fleste - og dynamikk i parforholdet er en stor del av det for mange.

Det er jo uten tvil mange rent praktiske elementer med ikke-monogame forhold som øker risikobildet - f.eks økt sjanse for uønsket graviditet, sykdommer osv.

Det er helt urimelig av deg å tillegge fantasi samme konsekvens og verdi som faktisk handling.

Når jeg fantaserer om en annen mann/flere menn så skjer handlingen helt isolert - totalt ut av kontekst fra mitt liv øvrig.

Om jeg realiserer de fantasiene så blir for det første selve handlingen annerledes - jeg må forholde meg til den handlingen også etter den har skjedd, jeg har enten styrket eller opprettet en relasjon til vedkommende(i flertall etterhvert), jeg må forholde meg til spørsmål som "hva hvis jeg får følelser, hva hvis h*n får følelser, hva hvis vedkommende bryter "taushetsavtalen", hva hvis jeg blir gravid, hva hvis jeg møter vedkommende tilfeldig på gata med mann&barn og h*n plutselig tar uønsket kontakt og går utover vår avtale, hva hvis jeg eller partner reagerer uventet negativt" etc.

Så: jeg synes du forenkler realiteten litt,og jeg synes du selv går like mye i sorthvittfella som moralistene - som forøvrig ikke er alle monogame.

[Gjest norah]

Sprøtt at folk lever sånn. Ja, jeg er dømmende, men tenk å ikke kunne dele tanker og følelser med den du er GIFT eller samboer med. Så jævla trist og stusselig det må være?

Må man dele ALLE tanker og følelser?

Er ikke det å legge krav og bånd på partneren?