Klaging og syting OG kjefting...

[Gjest Lullia]

Har begynt å lurt på om det er jeg som er blitt for skjør eller om typen burde gå å ta seg en bolle...Han har i alle år vært den av oss som klager når han føler han må,uansett hva. Det har bare ikke vært så masse før. De siste månedene har jeg merket på meg selv at jeg gruer meg til han skal komme hjem etter å ha vært borte 4 uker i slengen( turnus,offshore). For jeg begynner å føle meg som et...ja hva skal jeg si..mobbeoffer?? Han klager og kjefter for den minste ting,og stiller seg helt uforstående til det de gangene jeg har sagt ifra om hva jeg syns om det. Da kommer "ååh ja stakkars deg,jeg er skikkelig grusom..!". Han mener jeg må tåle at han sier ifra om ting. Klart det,jeg har tålt det i mange år sånnsett.

Han kom hjem for en uke siden,og allerede første dagen han var hjemme gikk han rundt i huset og "leita" etter ting han kunne klage på. Virka sånn. Passer på å fortelle meg hva som burde vært gjort, kryssforhør ang hvorfor jeg ikke har gjort de og de tingene osv...det har vært sånn i mange år,men aldri så ille! For de siste månedene har det tatt heeelt av. Ikke hører jeg noe om de tingene jeg faktisk GJØR. Det er vel derfor jeg føler meg som en utillstrekkelig hotellansatt...Alt jeg gjør er en selvfølge,og at det jeg ikke gjør burde jeg ha gjort igår.

Har sluttet helt å prøve å forklare han ting også. Han får det til å virke som at jeg er en sånn som sluntrer unna og heller serverer en dårlig unskyldning..alt er liksom svart hvitt,det finnes ingen god grunn til at jeg ikke fikk kjøpt han øl som sto klart i kjøleskapet når han kom hjem - bortsett fra at jeg ikke har sertifikatet,og butikken er en halvtimers gåtur unna...det værste er alle småtingene - bagatellene som han MÅ klage på. Det forsurer hele dagen min.

Er det noen som har det på samme viset? Noen som har tips?

[AnonymBruker]

Tips? Neste gang han er offshore så pakker du sakene dine og stikker. Hvorfor gidder du å være sammen med en sånn fyr? Tragisk!

Anonym poster: d2e2f5ddfa9258561847ff42081586a4

[Gjest Lullia]

Vel,jeg tenker at dette må kunne løses på en annen måte...fortsetter det i det langsommelige,så må jeg vel etterhvert vurdere å stikke,men foreløpig er jo det den enkleste utveien..vi har mange år bak oss,og jeg er jo glad i ham... Jeg ønsker jo å få han til å forstå problemet. Jeg vet ikke om han noen gang vil skjønne det,for det er nesten som om han gjør seg dommere enn han er,mest fordi han ikke vil innse at han kan være fryktelig ufin mange ganger..

[Bakasura]

Jeg hadde noen lunde det samme problemet. Vel, ikke akkurat - kjæresten min blir egentlig ikke sur på meg, men det går utover meg. Synes det er forferdelig ubehagelig og som regel bare ignorerer jeg han fordi jeg vet at han egentlig ikke er sur på meg. Nå i det siste har jeg begynt å sette han skikkelig på plass. Fortalt han akkurat hva jeg mener om hans oppførsel; at det er ikke rett at han skal ta ut sin frustrasjon på meg.

Du må nesten prøve å få han til å innse hvor dumt, barnslig og urimelig han oppfører seg. Si rett ut hva du mener uten å bli usakelig slik at det blir krangel.

[Gjest Doh]

Hadde det vært en mulighet for å dra på samlivskurs eller noe? For å lære og snakke sammen på en bedre måte.