Dere monogame: Hvorfor er det så viktig at kjæresten ikke har sex med andre?

[Gjest Filleproletiet]

Ramla litt ut der Raindrops. Tror du ikke barna dine hadde blitt skadelidende om du jobbet som prostituert?

Hahaha. Så du sammenligner det å kanskje ha sex med noen andre en gang, eller ha en elsker, med å være prostituert. Gratulerer med dagen.

Akuratt som om "vi som er litt mer åpne" ikke er moralske vesner, og som selvfølgelig med en gang vi får barn går rett på byen og knuller på dass med noen fremmede. Jeg tror det og få barn forandrer folks prioriteringer helt uavhengig av om de er for eventuelt sex med andre eller ikke. Latterlig "argument" å trekke inn i diskusjonen.

Endret 27. august 2012 av Filleproletiet

[Gjest Raindrops]

Ramla litt ut der Raindrops. Tror du ikke barna dine hadde blitt skadelidende om du jobbet som prostituert?

Å være prostisuert kan da ikke sammenlignes med å ha et åpent forhold.

Slik jeg har forstått det så har de fleste par som lever i åpne forhold både grenser og regler de forholder seg til. Og man har stort sett ikke sex foran barna uansett. Kanskje de sender ungene på overnatting hos mormor og har en vill orgie i stua, eller kanskje de bare ikke tar med nye partnere hjem i hytt og pine, selv om de ikke bare har sex med hverandre.

Åpne forhold er forøvrig ikke noe for meg, bare så det er sagt. Jeg ser bare ikke hvordan det er til skade for barna. Det er fult mulig og holde de to tingene adskilt.

[AnonymBruker]

Ok, men da er vi enten vidt forskjellige, eller så er jeg i et mye mer meningsfyllt forhold enn deg. Selv om jeg skulle kunne tenke meg å ha sex med andre, så betyr kvinnen i mitt liv mye mer for meg enn som så. Vi deler alt, vi snakker om alt, vi kjenner hverandre ut og inn, vi har samme humor, har vårt interne språk og er rett og slett en perfect match på alt. Om vi ikke lenger skulle være perfect match seksuelt, så driter jeg lang marsj i det. Hun, som menneske, fullstendig uavhengig av sex, er den personen jeg vil dele mine gleder, sorger og hverdag med for resten av livet.

Rent hypotetisk, dersom din mann av en eller annen hypotetisk grunn aldri kunne ha sex igjen, så sier du egentlig at du ville ha dumpet ham. Det synes jeg er trist, og det vitner ikke om ekte kjærlighet. Dersom jeg hadde vært ute av stand til å ha sex, så ville jeg selvsagt tillat min samboer å ha sex med andre, og jeg er 100% sikker på at hun ville fortsatt å leve og bo med meg.

Hvorfor ikke forholde deg til det jeg skriver i stedet for å tillegge meg meninger jeg ikke har? Hvis min mann hadde mistet evnen til å ha sex, hadde jeg overhodet ikke gått fra ham. Jeg hadde heller ikke tatt meg en elsker, for den saks skyld. Jeg er så glad i ham og vi har det så bra sammen at jeg hadde faktisk klart å leve i et forhold uten sex. Det finnes mange måter å være intime på. Hvordan hadde du reagert om dama di ble ute av stand til å ha sex? Hadde du valgt å ta en elskerinne da eller hadde du valgt å leve uten sex?

Jeg skjønner jo at du mener din måte å leve i forhold på (åpent med muligheter for å ha sex med andre) er den ultimate og mest meningsfulle, men det betyr ikke at det som funker for deg passer for alle andre. Hvorfor være så opptatt av å diskutere hva som er mest riktig eller mest meningsfylt, når man heller kan slå seg til ro med at folk er forskjellig? Det finnes jo dem som er polygame i den grad at de ønsker å være i forhold med flere samtidig, og de kan kanskje mene at de har et mer meningsfylt forhold enn deg som bare er åpen for sex med andre uten å åpne hele forholdet for flere.

Anonym poster: e6f53ecd78525d8dd28f7a7c48b2ee8c

[RoH]

Hahaha. Så du sammenligner det å kanskje ha sex med noen andre en gang, eller ha en elsker, med å være prostituert. Gratulerer med dagen.

