Venn med sosial angst? HJELP!

[Syns]

Har en venn som jeg vet har vært mye deprimert og nede til tider. Vet ikke så mye om fortiden, men han droppet i hvert fall ut fra skolen og gikk i et år mest alene og jobbet litt. Virket som han var mest alene det året og stengte seg selv inne... Men vi ble bedre kjent og introduserte han til nye mennesker, så nå er vi gode venner og han har nok av venner han kan være med! men i det siste har han trukket seg helt unna.. Han unngår det meste som gjelder sosiale sammenkomster, og har meldt seg ut av russebuss osv. Har prøvd å få kontakt med han, invitert han med på kino og andre ting men han svarer ikke:( vet selv hvordan det er å være nedfor og vet ikke hva som skjer hjemme hos han. Men det jeg lurer på er om noen har noen råd? Vurderer å komme på døra hans og kreve å få komme inn, men vet ikke om det kanskje er litt for i overkant? Han trenger i hvert fall hjelp tror jeg, og en liten dytt som kan få han på rett kjør igjen..

[Syns]

Ble litt rotete..men er desperat etter svar!!

[flue]

Jeg foreslår at du dukker opp på døra hans med en pose smågodt og en film, er veldig glad, og later som du ikke har tenkt over at han har vært asosial en periode. Jeg tror han trenger at ikke alle fokuserer på det han ikke er med på, men heller noe han kan være med på! Dere trenger ikke prate så mye, bare vær hos ham, se en film, og dra hjem igjen. Tror han kunne satt pris på det! Kanskje spesielt mye om du ikke er så lenge, så han vet at det ikke trenger å være et dagsprosjekt hver gang han skal være sosial. Lykke til!

[Syns]

Jeg foreslår at du dukker opp på døra hans med en pose smågodt og en film, er veldig glad, og later som du ikke har tenkt over at han har vært asosial en periode. Jeg tror han trenger at ikke alle fokuserer på det han ikke er med på, men heller noe han kan være med på! Dere trenger ikke prate så mye, bare vær hos ham, se en film, og dra hjem igjen. Tror han kunne satt pris på det! Kanskje spesielt mye om du ikke er så lenge, så han vet at det ikke trenger å være et dagsprosjekt hver gang han skal være sosial. Lykke til!

Takk for svar! Er bare så redd for å komme busende inn og for å være en "plage" for han da.. Kan jo være han overhodet ikke ønsker kontakt..? :S

[Krakonosj]

Jeg er selv av den mer usosiale sorten, ikke fordi jeg sliter eller noe sånn, men fordi jeg stort sett trives best i mitt eget selskap. Da kan det være plagsomt med folk som absolutt skal komme på uanmeldt besøk eller på ymse måter skal "bekymre seg" over meg og tvinge meg til å dikte opp unnskyldninger for å få være aleine.

Skjønner godt at du bryr deg om en person du anser som din venn og det er helt greit å spørre ham rett ut om de tinga du lurer på, men ikke innvader privatlivet hans fordi du "tror" at han sliter.

Dette hadde ikke jeg satt særlig pris på:

Jeg foreslår at du dukker opp på døra hans med en pose smågodt og en film, er veldig glad, og later som du ikke har tenkt over at han har vært asosial en periode. Jeg tror han trenger at ikke alle fokuserer på det han ikke er med på, men heller noe han kan være med på! Dere trenger ikke prate så mye, bare vær hos ham, se en film, og dra hjem igjen. Tror han kunne satt pris på det! Kanskje spesielt mye om du ikke er så lenge, så han vet at det ikke trenger å være et dagsprosjekt hver gang han skal være sosial. Lykke til!

Er som sagt ikke noe glad i uanmeldt besøk og når det i tillegg er med sånne "gode hensikter" føler en seg også som en utakknemlig jævel. Tap-tap situasjon for min del, med andre ord.

Endret 24. august 2012 av Krakonosj

[Gjest BM2]

Jeg er også asosial. I skrivende stund hører jeg musikk fra det fjerne der en gjeng fester. Det er for så vidt forventet at også jeg er der, men jeg føler ikke for det. Ikke fordi jeg har noe imot de folkene som er der, men fordi jeg føler meg totalt malplasert. Jeg har lite og ingenting felles med dem. Samtidig som jeg alltid føler meg som en sær raring totalt uten noe felles med den jevne borger. Jeg føler meg alltid som han plagsomme totalt blottet for sosial intelligens. Han rare som en åprater med fordi en synes synd på vedkommende. Han rare som en er grei med, men som en innerst inne håper snart fordufter slik at en slipper å kaste bort verdifull sosial morro på han raringen.

