Gå til innhold

Sove med kjæresten


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Noen flere her inne som har opplevd å være i forhold med en som ikke klarer sove sammen med andre?

Jeg er sammen med en som enten drar hjem midt på natta, legger seg på sofaen eller ender med siste bussen hjem. Det plager meg mer og mer, noe av det koselige med å ha kjæreste er jo å sovne/våkne sammen. Har vel skjedd en gang i løpet av et halvt år (slokna i fylla) Prøver ikke å gjøre noe for å klare det heller.

Føles rart å legge seg alene mens kjæresten ligger i stua, nesten som å ha en venn på overnatting... Vet ikke helt hva jeg skal si og gjøre. Kreve at H*n skal ligge våken hele natta ved siden av meg? Gjøre det slutt? Begynner virkelig å bli et problem for meg... Bagatell?

Anonym poster: 5e79c4a02720fabada462da08ddaeea5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg bruker lang tid på å venne meg til å sove hos kjærester og det er ganske frustrerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du klarer det til slutt? Evt. hvordan tilvenner du deg det, og hvor lang tid tar det?

Jeg bare ser for meg fremtiden med kjæresten min. Om vi skal på ferie må vi bestille ekstraseng, om vi skal besøke familien må de ha flere senger tilgjengelig. Om vi skal flytte sammen så må vi ha hvert vårt soverom, evt. køyeseng eller ekstraseng i stua...

Ikke særlig gøy når kjæresten ikke prøver engang etter så lang tid sammen!

TS

Anonym poster: 5e79c4a02720fabada462da08ddaeea5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg greier ikke å sove i samme rom med andre. Jeg sliter med søvn selv når jeg er alene, og jeg kan rett og slett ikke sette helsa på spill bare for å sove i samme rom som andre (ja, det er faktisk så ille! 2 senger er ikke nok, her snakker vi eget rom). Heldigvis plager ikke det partnern min. Sikkert delvis fordi jeg ikke legger meg/står opp til fast tid, som regel våkner og står opp flere ganger i løpet av natten, ligger og vrir til jeg finner den perfekte stillingen, osv. Best for oss begge å sove separat.

Hadde dette vært for mye for min partner å akseptere, så hadde jeg måtte avslutte forholdet uansett om absolutt alt det andre er helt perfekt. Det store spørmålet er vel hvor viktig det er for deg, og om det for h*n bare er en tilvenningsak eller noe h*n ikke kan gjøre noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke han legge seg først, f.eks hjemme hos han, å han sovner før deg så legger du deg når han har sovna? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Vet egentlig ikke hvor stort problem dette er for kjæresten, om det er noe som kan tilvennes eller ikke. Kan virke som det er liten lyst til å i det hele tatt prøve, men så har heller ikke jeg sagt ifra at det plager meg mye.

Trodde dette var noe jeg kunne akseptere, men jeg tror kanskje ikke det er det likevel. Er jo sårende, jeg ender med å ta det personlig. Er det ikke noe han har lyst til, å sove med meg. Er det ikke koselig å kunne det. Føler det blir noe som mangler.

Vi har prøvd han h*n legger seg før meg, men ender med at h*n likevel våkner og går ut og legger seg på sofaen... så det er tydeligvis ikke noe som fungerer.

Har en venninne som slet med det samme med sin kjæreste, men som pressa seg selv. Ble noen netter med lite søvn i starten, men etterhvert ble det bedre og hun klarte å sove godt med kjæresten. Har et lite håp om at det kunne bli sånn her og... Men da må man jo i alle fall prøve.

TS

Anonym poster: 5e79c4a02720fabada462da08ddaeea5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

ikke noe koselig nei.. men jeg forstår han faktisk viss han sliter med søvnen. Det gjør jeg og. Viss jeg skal sove sammen med andre eller sove et annet sted enn hjemme hos meg selv må jeg ta en sovetablett, for ellers ligger jeg bare våken hele natten.. Det tenker jeg går bra en sjelden gang, men vil ikke ta sovepiller jevnlig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt lik, og kjæresten min aksepterer det.

I starten var det omtrent helt umulig å sovne med kjæresten ved siden av meg. Da var det ikke snakk om noen søvnløse netter. Det er ikke bare å prøve. Jeg turte ikke si ifra i starten av forholdet, og jeg gikk rundt med hodepine og puffete øyne.