Akuratt som om "vi som er litt mer åpne" ikke er moralske vesner, og som selvfølgelig med en gang vi får barn går rett på byen og knuller på dass med noen fremmede. Jeg tror det og få barn forandrer folks prioriteringer helt uavhengig av om de er for eventuelt sex med andre eller ikke. Latterlig "argument" å trekke inn i diskusjonen.

Etter min oppfatning er jeg den jeg er på grunnlag av det jeg gjør og tenker. Dvs at for meg påvirker mitt sexliv hvem jeg er. For å anskueliggjøre det trakk jeg frem et eks. hvor sexlivet vil påvirket barna negativt, kunne sikkert trukket frem 100 andre eksempler.

Gitt at jeg lever i et åpen forhold, er det da usannsynlig at barna vil oppdage det? Eks. om jeg har sex med nabokona og gubben hennes dukker opp med balltre fordi hun levde i et åpent forhold, men han var ikke helt klar over det? Eller at det kommer ut på skolen? osv. osv.

Er det umulig at jeg risikerer å bli forelsket i en sexpartner og derfor vil foretrekke denne?

Hva som er latterlige argumenter er vel strengt tatt ikke opp til deg å vurdere for å forsvare din egen holdning.

[RoH]

Å være prostisuert kan da ikke sammenlignes med å ha et åpent forhold.

Slik jeg har forstått det så har de fleste par som lever i åpne forhold både grenser og regler de forholder seg til. Og man har stort sett ikke sex foran barna uansett. Kanskje de sender ungene på overnatting hos mormor og har en vill orgie i stua, eller kanskje de bare ikke tar med nye partnere hjem i hytt og pine, selv om de ikke bare har sex med hverandre.

Åpne forhold er forøvrig ikke noe for meg, bare så det er sagt. Jeg ser bare ikke hvordan det er til skade for barna. Det er fult mulig og holde de to tingene adskilt.

Er forvirret over begrepet åpent forhold. Det virker som om du og en del andre tror at de som lever i åpene forhold har klare definert regler. Eks. all sjekking skjer diskret. Partneren som blir dratt inn har en kone som er klar over dette og aksepterer dette osv. Er det slik? For meg fremstår de som lever i åpne forhold ikke som noen homogen gruppe mennesker, men en gruppe mennesker som ikke liker tanken på et sexliv begrenset til livspartner av en eller annen grunn.

Min påstand om at mitt sexliv påvirker hvem jeg er og derfor også mine barn står nok greit. Eks. med prostitusjon var ikke ment å direkte linkes opp til åpne forhold men var bare for å vise på en enkel måte at sexlivet faktisk påvirker.

[Anglofil]

Fordi vi vil være eksklusive for hverandre. Det er det vi føler er best i vårt forhold rett og slett.

Mvh Yvonne

[Gjest Raindrops]

Er forvirret over begrepet åpent forhold. Det virker som om du og en del andre tror at de som lever i åpene forhold har klare definert regler. Eks. all sjekking skjer diskret. Partneren som blir dratt inn har en kone som er klar over dette og aksepterer dette osv. Er det slik? For meg fremstår de som lever i åpne forhold ikke som noen homogen gruppe mennesker, men en gruppe mennesker som ikke liker tanken på et sexliv begrenset til livspartner av en eller annen grunn.

Det er det inntrykket jeg har fått av de på forumet som lever i åpne forhold, og som har prøvd å forklare hvordan det fungerer for folk som tror de har sex hele tiden med hvem som helst.

Endret 27. august 2012 av Raindrops

[AnonymBruker]

Eks. med prostitusjon var ikke ment å direkte linkes opp til åpne forhold men var bare for å vise på en enkel måte at sexlivet faktisk påvirker.

Forsto med engang hva du mente, og det overrasker meg at folk misforstår og vrir og vender på det man sier. Selvfølgelig sammenlignet du ikke åpne forhold med prostitusjon, men hvordan sexlivet kan påvirke andre deler av livet.

Noen må ha alt inn med teskje.

Anonym poster: 1f530b45436d7118bfeee4ff9f78d9de

[Thought-Fox]

Er forvirret over begrepet åpent forhold. Det virker som om du og en del andre tror at de som lever i åpene forhold har klare definert regler. Eks. all sjekking skjer diskret. Partneren som blir dratt inn har en kone som er klar over dette og aksepterer dette osv. Er det slik? For meg fremstår de som lever i åpne forhold ikke som noen homogen gruppe mennesker, men en gruppe mennesker som ikke liker tanken på et sexliv begrenset til livspartner av en eller annen grunn.