Kanskje din kompis har det på samme vis?

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at du dukker opp på døra hans med en pose smågodt og en film, er veldig glad, og later som du ikke har tenkt over at han har vært asosial en periode. Jeg tror han trenger at ikke alle fokuserer på det han ikke er med på, men heller noe han kan være med på! Dere trenger ikke prate så mye, bare vær hos ham, se en film, og dra hjem igjen. Tror han kunne satt pris på det! Kanskje spesielt mye om du ikke er så lenge, så han vet at det ikke trenger å være et dagsprosjekt hver gang han skal være sosial. Lykke til!

Og lett antrukket med dyp utinging... Og et smil om munnen... Det vil han like... (ta med ting i vesken...)

Anonym poster: c0f918d280ffc01bdaf05816573df709

[kristian82]

Jeg foreslår at du dukker opp på døra hans med en pose smågodt og en film, er veldig glad, og later som du ikke har tenkt over at han har vært asosial en periode. Jeg tror han trenger at ikke alle fokuserer på det han ikke er med på, men heller noe han kan være med på! Dere trenger ikke prate så mye, bare vær hos ham, se en film, og dra hjem igjen. Tror han kunne satt pris på det! Kanskje spesielt mye om du ikke er så lenge, så han vet at det ikke trenger å være et dagsprosjekt hver gang han skal være sosial. Lykke til!

Bra tips

Forøvrig flott at du bryr deg TS

[AnonymBruker]

Noen vil nok føle seg ukomfortable om du kommer uanmeldt på besøk, men du kan jo stikke innom med noe snop eller en annen oppmuntring og ikke invitere deg selv inn. Dersom det passer med besøk spør han nok om du vil komme inn, men dersom han ikke er i form til det har du kanskje gledet han litt likevel.

"Sometimes you put walls up, not to keep people out, but to see who cares enough to break them down." Ikke alle utestenger seg fordi de vil være i fred.

Anonym poster: 657df59ab44bd701b8d093559311ca88

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at du dukker opp på døra hans med en pose smågodt og en film, er veldig glad, og later som du ikke har tenkt over at han har vært asosial en periode. Jeg tror han trenger at ikke alle fokuserer på det han ikke er med på, men heller noe han kan være med på! Dere trenger ikke prate så mye, bare vær hos ham, se en film, og dra hjem igjen. Tror han kunne satt pris på det! Kanskje spesielt mye om du ikke er så lenge, så han vet at det ikke trenger å være et dagsprosjekt hver gang han skal være sosial. Lykke til!

Det å møte opp på døra til en som har sosial angst er ikke nødvendigvis en god ide. Selv åpner jeg ikke døra om jeg ikke vet jeg venter besøk. Innimellom er jeg inne i dårlige perioder hvor jeg rett og slett ikke vil møte noen heller. Og i de dårlige periodene ser det ikke akkurat bra ut i leiligheten min heller. Jeg orker rett og slett ikke å gjøre noe overhodet. Bare det å klare å stå opp og å møte på jobb tar all min mentale styrke i de dårlige periodene. Så det å slippe noen inn her hadde vært hundre prosent uaktuelt uansett hvem det var.

Det er jo veldig individuelt, men du bør være sikker på at dette er noe han vil sette pris på før du evt. møter opp uanmeldt. Nå ser jeg jo selvsagt at dette kan være vanskelig å ikke møte uanmeldt siden han tydeligvis også unngår å svare på meldinger og lignende, så det er jo en avgjørelse du må ta selv. Om du virkelig er redd for ham på noen måte så kan du jo selvsagt møte opp på døra uansett, men jeg ville ikke, ut i fra min egen erfaring med meg selv, forvente noe.

Men hvem vet, kanskje han er en person som hadde satt pris på det? Jeg hadde og satt pris på det selv om jeg kanskje ikke nødvendigvis hadde virket som om jeg var det.

Anonym poster: a2a5f7d3b24435c96193cfee6cfa6314