Nå sovner jeg iblant, mye oftere enn før, men det går rett og slett ikke hvis jeg har sovet dårlig eller føler meg i dårlig form, så da blir det til at han/jeg tar siste buss hjem eller sover på sofaen. Jeg syns det aller hyggeligste er å ha kjæresten min der så jeg kan snike inn til han på morgenkvisten. At vi ikke sover sammen alltid er ikke farlig for vår del - jeg kunne ikke vært sammen med noen som krevde at jeg lå i senga og ødela nattesøvnen min :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke noe med deg og gjøre, det er jeg ganske så sikker på. Gjest 4 her, og jeg klarer ikke å sove i samme rom som en hund eller katt engang. Jeg skjønner godt at kjæresten din ikke ser villig ut til å prøve. Alle som sliter med søvnen vet at det blir som tortur å bare ligge der en hel natt å prøve og sove når det ikke fungerer, spesielt hvis det er noen andre i rommet du er redd for å forstyrre.

Som du ser er ikke dette en helt uvanlig problemstillig heller, men hvis du har et så sterkt behov for å sove i samme rom/seng som kjæresten og han ikke kan, så er det veldig lite å gjøre med saken. Du kan jo snakke med han om det og høre hva han sier. Kanskje det blir lettere å godta hvis du får høre det fra han, eller kanskje dere kan prøve å gjøre noe med det hvis han ser seg villig til å prøve. Da anbefaler jeg i såfall å bruke helgene til testing sånn at h*n får mulighet til å ta seg inn igjen etter søvnmangelen før h*n skal på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke an å prøve å sove med hverandre i helgene i alle fall? Da slipper han som sliter med å få sove med andre å stresse fordi han skal tidlig opp, og det er heller ikke noe farlig om han vrir seg og vekker deg.

Han er ikke sånn mann som slokner etter sex da? For da er det jo bare å lure ham til sex på soverommet hver kveld sånn rundt 23.00. :lur:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er forskjellige. Personlig hadde jeg aldri giddet å være sammen med noen som ikke vil, eller som jeg ikke ville, ha hudkontakt med nå og da gjennom natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke kunnet være sammen med en som ikke ville kose litt om natten, men folk er jo forskjellige.

Jeg ville ikke ligget ved siden av en mann som virkelig ikke ville, det hadde blitt vel kleint.

Kan jo ikke tvinge mannen til å like det heller, så da må du finne ut om dette er noe du kan leve med eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette er vel alle typiske eksempler på at folk har tilvent seg for dårlige søvnvaner. Utrolig mange må ha musikk på, lyset av, folk unna eller helt tyst for å få sove. Eg grunn til at barn bør vennes til å sove i et hus med bråk i.

Problemet kan taes tak i som vanlig søvnløshet. En legger seg til vanlig tid. Får en ikke sove så står en opp igjen. Når en blir trøtt legger en seg igjen. Osv. Regelen er at en sover bare i senga, bare om natta og aldri utover morgenen. Sovner en kl 5 så står en opp 8. Før eller siden vil mangelen på søvn slå inn og uvanen er brutt. Småsoving, middagslurer, tabeletter og slikt må kuttes helt ut. Det er slett ikke skadelig å ikke sove en natt eller to.

Anonym poster: b87039bf8bdfe1f9af0880cbf4d1a770

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen!

Sliter selv med søvnproblemer, er av den typen som ikke sovner før langt på natt. Vurderer faktisk selv medisiner for å få sove ( men det er jo en annen sak) Så vet godt hvordan det er å ligge å vri seg, stå opp tidlig og være stuptrøtt osv.

Likevel har det ikke noe å si for søvnen om jeg sover alene eller med en annen, sover nesten bedre tror jeg. Kanskje fordi jeg da må ta hensyn, så er det små sjanser for at kjæresten vekker meg... Vanskelig å skjønne dette problemet.

Synes bare det er så koselig å ligge å småprate og kose litt før man sovner og når man våkner. Men er såpass glad i kjæresten at jeg tror ikke jeg vil la dette ødelegge for oss, får gi han tid eller evt, finne meg i at det er sånn det blir for alltid.

Hjelper heller ikke om det er helg, ender som regel opp på sofaen da, og drar hjem i ukedagene. Tror det er best jeg prøver å ta det opp ja, høre hva han tenker om det, om det er noe som kan løses eller ikke. Da får jeg i det minste slått meg til ro med hvordan det er.

Anonym poster: 5e79c4a02720fabada462da08ddaeea5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...