Selvsagt er det ikke slik at alle som lever i åpne forhold har klart definerte regler, men de som lever i langvarige, fungerende åpne forhold har som oftest det. For å få et slikt forhold til å fungere må man være enige om hvilke grenser man ønsker å ha, man må finne ut av hva som eventuelt forårsaker sjalusi og hvordan man kan håndtere dette, og man er nødt til å kommunisere med hverandre. Åpne forhold uten klare grenser har en tendens til å ende dårlig.

[Gjest norah]

Er forvirret over begrepet åpent forhold. Det virker som om du og en del andre tror at de som lever i åpene forhold har klare definert regler. Eks. all sjekking skjer diskret. Partneren som blir dratt inn har en kone som er klar over dette og aksepterer dette osv. Er det slik? For meg fremstår de som lever i åpne forhold ikke som noen homogen gruppe mennesker, men en gruppe mennesker som ikke liker tanken på et sexliv begrenset til livspartner av en eller annen grunn.

Min påstand om at mitt sexliv påvirker hvem jeg er og derfor også mine barn står nok greit. Eks. med prostitusjon var ikke ment å direkte linkes opp til åpne forhold men var bare for å vise på en enkel måte at sexlivet faktisk påvirker.

Hvordan påvirkes mine fremtidige barn av mitt sexliv nå igjen?

Er det slik at de vet hvorvidt mor&far har misjonær eller at de leker rollespill hvor hun er streng lærerinne? Får de traumer om mor og far praktiserer SM-sex - gitt at de aldri ser hva foreldrene gjør?

Hvordan i alle dager får de vite hvorvidt vi sitter hjemme i stua og ser på Skavlan eller er invitert på firkant den fredagen de er på hyttetur med besteforeldre(som forøvrig heller ikke aner noe om den saken)?

Når det er sagt er jeg enda mer overrasket over at så mange her sier de aldri har hatt overhodet lyst til å ha sex med andre når de har vært i forhold.

Seriøst? Fantaserer dere aldri om andre?

Herregud, jeg kan jo få litt lyst på en fyr bare fordi han lukter godt og sier han kan bake god sjokoladekake.

[Yme]

Hvis man bruker prevensjon, er det virkelig så farlig om kjæresten koser seg litt med andre i blant?

Anonym poster: 5046242486c02582a90af6309a95c38f

Det er bare 1 grunn som gjør at jeg ikke liker det... Det er så enkelt som at jeg føler meg helt jævla da. Blir sint og lei meg, så om jeg har en kjæreste som er glad i meg, forventer jeg at hu skal ha nok respekt til å ungå ting hu veit sårer meg.

[AnonymBruker]

Jeg lar ikke enhver idiot kjøre bilen min heller. Er jeg egoistisk da?

Men du lar bilen din ha omgang med en hver idiot i trafikken hver gang du kjører den. :gjeiper:

Anonym poster: 1ade1be384d56b1018c3a2acd53e8354

[Gjest Maria_Marihøne]

Når det er sagt er jeg enda mer overrasket over at så mange her sier de aldri har hatt overhodet lyst til å ha sex med andre når de har vært i forhold.

Seriøst? Fantaserer dere aldri om andre?

Herregud, jeg kan jo få litt lyst på en fyr bare fordi han lukter godt og sier han kan bake god sjokoladekake.

Ikke lyst på i den forstand at jeg noensinne har vurdert åpent forhold i hvert fall. For meg er det ganske lamgt fra å synes at noen er kjekk og til og med fantasere om han til å føle at jeg er låst i forholdet mitt fordi jeg ikke får ha sex med han på ordentlig.

[Gjest Rosemor]

Når det er sagt er jeg enda mer overrasket over at så mange her sier de aldri har hatt overhodet lyst til å ha sex med andre når de har vært i forhold.

Seriøst? Fantaserer dere aldri om andre?

Herregud, jeg kan jo få litt lyst på en fyr bare fordi han lukter godt og sier han kan bake god sjokoladekake.

Som jeg sa er sex og følelser knyttet så nært sammen for min del, at jeg ikke blir seksuelt tiltrukket av noen som jeg ikke har romantiske følelser for.

Jeg kan se at en mann kan ha et tiltalende ytre, jeg kan synes at en mann er hyggelig å være sammen med, men "tenning" på andre har jeg aldri hatt i løpet av disse årene.

Og jeg fantaserer aldri om andre. Når jeg fantaserer er det snakk om hendelser, ikke personer.

Endret 28. august 2012 av Rosemor

[Bachata]

Gadd ikke lese noe mer enn til det som er markert. Det faktum at du sier noe så dumt gjør meg bare oppgitt. Dersom du ikke hadde hatt de erfaringene du har i dag, så hadde du jo selvsagt ikke vært det samme mennesket som du er i dag, men en helt annen. Vi formes av våre erfaringer.

Takk for meg.

Vi formes ja, vi påvirkes og endres på visse områder, men man endrer ikke nødvendigvis hele personligheten pga erfaringer. Eller, JEG gjør ikke. At du kan endre personlighet kun pga ting du opplever, er jo noe som kan stemme for deg, for meg ser jeg altså en rød tråd gjennom hele livet mitt. Jeg har endret emg og utviklet meg, men jeg kjenner fremdeles igjen hvem jeg er.

Akuratt som om "vi som er litt mer åpne" ikke er moralske vesner,

så at du vil kunne ligge rundt er "å være åpen", mens når jeg har ligget med folk før min sambo, så er jeg promiskuøs?

Du er jo kun ute etter å provosere og krangle du. DET gidder jeg ikke bruke tia mi på.

[Gjest Bandit]

Men du lar bilen din ha omgang med en hver idiot i trafikken hver gang du kjører den. :gjeiper:

Anonym poster: 1ade1be384d56b1018c3a2acd53e8354

Nei, ser jeg DEG på veien, styrer jeg glatt unna...

[Gjest Bandit]

Når det er sagt er jeg enda mer overrasket over at så mange her sier de aldri har hatt overhodet lyst til å ha sex med andre når de har vært i forhold.

Seriøst? Fantaserer dere aldri om andre?

Herregud, jeg kan jo få litt lyst på en fyr bare fordi han lukter godt og sier han kan bake god sjokoladekake.

Det er stor forskjell på fantasi og virkelighet. Jeg kan fantasere om andre når jeg er i forhold. Det betyr ikke at jeg vil pule dem av den grunn. Da er det dama mi som får gjennomgå...

[Gjest Cosette]

Hahaha. Så du sammenligner det å kanskje ha sex med noen andre en gang, eller ha en elsker, med å være prostituert. Gratulerer med dagen.

Akuratt som om "vi som er litt mer åpne" ikke er moralske vesner, og som selvfølgelig med en gang vi får barn går rett på byen og knuller på dass med noen fremmede. Jeg tror det og få barn forandrer folks prioriteringer helt uavhengig av om de er for eventuelt sex med andre eller ikke. Latterlig "argument" å trekke inn i diskusjonen.

Jeg er enig i mye av det du har skrevet i denne tråden, dog stiller jeg spørsmål ved det uthevede. Det finnes da ikke noe umoralsk ved å knulle en fremmed på byen, om det er det man skulle ønske å bedrive. Handlingen skader ingen unødvendig, og er således ikke gal i seg selv. For sekulære mennesker er det lite som taler for at det burde eksistere noen seksualmoral som deler seksuell aktivitet opp i "rent" og "skittent", tvert imot er dette også en del av arven vi bærer på fra den religiøse identitet vi har hatt inntil ganske nylig. Den samme arven som ligger til grunn for mye av denne motstanden mot såkalte åpne forhold.

Svaret på hvorfor det monogame forhold fremdeles er foretrukket av så mange, forekommer meg som ganske enkelt. Man er sjalu. Det er vondt å tenke på partneren i armene til noen andre om sex oppleves som "det mest intime to mennesker kan gjøre", en tanke vi er flasket opp på. Har man en forestilling om sex som noe hellig, og forholdssex som noe som selvsagt burde være tilfredsstillende nok om man virkelig elsker noen, er det jo ikke det minste rart at man kjenner seg sveket og utilstrekkelig om det nå skulle vise seg at partneren i realiteten ønsker noe mer.

Selv lider jeg ikke av sjalusi hva sex angår. Sex er ikke det mest intime jeg har med en partner. Sex er godt, og det kan være et uttrykk for intens kjærlighet og ønske om å være sammen, men jeg vet også at det ikke behøver å være det. De sterke kjærlighetsfølelsene og den gjensidige respekten og beundringen man bygger opp med en langvarig partner er for meg langt mer intimt enn hva rent fysiske, spenningsdrevne handlinger noensinne kan bli. Vår sex sammen vil alltid være noe annet enn sexen vi eventuelt har hver for oss med andre partnere, nettopp fordi den er et uttrykk for så mange følelser, ikke bare spenning og begjær. Vårt felles sexliv er fremdeles noe eget.

Og så er jeg komfortabel i min egen kropp og mitt eget sinn. Jeg vet jeg er attråverdig, interessant og verdt å være sammen med. Jeg vet en eventuell partner er heldig som har meg. Da føles det ikke så farlig om han også kan tenne på andre kvinners kropper og sinn iblant. Det truer meg jo ikke, det reduserer ikke min egen verdi. Jeg tror selvfølelse har mye å si i dette spørsmålet.

[Gjest Maneater]

Jeg er enig i mye av det du har skrevet i denne tråden, dog stiller jeg spørsmål ved det uthevede. Det finnes da ikke noe umoralsk ved å knulle en fremmed på byen, om det er det man skulle ønske å bedrive. Handlingen skader ingen unødvendig, og er således ikke gal i seg selv. For sekulære mennesker er det lite som taler for at det burde eksistere noen seksualmoral som deler seksuell aktivitet opp i "rent" og "skittent", tvert imot er dette også en del av arven vi bærer på fra den religiøse identitet vi har hatt inntil ganske nylig. Den samme arven som ligger til grunn for mye av denne motstanden mot såkalte åpne forhold.

Svaret på hvorfor det monogame forhold fremdeles er foretrukket av så mange, forekommer meg som ganske enkelt. Man er sjalu. Det er vondt å tenke på partneren i armene til noen andre om sex oppleves som "det mest intime to mennesker kan gjøre", en tanke vi er flasket opp på. Har man en forestilling om sex som noe hellig, og forholdssex som noe som selvsagt burde være tilfredsstillende nok om man virkelig elsker noen, er det jo ikke det minste rart at man kjenner seg sveket og utilstrekkelig om det nå skulle vise seg at partneren i realiteten ønsker noe mer.

Selv lider jeg ikke av sjalusi hva sex angår. Sex er ikke det mest intime jeg har med en partner. Sex er godt, og det kan være et uttrykk for intens kjærlighet og ønske om å være sammen, men jeg vet også at det ikke behøver å være det. De sterke kjærlighetsfølelsene og den gjensidige respekten og beundringen man bygger opp med en langvarig partner er for meg langt mer intimt enn hva rent fysiske, spenningsdrevne handlinger noensinne kan bli. Vår sex sammen vil alltid være noe annet enn sexen vi eventuelt har hver for oss med andre partnere, nettopp fordi den er et uttrykk for så mange følelser, ikke bare spenning og begjær. Vårt felles sexliv er fremdeles noe eget.

Og så er jeg komfortabel i min egen kropp og mitt eget sinn. Jeg vet jeg er attråverdig, interessant og verdt å være sammen med. Jeg vet en eventuell partner er heldig som har meg. Da føles det ikke så farlig om han også kan tenne på andre kvinners kropper og sinn iblant. Det truer meg jo ikke, det reduserer ikke min egen verdi. Jeg tror selvfølelse har mye å si i dette spørsmålet.

Ikke umoralsk å knulle tilfeldige folk på byen?

Det du mener er vel at du ikke har moral. Kom ikke her og påstå at det er moralsk!

Jeg påstår ikke at jeg selv er moralsk på alle mulige måter i mitt liv heller for den saks skyld.

Dersom man trekker inn bibelen, som sikkert er alldeles uhørt i dagens egosamfunn så kommer vel det til og med om man er singel under dødssynden umoral og hor faktisk. (Husker ikke helt hva ordlyden i skriften er.)

[Suzy]

Ikke umoralsk å knulle tilfeldige folk på byen?

Det du mener er vel at du ikke har moral. Kom ikke her og påstå at det er moralsk!

Jeg påstår ikke at jeg selv er moralsk på alle mulige måter i mitt liv heller for den saks skyld.

Dersom man trekker inn bibelen, som sikkert er alldeles uhørt i dagens egosamfunn så kommer vel det til og med om man er singel under dødssynden umoral og hor faktisk. (Husker ikke helt hva ordlyden i skriften er.)

Om begge parter er single, i lovlig alder og samtykkende, så har jeg vondt for å se umoralen Maneater. Hvorfor er det umoralsk å ha samtykkende sex?